Norge ut av FNs sikkerhetsråd – etter «historisk vanskelige» år

­Norge avslutter nå sine to år i FNs sikkerhetsråd. Der har norske diplomater sittet side om side med Russland – mens stormakten forberedte og gjennomførte sitt brutale angrep på Ukraina.

Angrepet er et soleklart brudd på FN-pakten – som Russland selv skal være med å håndheve i Sikkerhetsrådet.

– FN er et veldig godt eksempel på at vi må forholde oss til verden sånn som den er, og ikke sånn vi ønsker at den skal være. Men det er ikke sånn at vi hadde etablert FN med de vetomaktene, hvis vi hadde etablert FN nå, sier Huitfeldt til NTB.

Ingen sanksjoner

Utenriksministeren bruker en gnistrende klar førjulsmorgen til å oppsummere Norges to år i «verdens viktigste rom» – sikkerhetsrådssalen i FNs hovedkvarter i New York – for et knippe pressefolk.

Samme morgen sendte Russland en ny bølge av raketter mot ukrainske byer og slo ut både strøm og vann. Nok en krigsforbrytelse – uten at Russland vil bli møtt med FN-sanksjoner.

Sikkerhetsrådet har diskutert Ukraina en rekke ganger.

– Vi har følt et spesielt ansvar for å sette Ukraina-spørsmålet på dagsordenen, selv om vi ikke kunne fatte noen resolusjoner på grunn av Russlands veto, sier Huitfeldt.

Ukraina og Russland møtes

Ukrainas ambassadør har vært invitert til møter, og president Volodymyr Zelenskyj har også talt til rådet, påpeker Huitfeldt. Da har Russlands ambassadør Vasilij Nebenzia vært til stede.

Ettersom Sikkerhetsrådet ikke kunne fatte noe vedtak, ble spørsmålet om fordømmelse av Russland sendt videre til FNs hovedforsamling. Det er nytt og noe av det viktigste rådet har fått til når det gjelder Ukraina, mener Niels Nagelhus Schia. Han leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Det presset alle land i verden til å ta stilling til krigen og offentliggjøre sin holdning til den. 141 land stemte for fordømmelse, mens fire land støttet Russland. Det viser hvor alene Russland står, sier Schia.

Kjøreregler

Norge brukte 34 millioner kroner på kampen for å sikre seg en av de ti plassene i FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022.

En grunntanke er at lille Norge trenger at verdens land samarbeider og følger et sett med kjøreregler, som at grenser respekteres. Derfor ansees det som viktig at Norge engasjerer seg i FN.

Med FN-ambassadør Mona Juul ved roret har norske diplomater forsøkt å navigere gjennom vanskelige saker som Talibans maktovertakelse i Afghanistan og ikke minst Ukraina-krigen.

Ved nyttår overtar Sveits og Malta plassene til Norge og Irland i Sikkerhetsrådet. Rådet har ti roterende medlemmer i tillegg til de fem stormaktene, som har vetorett i alle saker – også i spørsmålet om hvem som skal sitte der.

Historisk vanskelig tid

De to siste årene har vært historisk vanskelige for rådet, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina og Russlands rolle som vetomakt, mener Schia.

Men rådet har likevel en viktig rolle å spille:

– Jeg syns det er for lett å si at Sikkerhetsrådet mislyktes i Ukraina. Akkurat nå er rådet det eneste stedet der stormaktene snakker sammen om krigen. Alle møtene er åpne og kringkastes. Det er en møteplass, sier han.

Nupi-forskeren påpeker også FNs rolle i få på plass avtalen som åpnet for å eksportere korn fra Ukraina.

Også andre oppgaver ruller og går. Fredsoperasjoner og humanitære oppdrag skal få sine mandater.

– Det har stor betydning for mange mennesker i andre deler av verden, påpeker Schia.

Rettigheter og humanitær hjelp

På spørsmål om hva det har betydd for verden at Norge har sittet i rådet, viser Huitfeldt til sakene Norge har vært opptatt av: Menneskerettigheter, kvinners rettigheter og at humanitær hjelp fordeles ved hjelp av organisasjoner – ikke gjennom autoritære regimer.

Et halvår før krigen i Ukraina var verdens øyne rettet mot Afghanistan. Da USA trakk seg ut etter to tiår, grep Taliban makten i Kabul. I løpet av noen måneder kollapset økonomien, kvinner ble fratatt muligheter til utdanning og jobb, og en humanitær krise ble enda verre.

Mens Norge har sittet i Sikkerhetsrådet har også militærjuntaen i Myanmar strammet grepet om makten på brutalt vis. Heller ikke i konflikten i Tigray i Etiopia klarte Sikkerhetsrådet å håndtere.