Norge er annerledeslandet også når det handler om sykefravær

Ledere må lede: De må prioritere arbeidsoppgavene for de ansatte når det er høyt arbeidspress eller rollekonflikter. Rollekonflikter øker risiko for sykefravær, depresjon, hodeverk og nakkesmerter, mener Stein Knardahl, professor emeritus ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Flere har påstått at det ikke er tilstrekkelige insentiver for å jobbe i Norge da man får 100 prosent sykelønn i opptil et år uansett sykdom.

• LES OGSÅ: Slik følger du opp sykmeldte ansatte

Enkelte samfunnsøkonomer har ment at det heller ikke er tilstrekkelig insentiv for arbeidsgivere å sørge for et godt arbeidsmiljø og tilrettelegging for den sykemeldte da staten likevel tar regninga etter 16 dager sykefravær.

Det er flere særnorskheter ved sykefraværet.

– I Norge har det blitt vanlig at sykemelding blir brukt som tiltak for folk som er i krise. Det kan for eksempel være snakk om en skilsmisse eller død i nær familie. Fastlege finner i samråd med pasienten at vedkommende trenger sykemelding i noen dager eller uker for å komme seg.

• Les også: Sveinung Rotevatn: – Det er ikke sterke nok økonomiske insentiv for å få ned sykefraværet

– Folketrygdloven (§8-4) sier at «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger». Altså har man en praksis som er i strid med loven, forklarer Knardahl.

• LES OGSÅ: 20 år med IA-avtaler: Sykefravær er ikke lenger en privatsak

– Men det er jo fastlegen som kjenner pasientens situasjon og som best kan vurdere hva som er best på lang sikt for pasienten. Argumentet er altså at en pause fra jobben i noen dager eller uker vil gjøre at vedkommende på sikt klarer seg. For å rydde opp i uklar praksis og sørge for riktigere kommunikasjon til pasientene, har det vært foreslått at man skal innføre «velferdsmelding» for slike sosiale fraværsperioder.

Ubetalte regninger

Professor Stein Knardahl ved Stami.

Foto

Privat.

Det har vært argumentert for at man skal redusere prosentandelen av lønn som blir utbetalt ved sykemelding. Knardahl peker på konsekvenser av stort inntektstap ved sykdom. Ved sykefravær over tid kan privatøkonomien kollapse helt hvis sykepengene er mye lavere enn inntekten. Dermed kan problemene blir helt uoverstigelige, mener han.

– Hvis man skal redusere inntekten ved sykemelding, kan man ikke redusere prosentandelen mye.

– Hva med de som konsekvent tar ut sykemelding ofte i løpet av flere år?

– Det finnes noen få som er sykemeldt lenge, og jobber det de må for at de skal kunne fortsette å ta ut sykmelding med full lønn og slik unngå uførepensjon. Det er et problem som har med de individene å gjøre. Hvis man spør denne lille gruppen med sykemeldte, sier de at de skulle ønske at de kunne arbeide, men det går ikke an.

I slike tilfeller mener professoren at man må se på de biopsykososiale mekanismene som gjør at vedkommende er helt overbevist om at de ikke kan jobbe eller mangler toleranse til å presse seg selv til å jobbe.

– Man må behandle den psykofysiologiske tilstanden. Dette kan være pasienter som har det fryktelig vondt, som ikke orker å være aktive og som er deprimerte. Det handler ikke om mennesker som ikke har noen plager eller problemer. Inaktivitet er farlig, og noen pasienter med store plager er kommet inn i et tankemønster eller atferdsmønster av inaktivitet som gjør at de får veldig vondt når de prøver å være i aktivitet.

Knardahl forklarer at en del kroniske smertetilstander er vanskelige å behandle fordi man ikke finner noe objektivt galt med vedkommende og fordi smerter og inaktivitet blir en ond sirkel.

– Normalpsykologiske mekanismer kan bidra til å vedlikeholde og forsterke symptomer og smerter. Noen har en sykdom i bunn som egentlig er forenlig med å kunne arbeide, men nocebo-mekanismer, verstefallstenkning, forventninger og læring har ført til at pasienten har utviklet ikke-bevisste grenser som gjør at det ikke går an å jobbe.

Dette er ifølge Knardahl ikke et teknisk sykefraværsproblem, det et biopsykososialt behandlingsproblem.

– Noen burde kanskje komme over på uførepensjon, men mange kunne nok arbeide, men da må man kunne snu måten disse menneskene opplever seg selv på. Å få mestringsopplevelser kan være et bidrag i dette.

Må lære mer om psykiske vansker

Professoren tror mange ledere mangler kunnskaper om psykiske vansker og mener at flere burde lære seg litt om psykologi og psykiatri. Det handler ikke om at de selv skal behandle sine ansatte.

– Det er fryktelig farlig med folk som blir bedrevitere og forstår «alt» selv om de egentlig ikke har peiling. Dette kalles arroganse. Men ledere burde sette seg inn i hva depresjon og kroniske muskel- og skjelettplager er for noe. Hvis ledere forstår litt mer, kan det hjelpe på kommunikasjonen mellom leder og den sykmeldte. Det kan gi bedre tilrettelegging og kanskje til og med bedre forebygging, sier han.

– Hvordan slår konflikter på arbeidsplassen ut på sykefraværet til folk?

– Konflikter er giftig og noe av det som er vanskeligst for oss å mestre. Alle former for konflikter er veldig belastende både for mennesker og dyr. Det er ofte uløselige situasjoner, uansett hva du gjør så er det galt. Over tid er det veldig belastende. Det beste rådet er at ledere veldig tidlig må oppdage konflikter og gå inn i dem før de sprer seg. Det typiske ved personalkonflikter er at de er veldig smittsomme.

I mange sitasjoner blir flere medarbeidere involvert i konflikten da partene ofte henvender seg til sine nærmeste kollegaer for å betro seg og sanke støtte.

– Det blir gravet skyttergraver veldig fort. Man kan holde på i årevis med å finne ut hvem som sa hva. Konflikthåndtering er noe arbeidsplasser må jobbe kontinuerlig med. Man må ha ledere som er våkne og åpne og som kan fange opp konflikter tidlig slik at man kan avklare dem tidlig.

Vanskelige rollekonflikter

– Rollekonflikter er konflikter mellom mål, ansvarsforhold, oppgaver, prioriteringer og mellom virksomhetens og egne etiske standarder. Det kan være konflikter mellom hvordan du skal løse en oppgave basert på hvor mye tid og ressurser du får til å løse den. Stamis egne undersøkelser viser at rollekonflikter på jobb har høyere sannsynlighet for sykefravær, større sjanse for å bli ufør, mer hodeverk, mer depresjon og nakkesmerter. Rollekonflikter er giftig, sier professoren.

Knardahl mener det er er viktig at ledere følger opp alle ansattes arbeidsmengde og tidspress og hjelper dem med å prioritere dersom det blir for mye eller hvis det er rollekonflikter. Rollekonflikter er noe man må lete etter, de er ikke alltid åpenbare.

– Jeg tror dette er et forsømt aspekt ved ledelse. At ledere ikke går inn i stor nok grad og hjelper til med å prioritere. Arbeidstakere må i tillegg vite hva som forventes av dem.

Også andre arbeidsforhold er viktige for fravær. Ansatte må oppleve at de får noe igjen for det de bidrar med, basert på hvor mye kompetanse de har og hvor mye de bidrar. Vi mennesker sammenligner oss litt med andre. Dette er et aspekt av rettferdighet.

Andre aspekter av rettferdighet er at virksomhetene har rettferdige prosedyrer og at ledere er redelige. For en annen faktor som kan føre til økt sykefravær, er følelsen av urettferdighet.

– Hvis folk opplever at lederen behandler ansatte urettferdig, kan det slå ut negativt.

Mobbing, trakassering, trusler, vold og et utrygt arbeidsmiljø er alle faktorer som bidrar til at folk sykemeldes, viser forskningen.

– Det kan også være en del usikkerhet ved omorganisering. At ansatte får for lite informasjon og lite forutsigbarhet.

Knekker motivasjonen

Faktorene som er nevnt ovenfor handler om arbeidsmiljø og arbeidsinnhold – og de har alle betydning for helse og sykefravær. Knardahl mener det er viktig at arbeidsgivere sørger for å være bevisste på disse faktorene.

– Det er faktorer som bidrar til motivasjonen, helsen og funksjonsevnen.

En av de faktorene som har mest å si er kontroll over egen arbeidssituasjon – at du har en viss frihet til å bestemme over tiden din, styre hvordan du skal gjøre oppgavene og fleksibilitet til å ta pauser når du vil. Fleksitid er et eksempel på en type frihet arbeidstakere har over egen arbeidssituasjon.

– Kontroll over egen situasjon henger sammen med autonomi, opplevelsen av å være selvstendig individ. Den opplevelsen er viktig.

Her har man en rekke faktorer som arbeidsgiver, i samråd med ansatte, kan finne ut hvordan det er på deres arbeidsplass og hvordan man kan bedre disse faktorene, framhever Knardahl.

Skal være arbeidsufør

Størstedelen av det norske sykefraværet er legemeldt, og koster bedriftene og samfunnet mye.

Folketrygdloven sier at sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Sykdom er når vi kan påvise eller måle noe objektivt.

– Vi har enormt mye subjektive plager og problemer. Man kan ikke måle objektivt at en person har vondt i ryggen, har hodepine eller er deprimert. Du kan gi pasienten et spørreskjema, men det er pasienten selv som svarer. Vi har mange subjektive helseplager som ikke er sykdom eller skade.

Knardahl mener mange har en forenklet tolkning av sykmelding, enten er man syk og skal holde seg hjemme og har rett på sykmelding eller er man frisk og skal gå på jobb.

– I Norge har man kun et ord for å være syk. På engelsk bruker man «disease, disorder, illness». De har flere ord som forteller om ulike aspekter ved å «være syk». «Disease» er objektive endringer, for eksempel et hjerteinfarkt eller leddgikt. «Disorder» betyr at man har symptomer og noe er i uorden, mens «Illness» handler om det subjektive – man opplever selv at man er dårlig og har nedsatt funksjonsevne.

De vanligste årsakene til sykefravær i Norge er muskel- og skjelettplager og mental uhelse.

– Veldig mye av det som fører til sykemelding er på kanten av det som omfattes av loven. De som har fryktelig vondt i hodet eller sliter mye med angst, har nedsatt funksjonsevne. Det er ikke objektive sykdomstegn, men vedkommendes arbeidsevne er ikke tilstrekkelig for det som jobben krever.

– Det er ikke viktig at jeg har litt vondt i hodet eller ryggen om jeg skal holde et foredrag digitalt fra kontoret. Jeg skal ikke løfte noe eller møte noen i dag. Funksjonsevnen som kreves av meg i dag er at jeg er klar i toppen. Alt det andre spiller ingen rolle. Jobber man i hjemmesykepleien eller på et lager, er det mye som skal løftes, og da stilles det krav til andre aspekter ved funksjonsevne.

Sympatiske leger

Leger skriver ut sykemelding basert på hva pasienten forteller om seg selv og jobben sin. Knardahl mener noen leger som har stor sympati for pasientene sine kan gi dem sykemelding fordi de mener det er riktig for pasienten å hvile.

– Pasientens antakelser om hva som er mulig av arbeid, det som kommuniseres til legen, og legens antakelser om hva som helbreder, er avgjørende for å få sykemelding. Det er er et problem at vi ikke alltid vet hva som er best for et individ på kort og langt sikt.

Han viser til et eksempel hvor det har vært en endring i holdningen til sengeleie ved ryggsmerter (lumbago). Mellom 1960 og 1980-tallet fikk pasienter beskjed om å legge seg på en hard seng dersom de fikk akutt vondt i ryggen. På kort sikt hjalp det, og det merket pasienten umiddelbart, men på langt sikt ble ikke ryggene bra igjen. En finsk studie viste at de som fikk beskjed om å arbeide som før, hadde bedre resultater en de som ble behandlet med sengeleie/sykemelding og de som ble behandlet med fysioterapi.

– Det som virket umiddelbart, virket ikke på lengre sikt. Det som intuitivt virket riktig, viste seg å være feil. Problemet er hva pasienter forventer og hva leger tror hjelper. Pasientene forventer å få sykmelding og av og til må legene krangle med pasienten, noe som gjør dem upopulære.

Kjedelige jobber

Balansen mellom ansattes behov og ønsker og hva jobben gir dem, kan nok også påvirke motivasjonen for å jobbe. Vi vet lite om hva dette betyr for sykemeldinger.

– Det finnes mange jobber som består av rutiner dag ut og dag inn og hvor man aldri blir spurt om å delta i planlegging eller styre og stell. Det er lett å synes at det blir veldig stusselig, kjipt og at man blir lei. Ser man på jobbene med høyest sykefravær, er det jobber som kan være meningsfulle på kort sikt, men som kan bli for ensidige på langt sikt.

– Veldig ofte er det yrker hvor folk har lav utdannelse, for eksempel renhold. Det er en fantastisk viktig jobb, men det er ikke så vanlig at renholdere blir tatt med i møter eller spurt til råds om arbeidshverdag og arbeidsoppgaver. Ledere forventer at de kommer og gjør den samme jobben dag ut og dag inn. Etter 20 år kan man synes at man får lite igjen for innsatsen og at jobben ikke lenger gir mening.

Arbeidstakerne kan få vondt i ryggen, bli deprimerte og miste motivasjonen. Alt dette er faktorer som kan bidra til sykemelding.

– Arbeidsevne er det samme som kompetanse. Kompetanse er kunnskap, ferdigheter og den fysiske og psykiske funksjonen man har. Jobber endres stadig med ny teknologi og nye rammevilkår, som for eksempel energiprisene. Det er viktig at arbeidsgiver følger opp ansatte og passer på kompetanseutvikling når det stilles nye krav i jobben.