Slik kan det bli natur midt i byen. Bildet er fra Ruseløkkveien i Oslo sentrum.
Åse Holte/Asplan Viak
Næringslivet slår et slag for biene
− Gressplener er som en ørken for biologisk mangfold, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift, Næringslivets klimaledere.
Likevel tyter det fram gressplener over alt. Dette vil Haugland og Skift gjøre noe med.
Fra gress til natureng
Fra prosjektmøte hos Storebrand hvor representanter fra Sweco, Asplan Viak, Coca-Cola, Storebrand, Telenor, Mesta, JM Norge og Skift var tilstede. (Foto: Storebrand)
På initiativ fra Storebrand inviterer nå Skift til et pilotprosjekt hvor de oppfordrer medlemmer i Skift, offentlig forvalting og øvrige partnere til en holdningsendring for en grønnere eiendomsforvaltning, der man lager natureng av gressplener på eiendommene til bedrifter og offentlige virksomheter.
− Asplan Viak har etablert et kunnskapsgrunnlag som viser fem forslag til hvordan en kan transformere gressplener fra monokultur til natur med større økologisk mangfold, forteller Haugland, som framhever at klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen, og at natur og naturrisiko er et perspektiv som i økende grad vil måtte tas med i beslutningsprosesser.
Store deler av utearealene rundt eiendommer i dag, offentlige og private, er dekket av gressplen. En monokultur av «gressørken» bidrar lite til biologisk mangfold.
Næringslivet disponerer store landarealer og eiendommer. Gjennom små grep mener Skift-folket at man kan gjøre disse områdene mer naturvennlige.
Gressplener er som en ørken for biologisk mangfold
70 prosent gress
I dag dominerer gressplenene grøntarealene i verdens byer, mange steder opp mot 70 prosent. Naturen er under økt press, og villblomstene i Norge er i tilbakegang. Dette er «døden» for viktige innsekter, som for eksempel bier.
Villblomstene, eller eng- eller markblomstene, er matfatet til pollinatorene bier, humler og andre insekter. Insektsbestandene minker, rundt 200 villbiearter i Norge er utrydningstruet, og insektene danner livsgrunnlaget for maten vår. Dette er bakgrunnen for «natureng-prosejeket».
− Hva er potensialet dersom nok virksomheter blir med på denne satsingen?
− Det største potensialet i dette er at vi endrer perspektivet på viktigheten av natur og om hvordan ting henger sammen. Når store aktører i næringslivet går foran påvirker det andre, sier Bjørn Haugland, og utdyper:
− Jeg hører ofte skrytehistorier fra næringslivet når jeg møter dem i kontorene deres om at «vi har bikuber på taket». Da svarer jeg alltid at det er jo helt supert, men samtidig utfordrer dem om hvorfor de samtidig har veltrimmede plener som for en bie fremstår som en steinørken, uten mat og næring. Dette starter alltid en god diskusjon om hvordan en kan tilrettelegge for mer natur.
− Når det blir helt naturlig at til store næringsaktører, som i dag stort sett har veltrimmede plener, er preget av natureng og matproduksjon, da har vi lykkes, sier Skift-direktøren.
Flere virksomheter i gang
Foreløpig er dette prosjektet i startfasen, men ifølge Skift-sjefen er flere virksomheter i gang med reelle tiltak denne våren. Coca-Cola er allerede i gang med å gjøre endringer på sine arealer i Lørenskog, og Mesta er i gang med å vurdere hva de kan gjøre på sine områder. Også Storebrand har planer for sine gressarealer.
Men det er ikke bare private aktører som kan «gjøre noe» med gresset sitt. I neste uke har prosjektgruppen møte med blant annet Oslo kommune og Bærum kommune, for å se om også de store bykommunene kan bidra til mer natureng.
På taket på Vega Scene midt i Oslo er det skapt en natureng. (Foto: Åse Holte/Asplan Viak)
