Nå trenger vi seniorene

­

Abelia har fått Rambøll til å gjøre en undersøkelse om utfordringer for framtiden blant Abelias mellomstore og store medlemsbedrifter. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologivirksomheter og disse bransjene favner mellom 250.000 til 500.000 årsverk i privat sektor.

Det betyr at denne undersøkelsen gir en god indikator for den delen av næringslivet som dekker kunnskapsmedarbeiderne og hjemmekontoristene.

Seniorene kan tette kompetansegapet

Birgit Abrahamsen er direktør for arbeidsrett og HMS i Abelia.

Foto

Ilja C. Hendel

Som ellers i arbeidslivet om dagen, jakten på kompetanse, er virksomhetenes store utfordring i tiden som kommer. Å utvikle sine egne og å rekruttere ny og nødvendig kompetanse, er de to aller viktigste utfordringene kunnskapsbedriftene i Norge har framover, ifølge Abelia-undersøkelsen.

Denne utfordringen kommer til å åpne nye dører for en gruppe ansatte som muligens ikke har vært mest poppis på kontoret de siste 20 årene – seniorene. Virksomheter som sliter med å finne og holde på ansatte med viktig kompetanse, vil lete etter hvor den interne kompetansen er konsentrert. Og hvor er det, mon tro?

Nettopp, hos de med antydning til gråstenk i håret.

− Dermed blir det avgjørende for virksomhetene å ta vare på seniorene, sier Birgit Abrahamsen. Hun er direktør for arbeidsrett og HMS i Abelia. Det er Abrahamsen og hennes folk som står bak den ferske Abelia-undersøkelsen.

− Seniorene i arbeidslivet vil oppleve et skikkelig oppsving, det er jeg overbevist om. De vil merke økt verdsettelse, sier Abrahamsen til Dagens Perspektiv.

− Hvorfor?

− Fordi det er avgjørende viktig for bedriftene å opprettholde god kompetanse. Erfaring og kompetanse er noe seniorene har. Hvis du ikke klarer å rekruttere den kompetansen du trenger, må du utnytte den du har. Og på de fleste arbeidsplasser er det seniorene som naturlig nok sitter på den tyngste kompetansen.

− Seniorene er bedriftenes trygge hovedleverandør av kompetanse.  Derfor vil det bli svært viktig å klare å holde på seniorene lenger. Å få dem til å stå lenger i jobben, mener Abelia-direktøren.

«Seniorene i arbeidslivet vil oppleve et skikkelig oppsving, det er jeg overbevist om»

Seniorstrategi

Den demografiske utviklingen hjelper jo på, det blir rent faktisk flere seniorer i årene som kommer.

− For 15 år siden var du «gammel» når du rundet 45. Sånn kan vi ikke ha det lenger.  I tiden som kommer vil virksomhetene trenge sine seniorer for å lykkes. Derfor vil et viktig strategisk grep for bedrifter som ønsker å vinne kompetansekampen være å utvikle en plan for lenge arbeidsliv, påpeker Birgit Abrahamsen.

− Vi ser et kjempestort frafall fra arbeidslivet i årene etter at folk er blitt 62 år. Det er svært få som står i jobb helt til aldersgrensen sier stopp.  Å få flere til å jobbe lenger vil være viktig rett og slett for å få hjula til å gå rundt.

Abelia-undersøkelsen peker videre på at det fremover vil bli viktig å også jobbe aktivt for å få også andre grupper mer med i arbeidslivet.

Innvandrere og funksjonshemmede

Abrahamsen viser til Perspektivmeldingen, som i flere omganger har pekt på at aldringen av befolkningen vil føre til stadig knappere tilgang på arbeidskraft i årene framover, samtidig som behovet for helsepersonell vil øke markant og dermed fortrenge arbeidskraftsbehov i andre deler av økonomien.

− I tillegg til diverse teknologiske løsninger ligger potensialet for å øke arbeidskraftsressursene nå i bedre inkludering av dem som står i randsonen av arbeidsmarkedet, som for eksempel innvandrere, funksjonshemmede og øvrige med ulike begrensninger i arbeidsevnen. Det vil også være viktig å greie å øke arbeidstiden for dem som jobber deltid.  Samt altså å få arbeidstakere til å stå lengre i jobb.

− Disse utfordringene krever fremtidsrettede arbeidsgivere, framhever Birgit Abrahamsen.

Hjemmekontor

Et evig tilbakevendende tema for HR-folk, ledere og arbeidstakere de siste par årene har vært hjemmekontoret. Og selv om det nå er kommet en egen forskrift om hjemmekontor, så er det opp til den enkelte virksomhet å finne ut hvordan man skal innrette seg i dette hybride arbeidsuniverset.

Abelia-undersøkelsen synes å antyde at spørsmålet om hjemmekontor er i ferd med å finne sitt svar: To dager i uka.  

• 45 prosent av bedriftene i Abelia-undersøkelsen sier de har lagt føringer for bruk av hjemmekontor.

• 42 prosent sier at bruk av hjemmekontor avtales med nærmeste leder

• 24 prosent svarer at bruk av hjemmekontor bare skjer unntaksvis.

• 69 prosent av de som har føringer for bruk av hjemmekontor sier at «to dager i uken» kan brukes på hjemmekontoret.

• 13 prosent har tre dager som mal

• 8 prosent av bedriftene kun godtar en dag hjemme i uken.   

Birgit Abrahamsen i Abelia sier at det nå virker som om i alle fall deres medlemsbedrifter er i ferd med å bli «omforent» om hjemmekontorbruken.  

− I fjor gjorde McKinsey en stor global undersøkelse om hjemmekontor, der det fremkom at arbeidsgivere mente to dager med hjemmekontor i uka var passe, mens arbeidstakerne ønsket seg tre dager.  − Det virker som om man er blitt mer omforent og at også arbeidstakerne nå er fornøyd med to dager.

Abrahamsen mener at bruken av hjemmekontor har ført mye positivt med seg.

− Økt grad av fleksibilitet, å slippe opp kontrollen av de ansatte litt og gi mer tillit, det er alle positive til. Det viste seg under pandemien at det går helt fint. Dessuten gir hjemmekontoret den enkelte et større rom for å få den evige tidsklemma med barn og barnehage og slike ting til å gå opp. Så bruk av hjemmekontor har mange positive effekter, sier hun.

«Vi vet jo ikke hvordan dette slår ut over tid. Vil folk sitte «løsere i stolen», og ha lettere for å søke seg til en annen jobb? Vil bruk av hjemmekontor føre til høyere turnover?»

Et «eksperiment»

Men det er ifølge Abrahamsen også mye usikkerhet knyttet til konsekvensene av at ansatte er mindre «på» jobben.  

− Det store eksperimentet handler om man klarer å opprettholde en god kultur og lojalitet på og til arbeidsplassen når hjemmekontor blir en del av arbeidshverdagen. Det vet man jo ikke ennå, og derfor er det viktig å følge med, sier hun.

− Vi vet jo ikke hvordan dette slår ut over tid. Vil folk sitte «løsere i stolen», og ha lettere for å søke seg til en annen jobb? Vil bruk av hjemmekontor føre til høyere turnover? Det vet vi ikke. Enkelte bransjer har allerede høy turnover, men det kommer nok av at det er sterk konkurranse om enkelte yrkesgrupper med spesialkompetanse, slik som for eksempel IKT-ekspertise.

Etterlyser enklere regelverk

Det er flere forhold rundt hjemmekontorreglene som Abelia mener bør forenkles. Blant annet dette med bruk av «hjemmekontor» i utlandet.

− Vi har ikke regelverk som er tilpasset dette. Det er problemstillinger i forhold til for eksempel trygd, og det forbundet med risiko at ansatte jobber en uke fra «sommerhuset i Spania». Hovedregelen er at arbeidstaker er omfattet av trygdereglene i det landet arbeidet utføres. Arbeid utført på hjemmekontor i utlandet blir regnet som arbeid utført i utlandet, selv om arbeidstaker er ansatt hos norsk arbeidsgiver. Vi tror det er mange bedrifter som ikke er kjent med regelverket. Eller så tar de en kalkulert risiko, dersom de tillater folk å jobbe fra utlandet, sier Birgit Abrahamsen.

Abelia har planer om å løfte denne problemstillingen politisk, og be regjeringen se på om det går an å forenkle regelverket her.   

− For eksempel er det flere utlendinger som jobber i Norge, som helt sikkert kunne tenkt seg å jobbe en uke eller to i hjemlandet sitt i løpet av et år. Eller det kan være nordmenn som er å ferie i utlandet og som kunne tenkt seg å «bli litt lenger», og heller jobbe derfra et par uker i forlengelse av ferien.

− Slike ting ville gjøre Norge mer attraktivt som arbeidsland. Men da trengs det et enklere regelverk. Derfor vil vi ta dette opp med regjeringen, sier Birgit Abrahamsen i Abelia.

En annen utfordring med hjemmekontor er avtaleplikten som følger med. Dersom dine ansatte skal jobbe fast på hjemmekontor mer enn en gang i uka, må du som arbeidsgiver inngå avtale med den enkelte. Heller ikke dette er alle bedriftene klar over, tror Abrahamsen.

− Det er ganske mange som ikke har laget egne avtaler med den enkelte ansatte, slik forskriften for arbeid hjemmefra forutsetter. Abelia mener det burde holde å drøfte regler for hjemmekontor med de tillitsvalgte. Mye av regelverket som regulerer bruken av hjemmekontor er i overkant byråkratisk, sier direktøren for arbeidsrett og HMS i Abelia.

Færre flyreiser

En konsekvens av mer hjemmekontor vises spesielt tydelig i Abelia-undersøkelsen:

Antall flyreiser er nærmest halvert siden pandemien.

Av de virksomhetene som erstatter fly med digitale møter svarer:

• 89 prosent at dette er for å spare tid

• 77 prosent svarer at det er en følge av økt digitalisering

• 67 prosent svarer at dette bevisst er for å spare penger

• 65 prosent svarer at de er blitt mer klimabevisste.

Uansett årsak, færre flyreiser er bra for nesten alle på kloden som ikke driver flyselskap.

− Dette er en tydelig tendens? Det er færre forretningsreiser enn tidligere?

− Ja, det er tegn på en tydelig endring i reisevirksomhet. I Abelia er vi opptatt av bærekraft og derfor glade for dette. Flere medlemsbedrifter har klare mål om nedgang i antall flyreiser og klimaavtrykk. Samtidig som færre flyreiser og fysiske møter har en klar effektivitets og innsparingsgevinst, sier Birgit Abrahamsen.