Kulturminister Anette Trettebergstuen mener at frivilligheten er «grunnmuren i demokratiet vårt». Her sammen med vinneren av hedersprisen for frivillighet, Hasnain Asghar, under Frivillighetens dag forrige uke.
Terje Pedersen / NTB
Mindre øremerking av midler til frivilligheten er kommet for å bli
Frivillig sektor i Norge så ikke hva som traff dem. I statsbudsjettet for 2023 fikk 100 frivillige organisasjoner sine forventede bevilgninger over statsbudsjettet «strøket».
I stedet for øremerkede midler, som de fleste av dem det gjelder er vant med, skal de istedenfor søke om midler gjennom ulike ordninger tilpasset de ulike organisasjonenes fagområder. Forklaringen fra regjeringen er at «det er mer rettferdig med konkurranse».
LES MER:
-
Kirkens SOS: Mistet 28 millioner over natten
-
Konsekvensene: Redusert aktivitet, stans i rekruttering og premitteringer
-
FFO: − Fryktelig dårlig håndverk
-
Regjeringen konkluderer: Målet er mindre øremerking
Lars Vangen (Sp) er statssekretær i Finansdepartementet.
Berit Roald / NTB
Statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet forklarer at øremerkede tilskudd er et unntak i regelverket som de siste årene har bredt om seg i stor grad – en praksis Finansdepartementet nå vil stramme inn.
− Enkeltstående tilskudd er et unntak fra hovedregelen i økonomiregelverket om at tilskuddsmidler skal lyses ut fra tilskuddsordninger. Over tid har en rekke ulike organisasjoner og initiativer kommet inn og fått direkte bevilgninger over statsbudsjettet, sier Vangen til Dagens Perspektiv.
Det har ifølge statssekretæren ikke vært en helhetlig tilnærming til hvem som får en slik direktetildeling, og hvilke organisasjoner som på ordinær måte må søke om støtte fra ulike søknadsbaserte ordninger.
Dermed lener politisk ledelse i Finansdepartementet seg tungt på den områdegjennomgangen Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ) har utarbeidet.
− Arbeidet som er satt i gang handler derfor om å redusere antall direktetildelinger og heller samle disse midlene i søknadsbaserte ordninger der alle som ønsker kan konkurrere på like vilkår. Over tid vil denne tilnærmingen bidra til at det offentlige får mer igjen for de midlene som bevilges, samt at flere organisasjoner kan ha mulighet til å få støtte, forteller Lars Vangen.
Søknadsbaserte ordninger kan også omfatte ordninger som tildeler driftsstøtte, framhever han.
− Det er ansvarlige departement skal vurdere både formåls- og kostnadseffektivitet i vurderingene av om tilskuddsordning eller enkeltstående tilskudd er mest hensiktsmessig, framhever statssekretær Lars Vangen.
«Arbeidet som er satt i gang handler derfor om å redusere antall direktetildelinger»
Voldsom vekst i øremerking
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng (Ap).
Fotograf Esten Borgos, Borgos Foto AS
I så måte tyder mye på at det særlig er ett departement som har lyttet til Finansdepartementets ønsker om mindre øremerking av midler til frivilligheten – Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Nesten alle de frivillige organisasjonene som nå er blitt strøket, hører hjemme her.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i HOD, forteller at årsaken til at det ble strøket såpass mange øremerkinger til frivilligheten fra deres fagområde på neste års statsbudsjett, handler om at antallet øremerkinger har vokst særlig mye innen helse- og omsorgssektoren de siste åtte årene.
− Dessuten ser vi at mange av dem som har fått øremerkede midler i vår sektor også passer godt inn i en søknadsbasert tilskuddsordning, sier Bakeng til Dagens Perspektiv.
− Mange i frivilligheten mener at dette kom veldig brått og uten varsel. Hva er grunnen til det?
− Øremerkede midler er jo som oftest knyttet opp mot statsbudsjettprosessen. Og da er jo hovedregelen at Stortinget skal få budsjettforslaget først.
− Vi forstår at dette har vært utfordrende for frivilligheten. Helsedirektoratet har derfor lagt seg i selen for å utarbeide nye ordninger der det trengs, sier Karl Kristian Bekeng.
− Vi har også merket oss frivillighetens sterke ønske om mer forutsigbarhet, derfor har vi lagt opp til at flere av de tilskuddsbaserte ordningene gir rom for flerårig støtte, fortsetter statssekretæren.
«Vi vil nøye vurdere alle øremerkinger framover. Særlig i et stramt budsjett er det viktig at tildelingene fra det offentlige skjer på mest mulig rettferdig vis»
Flytter ikke politisk makt
− Mer søknadsbaserte ordninger og mindre øremerkinger betyr vel at makten nå flyttes fra politikerne til byråkratene?
− Nei, det vil jeg ikke si. Vi flytter ikke makt. Det er fortsatt politikerne som bestemmer hva slags ordninger vi ønsker og hvordan de bør innrettes. Forskjellen er at vi politikere ikke lenger sitter og plukker ut hvem som skal få støtte, sier Bekeng.
− Er årets budsjett bare starten? Vil det bli stadig færre øremerkinger framover?
− Vi vil nøye vurdere alle øremerkinger framover. Særlig i et stramt budsjett er det viktig at tildelingene fra det offentlige skjer på mest mulig rettferdig vis.
− Er dreiningen fra øremerking mot mer tilskuddsbasert finansiering i realiteten et kutt, eller er det bare en endring av spillereglene?
− Det er begge deler. Mange som nå er strøket vil jo kunne søke om midler i en tilskuddordning. Men flere av dem som har fått øremerkede midler tidligere vil også få kutt. Det må prioriteres hardere i et stramt budsjett, påpeker Bekeng.
− Det er de som mener at man gjennom flere tilskudd til politisk tilrettelagte prosjekter som organisasjonene må søke på for å få offentlig støtte, risikerer at frivilligheten etter hvert blir som en slags forlenget arm av staten. At de må danse etter det til enhver tids sittende politiske flertall hvis de skal ha håp om statlig støtte?
− Vel, pengene på vårt budsjett skal jo brukes for å oppnå våre helsepolitiske mål. Det er ingen hemmelighet, vil jeg tro … Samtidig er det mange frivillige og ideelle aktører som gjennom sitt virke bidrar til disse målene.
− Men, dersom man frykter «politisk avhengighet», vil jo en tilskuddsordning være bedre enn øremerking av midler til de organisasjonene som noen politikere har «sett seg ut», sier Karl Kristian Bekeng.
«For oss er det viktig å finne den rette balansen mellom åpne tilskuddsordninger og faste tilskudd»
Jobber mot flerårige budsjetter
Det er strengt tatt Kulturdepartementet som har ansvaret for rammebetingelsene til frivilligheten. Det understreket også kulturminister Anette Trettebergstuen da hun forrige uke deltok under Frivillighetens dag.
− Dere er grunnmuren i demokratiet vårt, sa kulturministeren til en sal full av frivillig sektor.
Men hva sier kulturministeren om finansier og øremerking? Hun vil finne «rett balanse», men har også noen godbiter på lur til frivillig sektor.
− Vårt mål er å senke terskelen for å delta, og da er forutsigbarhet og forenkling av frivilligheten viktig. For oss er det viktig å finne den rette balansen mellom åpne tilskuddsordninger og faste tilskudd for å sikre god måloppnåelse og forutsigbarhet, skriver kulturminister Anette Trettebergstuen i epost til Dagens Perspektiv.
Hun påpeker også at et av frivillighetens viktigste krav nå er innfridd:
− Vi har tro på brede og universelle ordninger som når hele frivilligheten. Derfor har vi sørget for full momskompensasjon, både i fjor og i år.
I tillegg forteller statsråden at det nå jobbes med ordninger som kan gi mer langsiktighet – også dette er et sterkt ønske fra frivillig sektor:
− Vi jobber med flere grep som skal skape mer forutsigbarhet for frivilligheten, eksempelvis at midler kan lyses ut og behandles tidligere, og at man skal kunne søke støtte over flere år, framhever kulturminister Trettebergstuen.
