Mette Rokne Hanestad: Ung leder som griper mulighetene

­Idet hun viser rundt ved den automatiserte produksjonslinjen til Corvus Energy, langer hun ut med kjappe skritt. I en rapp ordstrøm legger hun ut om finanser og utfordringer ved å ekspandere hurtig.

Mette Rokne Hanestad (39) er finansdirektør i et av Bergens mest ekspansive selskaper. På få år har norskkanadiske Corvus Energy utviklet seg til å bli en verdensaktør på batteripakker til det maritime markedet, blant annet hurtigbåter og ferger.

Selv er Hanestad blitt en lysende stjerne på lederhimmelen. I vår ble hun tildelt Sunnivaprisen. Hvert år kåres en lovende, kvinnelig leder av Bergen Næringsråd. Hanestad fikk Sunnivaprisen for 2021, men på grunn av oppblomstring av koronaen før jul, ble den først overrakt i år. Hun er den 21. kvinnelige lederen som får prisen.

– Det var veldig stas å få prisen. Jeg ble veldig overrasket. Men også litt rart å få vite det allerede før jul, og så måtte holde det hemmelig i flere måneder. Selv ikke de her på jobben fikk vite om det før den ble offentliggjort, forteller Hanestad.

Rart å flytte tilbake

Hun har bodd mange år i Oslo før hun i 2018 kom tilbake til Bergen da hun ble forespurt om å ta jobben som finansdirektør i Corvus. Selv om hun opprinnelige kommer herfra og også studerte i Bergen, merket hun at hun hadde vært lenge vekke. Nettopp i det lyset syntes hun at prisen ble en ekstra oppmuntring for henne.

– Jeg har jo ikke vært så synlig i Bergen i og med at jeg ikke har hatt arbeidslivet her. Det betyr at jeg ikke hadde det samme nettverket i jobben som det jeg opparbeidet meg i Oslo. Og så, kort tid etter at jeg flyttet tilbake til Bergen, kom koronaen, og jeg ble avskåret fra kontaktpunkter – selv om jeg hadde gode kolleger på jobben, sier Hanestad.

– Noe av det jeg har satt mest pris på, var at kollegene uttrykte at det var kjekt at jeg hadde fått prisen. Det er kanskje det viktigst, at dem jeg leder og jobber sammen med, synes at dette var en fortjent pris.

Hanestad er stolt av å jobbe for en bedrift, som med hovedkontor i Bergen, har blitt så stor internasjonalt innen en liten nisje. Ikke minst det at Corvus er en pådriver i det grønne skiftet, gir en ekstra dimensjon for finansdirektøren.

– Det er utrolig gøy og givende å jobbe for noe som både er viktig her og nå og for fremtiden. Vi gir virkelig merverdi. Det vi lager, gjør en forskjell. Alle her er drevet av det, konstaterer hun.

Bærekraftige løsninger

Da hun gikk inn i Corvus, ble hun faktisk litt overrasket over at det har vært så moro å jobbe med dette aspektet. Før Hanestad flyttet tilbake til Bergen, jobbet hun for rederiet Avance Gas – som frakter fossilt brennstoff på verdens hav. Selskapet hun nå er ansatt i, bidrar til endring og mer bærekraftige løsninger.

For en bedrift som Corvus som vokser så fort, har finansdirektøren en sentral rolle. Hun må passe på at selskapet har nok likviditet, at rapporteringen blir god, hun må håndtere eierstrukturen med store eiere som Hydro, Equinor, Shell og BW og finansiering mot eiere og banker. Da Hanestad begynte i Corvus hadde selskapet rundt 30 ansatte i Norge. I dag er det godt over 100, i tillegg til ansatte i Corvus i Canada, og nye kontorer i USA, Japan og Europa.

– Jeg bidrar til å bygge hele organisasjonen med strukturer, rutiner og prosesser – og få dette til å henge med. Sånn sett har jeg selv vokst i min rolle som er blitt større og større, forteller Hanestad.

– Vi i ledelsen må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Både det å håndtere det daglige og de utfordringer som eventuelt dukker opp, men også det at vi har et bilde på hvor vil vi, hvor skal vi være om ett år eller fem år.

Voksesmerte

Hanestad erkjenner at det er krevende og at alle kjenner på voksesmerten. Tiden er en knapphetsfaktor. Alle må løpe skikkelig fort – ikke minst henne selv – for å henge med. Hun understreker at dette ikke er noe eksepsjonelt i forhold til å vokse fort. Men i tillegg har koronaen og krigen i Ukraina skapt ekstra utfordringer, med økte kostnader og mangel på komponenter.

– Vi har manøvrert oss godt gjennom denne perioden. Men selvfølgelig, fordi jeg nesten havnet rett i en pandemi etter at jeg tok til her, så har det vært litt sånn nesten unntakstilstand, eller i hvert fall en spesiell situasjon.

Grunnlaget for Corvus’ suksess er ifølge Hanestad at selskapet har brukt tid på å utvikle et godt produkt. Det begynte i Canada, men det å flytte produksjonen til Norge, for å være nærmere markedet, var også en viktig bit. Samtidig kom selskapet tidlig inn i markedet. Det har gitt mulighet til å prøve ut i litt mindre skala. Siste suksessfaktor er at Corvus har satset på å bli god i én nisje, innen det maritime. Det er bedre å være best i et lite marked enn halvveis mange steder konstaterer Hanestad.

Drivkraften for henne selv er arbeidslyst. Hun sier hun er veldig glad i jobben sin. Det å få resultater av arbeidet hun legger ned, er svært tilfredsstillende. Hun innrømmer at hun til tider jobber hun mye – jobben kan bli altoppslukende – men så lenge hun trives i jobben, både med gode kolleger, spennende utfordringer og at bedriften og hun selv utvikler seg, da er kjekt.

– Selvfølge kan det også bli bumpy on the way, men det er jo også det man lærer av. En tidligere leder sa til meg: Du lærer ikke når solen skinner, når alt går på skinner, bemerker Hanestad og innrømmer at det har vært en bratt læringskurve for henne.

– Jeg er opptatt av at man ikke stikker hodet i sanden når noe skjer. Da er det bedre å ta utfordringene når de kommer, for det bli bare verre hvis vi venter.

Bare to år i Oslo

Hanestad forteller at noe av den største utfordringen ved jobben i Corvus, var valget hun tok om å flytte fra Oslo og et godt nettverk etter 13 år der. Det var en stor beslutning for henne. Samtidig hadde hun ingen familie i Oslo, og det gjorde det lettere å si ja til stillingen som finansdirektør i Bergen. Da kom hun nærmere sin familie i hjembyen.

– Jeg trivdes veldig godt med å bo i Oslo. Selv om jeg flyttet tilbake der jeg kommer fra, merket jeg at jeg hadde vært lenge borte. Du har mye mindre å spille på. Det å faktisk ta beslutningen, syntes jeg var det vanskeligste. Men jeg er veldig fornøyd valget.

Like fullt innrømmer hun at Oslo har mer av et storbyliv som hun trivdes i. Hun bodde midt i hovedstaden og brukte byen mye. Men når hun først har havnet tilbake på hjemlige trakter, synes hun det er veldig kjekt å bo i Bergen.

Da Hanestad i sin tid flyttet til Oslo, var det for å gi seg selv en mulighet til å reise ut fra Bergen. Her hadde hun bodd, gått på videregående skole og kommet seg rett inn på Norge Handelshøyskole. I mellomtiden hadde mange av hennes medstudenter reist viden omkring og kanskje studert ute.

– Jeg er egentlig hjemmekjær og liker det trygge. Men da jeg var ferdig på NHH, tenkte jeg, nei, jeg må jo oppleve noe annet. «Alle» dro jo til Oslo. Da jeg så dro, tenkte jeg at jeg skulle være der maks to år, og så skulle jeg hjem igjen.

Hun er glad for at hun gjorde det. Den første tiden gjorde hun opp status etter hvert år og spurte seg selv om hun nå skulle reise tilbake til Bergen. Men til slutt måtte hun erkjenne for seg selv, at hun kunne ikke tenke på det hvert år – og bestemte seg for at å bli. Hvis hun skulle flytte tilbake til Bergen, måtte det utløses av et eller annet.

– Og da kom jo muligheten som åpnet for å vende hjem.

Har ikke en klar plan

Det verste som kunne skje var at Hanestad måtte flytte tilbake til Oslo. Hun er opptatt av at man må ta de mulighetene som byr seg. Det er viktig å tørre å si ja. Og en må av og til gi litt f... Til en herværende avis i Bergen har uttalt hun er opptatt av å unngå flink pike-syndromet. Kanskje en motreaksjon på at hun tidligere var skoleflink.

– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg var skoleflink. Jeg var nok mer skoleflink på videregående. På NHH koste jeg meg nok litt mer, minnes Hanestad.

Det er få som kommer direkte fra videregående skole og inn på NHH, og det var litt av forklaring til at hun ikke hadde fått reist noe særlig før hun hadde fullført studiene. Sånn sett har livet vært strømlinjeformet, med fullførte studier i ung alder og tidlig i jobb. Det ble aldri noen jorden-rundt-tur på Hanestad.

– Det er veldig lett å si i ettertid at jeg skulle ha vært mer internasjonal. Men der og da var jeg ikke interessert i det. Men nå har jeg jo til gjengjeld fått masse internasjonal erfaring. Jeg er blitt mer globetrotter etter at jeg begynte her.

Hun har aldri hatt en klar plan, annet enn at hun ville studere på NHH. Ellers har det blitt litt tilfeldigheter, muligheter har åpne seg – og dette da med å benytte seg av muligheten når de dukker opp.

Stilling: Finansdirektør i Corvus Energy

Bosted: Nesttun, Bergen

Utdanning: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og master i regnskap og revisjon ved BI.

Karrieglimt: Ti år i Ernst og & Young og bla. finance manager i Avance Gas.

Fritid: Glad i å stå på ski, både langrenn, i skibakken og på toppturer. Liker å være med venner og sine to nevøer. Trives hjemme der hun spesielt liker å holde på med blomster (selv om hun ikke er en som bare sitter hjemme).