Mener «quiet quitting» handler om dårlige sjefer, ikke dårlige medarbeidere

Uttrykket «quiet quitting», som brukes om å ikke gjøre mer enn man absolutt må på jobben, brer om seg i sosiale og tradisjonelle medier.­

Særlig i USA snakkes det mye om «quiet quitting» og Jack Zenger og Joseph Folkman, to amerikanske konsulenter som har samlet inn data om ledere og medarbeidere i bedrifter i flere tiår, har sett nærmere på saken.

I et innlegg hos Harvard Business Review skriver de at dataene deres indikerer at det at medarbeidere yter minst mulig på jobb vanligvis sier mer om ledere enn de ansatte.

Vanligvis handler «quiet quitting» mindre om ansattes vilje til å jobbe hardere og mer kreativt, og mer om lederes evne til å bygge en relasjon til medarbeidere som fører til at de ikke har lyst til å slutte, skriver de to.  

Zenger og Folkmans bakgrunn for påstanden, er analyser av data fra vurderinger over 13.000 medarbeidere har gjort av over 2800 ledere.

Føler seg ikke verdsatt

Når folk får lyst til å slutte i jobben på grunn av sjefen, handler det ofte om at de føler at de ikke blir satt pris på og at de blir undervurdert, ifølge konsulentene.

Men hva gjør du hvis du er leder for en rekke medarbeidere som er «quiet quitters»; folk som ikke gjør mer enn de absolutt må? Hva skal til for å redusere den typen adferd?

En åpen og ærlig dialog om forventninger begge veier, kan gjøre mye, men den viktigste faktoren er tillit, har Zenger og Folkman analysert seg fram til.

De finner videre at medarbeidere som hadde tillit til lederen sin, ment at lederen brydde seg om dem og var opptatt av om de hadde det bra.

Tre typer lederadferd

I analysene sine kobler de tillit til tre typer lederadferd:

Å ha en positiv relasjon til medarbeiderne. Du liker å snakke med dem, felles interesser binder dere sammen, forskjellene stimulerer.

Liv og lære. I tillegg til å være ærlige, må lederne levere på det de lover.

Ekspertise. Kan du jobben din godt? Stoler de andre på dine vurderinger og råd?

Det er lett for ledere å beskylde medarbeidere som er «quiet quitters» for å være late, men Zenger og Folkman snur altså på det hele. De legger ansvaret på lederen.