Dagbladet-redaktør Alexandra Beverfjord: –​​​​​​​ Mest dramatisk for Norge siden annen verdenskrig

­– Dette er den mest dramatiske sikkerhetspolitiske situasjon Norge har vært i siden annen verdenskrig. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte kan benekte behovet for grundig og faktaorientert informasjon, oppdateringer og analyser, sier Dagbladets sjefsredaktør.

De første hundre dagene etter invasjonen hadde Dagbladets papirutgave Ukraina som hovedoppslag hver dag.

– Ja, vi er blitt kritisert for mengden av oppslag vi har hatt om krigen, men jeg synes det er mer enn berettiget, sier Beverfjord.

Stolt tradisjon

Å snakke med sjefredaktøren i Dagbladet i disse dager, kan lett bli en eneste samtale om krigen, for hun er en journalist av den gamle skole, Alexandra Beverford. Hun ser sin rolle som en fortsettelse av Dagbladets stolte tradisjon fra grunnlegger Hagbart Berner, som var med på å stifte partiet Venstre, via kampen mot nazismen på 30-tallet, til dagens krise på europeisk jord.

Idet jeg snakker med Beverfjord har avisen hennes hatt Putin på forsiden fem av syv dager. Og hun er åpenbart stolt over hvor raskt hun og Dagbladet raskt tok affære og prioriterte krigen fremfor mer trivielle nyheter.

– Vi begynte å forberede en eventuell dekning av krig før invasjonen skjedde. Vi skaffet oss eksperter på Ukraina og Russland og satte i gang graveprosjekter og langsiktige analyser. Og heldigvis hadde vi mange krefter innomhus også, Morten Strand, som har skrevet bøker om Russland og Ukraina. Dessuten knyttet vi til oss flere av utviklere som kunne lage grafikk og visuelle oversikter.

– Har det hendt at du har angret prioriteringen eller måten å dekke store begivenheter på, som koronanen og nedstengningene eller noen andre av de viktigste sakene i de senere årene?

– Når de gjelder koronaen: Ja, vi kunne ha dekket selve nedstengningen mer kritisk, hva som ble stengt ned, når og hvilke konsekvenser det kunne få.

– Men vi tok grep før de fleste så hva som ville komme, og det er jeg stolt over. Våre journalister hadde lest seg opp i internasjonale helsetidsskrifter som analyserte pandemifaren. I februar 2020 skrev vi at dette blir mye farligere enn en influensa. Da skrev Aftenposten sak om at Dagbladet-oppslag som dette var en trussel mot folkehelsa. Få uker senere stengte hele Norge ned.

Sterk vekst

– Dagbladet har vokst i antall lesere i det siste, har dekningen av Ukraina bidratt til det?

– Ja, vi ser at våre lesere vil vite mest mulig om det som skjer. Og det skulle bare mangle om ikke norsk presse grundig dekket de økonomiske, sikkerhetspolitiske og sosiale konsekvensene av hva om skjer mellom Russland og Ukraina, og mellom Russland og verden og Ukraina og verden. Vi lever ikke i et vakuum her i Norge.

– Siden 2018 har antallet daglige sidevisninger økte med 98 prosent, leser jeg. Dagbladet når 1,3 millioner nordmenn hver dag, noe som betyr at dere har mer enn 2,2 millioner lesere i uken. Hva er hemmeligheten?

– Vi har gjort en del grep, som å ansette flere redaksjonelle medarbeidere. Vi hadde bare 117 journalister på det laveste, som var en halvering av hva vi hadde hatt i bedre tider. Nå har vi 170.

Hun legger til at dette er historien til alle store mediehus, i pakt med at markedet endret seg totalt med ny teknologi og konkurranse fra utenlandske aktører, som har tatt både lesere og annonsører.

– Man kan ikke spare seg til fant?

– Det kan man ikke. Jeg er ikke blant dem som mente vi blir bedre av å kutte og kutte. I 2018 hadde vi en stagnasjon i digital trafikk, for vårt digitale tilbud var ikke så godt utbygget ennå. Vår web-Tv var veldig enkelt utformet sammenlignet med for eksempel VGs, men vi jobbet smartere. Vi satte opp et enkelt studio som kunne bemannes av en enkelt journalist om nødvendig, hvis få var på vakt.

Populærjournalistikk

– Men først gjorde vi en analyse av markedet, Av Dagbladets styrker og posisjon i det norske markedet og internasjonal utvikling. Vi satset på det Dagbladet alltid har vært best til, nyheter, parallelt med underholdning. Dagbladet har vært en populærjournalistisk avis fra 1930-tallet og en tabloid avis fra 80-tallet, og det skal vi fortsette med, fortsetter hun.

Et smart grep var, ifølge Beverfjord, at Dagbladet bevisst ikke legger så mye bak betalingsmur da hovedvekten av avisens virksomhet etter hvert ble flyttet til digitale plattformer.

For å beholde preget av lett tilgjengelig populærjournalistikk, i pakt med avisens tradisjoner, satset de mer enn mange konkurrenter på stoff som ligger fritt ute på nettsiden – og det har de fortsatt med. Inntektene kommer fra annonser mer enn fra brukerbetaling, forteller hun.

– Siden 2018 har vi hatt 120 prosent vekst i sidevisninger. Antall unike brukere har doblet seg på mobil de siste fire årene. Hver dag har vi 600.000 videoavspillinger. Totalt når vi nær 1,4 millioner nordmenn med journalistikken vår hver dag, alle brukerflater medregnet.

– Går det like bra i første halvår 2022 som i foregående år?

– Ifølge Mediebedriftenes landsforbund er Dagbladet den nettavisen som har hatt størst digital vekst så langt i 2022 sammenlignet med 2021.

– Hvor kommer inntektene fra prosentvis, i betaling fra lesere, annonser, pressestøtte og eventuelt annet?

– Mer enn 70 prosent fra annonsører og abonnenter digitalt. Vi har ikke pressestøtte, men selvsagt har vi momsfritak, som alle medier. Det har vært en utfordring at vi konkurrerer internasjonalt på annonsemarkedet.

– Hvor mye har korona gått utover Dagbladet?

– Vi var i en dump, men det rettet seg igjen. Jeg hadde trodd det skulle gått mye verre.

Mer næringsliv

– Er det deg som kan ta æren for veksten i Dagbladet?

– Nei, det er et kollektiv. Det er et privilegium å jobbe sammen med så ekstremt fremoverlente og dyktige og fine folk, som tar ansvar selv. Jeg tilrettelegger for at de skal lykkes. Det er det viktigste aspektet ved jobben min, ved siden av å ha en overordnet strategi.

– Dere har satset mye på stoffnisjer tilpasset ulike lesergrupper, hvilken nisje har du mest tro på i framtiden?

– En av dem er Børsen, altså næringslivsseksjonen vår, som for øvrig som så mye annet ligger fritt ute, uten betalingsmur.

– Skriver du ledere og kommentarer selv?

– Veldig lite. Vi har en glimrende kommentaravdeling, ledet av Geir Ramnefjell.

Avhugde hoder

Jeg spør henne om hun savner den daglige skrivingen, og det er da vi begynner å snakke om Beverfjords to kriminalromaner. Hun skrev dem for ti-tolv år siden, fordi hun følte behov for å skrive litt selv igjen. Det var egentlig tilfeldig at det ble kriminalromaner, forteller hun.

– Den siste av dem, «Kronprinsen», som jeg har lest, handler om en avisredaksjon hvor journalister med hette på hodet kaster seg inn i biler med ukjent sjåfører på vei til ukjent mål. De finner blodig lik hengt opp i parker i Oslo, og en kvinnelig journalist pakker opp to avhuggede hoder ved Akersleven idet to nynazister styrter mot henne. Her er det mye selvopplevd?

– Ha, ha, ha. Var det så blodig? Nei. Det er fiksjon.

– Disse fiksjonsjournalistene dine er ekstremt dumdristige, eller modige, ettersom hvordan man tar det. Er du selv veldig tøff?

– Jeg er ikke spesielt modig. Hvis du skal få til noe, må du tåle motstand og tåle å stå i ting over tid. Det viktige er å ha trygghet i det du gjør, og ha klart for deg årsaken til at du velger strategier og tar valg. Og det kommer an på hva slags motstand, om det er internt eller eksternt.

– Er du veldig spenningssøkende, kanskje, liker høy risiko?

Beverfjord overrasker igjen.

– Nei, jeg er ikke glad i å ta stor risiko! Om det er en bra eller dårlig egenskap for en leder? Begge deler. Du trenger også noen i ledelsen som tør å ta dristige valg. Jeg tenker ikke så mye utenfor boksen, så jeg sørger for å ha med meg andre redaktører som er mer risikosøkende og ser nye muligheter der jeg ikke ser dem.

«Kjempelat»

– Jogger du mye langs Akersleven?

– Jeg jogger ingen steder! Jeg er kjempelat, løper ikke, går ikke tur i skogen. Går ikke noe særlig på ski, heller, påstår Beverfjord.

– Men dette er det vel ikke lov til å si, tilføyer hun – og ser ut til å more seg stort ved å si det. Men så ser hun også kjempesprek ut. Hun er høy og slank og virker svært veltrent.

– Bare morsomt at du er så ærlig. Det er nok av ledere som går på ski og løper Birken. Hva gjør du i fritiden?

– Jeg leser mye. Før var det fiksjon, nå er det mer faglitteratur om teknologiutvikling og medier. Det synes jeg er kjempespennende. Og så leser jeg mytologi, alle slags myter, greske, romerske, persiske, nordiske. Tor med hammeren er en favoritt. Men også alver, dverger, drauger og alle slags spøkelsesskikkelser. Skjebnegudinnene liker jeg godt. Det er interessant å se strukturer og forbindelseslinjer i ulike mytologiske universer.

– Tre bøker som har gjort inntrykk på deg?

– Jeg leste tidlig Ibsen, Kielland og Amalie Skram. Samtidslitteratur har aldri appellert noe særlig. En periode leste jeg alt om Kristiania-bohemen.

– Boken som har preget meg mest er Victor Hugos «De elendige», som jeg leste som veldig ung. Den har vært med på å gi meg forståelsen av at det er mange tilfeldigheter i livet som gjør at noen greier seg bedre enn andre. Budskapet om de som faller utenfor traff meg hardt. Så kommer Tolstojs «Krig og fred». Den handler mer om meningen med livet, «Hva gjør jeg her», enn om krig. Som nummer tre kan jeg nevne «Ringens herre». Tolkien hadde enorm fagkunnskap om norrøn mytologi.

Begynte tidlig

Beverfjord vokste opp i Trondheim, som hun fremdeles synes er «verdens beste by». Barndomshjemmet var «fullt av bokhyller», moren jobbet på Vitenskapsmuseet i Trondheim og hadde hovedfag arkeologi og runologi. Stefaren jobbet i Miljødirektoratet, mens faren var dyrlege.

Hun skrev i studentavisa mens hun gikk på videregående, i Adresseavisen rett etterpå. Der gikk hun fra vikariat til full jobb, mens hun samtidig studerte på NTNU. Studiene gjorde hun unna på rekordtid.

– Jeg valgte de fagene som ikke krevde obligatorisk oppmøte så de ikke forstyrret journalistikken, forklarer hun.

Det ble medievitenskap og religionsvitenskap, og deretter hovedfag i sosialantropologi. Dette er alle nyttige fag for en journalist og redaktør, konstaterer hun, religion ikke minst – men så er jo alle fag i utgangspunktet nyttige i journalistikk.

– Og du fikk gode karakterer?

– Stort sett gikk det veldig greit. Jeg hadde Jan Brøgger som veileder på hovedfaget.

The underdog

– Brøgger var en periode generalsekretær i Libertas, og var sterk motstander av venstreradikal politikk. Du er neppe enig, men du er politisk engasjert?

– Jeg er ikke venstreradikal. Jeg er sosialliberal, men aldri partipolitisk. Det var et absolutt krav da jeg begynte i pressen, og jeg begynte jo tidlig. Vi fikk ikke lov til å ytre oss politisk eller gå med button på jakkeslaget engang, da var vi ikke upartiske lenger. Men jeg holder med the underdog.

– Du har lest mye om Dagbladets kamp mot nazismen på 30-tallet?

– Det er veldig få som er så oppdatert i Dagbladets historie som jeg! Vi har hele arkivet, helt fra 1869, tilgjengelig, og jeg går ofte tilbake og ser hvordan avisen dekket gamle saker, Rinnan-saken for eksempel.

– Du har vært nyhetssjef i NRK, nå er du på toppen i Dagbladet, og du er bare 45, er det en karriere du hadde sett for deg og planlagt?

– Nei. Jeg bestemte meg for å bli journalist da jeg var 12, og Dagbladet var alltid målet. Men jeg hadde ingen tanker om å bli leder, det var noe som bare kom.

– Hvorfor akkurat Dagbladet?

– Det var avisen vi leste hjemme, den jeg vokste opp med, og jeg syntes alltid at den var frisk og engasjerende,

– Fortell om robotjournalistikken, som du har nevnt i et tidligere intervju. Og unnskyld, det kan lyde litt som idiotjournalistikk?

– Nei, det er bare at enkelte stofftyper kan automatiseres, slik som sportsresultater og børsnoteringer og hvor godt Norwegian eller SAS eller noe annet selskap går i år i forhold til i fjor. De kan produseres uten journalist.

– Da jeg studerte, husker jeg at vi løp ned til kiosken på Blindern og kjøpte fredagsutgaven av Dagbladet med Sissel Benneche Oswolds faste spalte. Hvor er den gode og personlige journalistemmen i den digitale verden?

– Dette snakker vi mye om i avisen: Hva som skal til for å beholde de kreative stemmene og fortelle personlig selv på digitale flater, hvordan vi kan utvikle fortellerteknikker. Vi ønsker å bli godt lest, også dypt lest. Derfor har vi blant annet startet en egen side for lesere med interesse for litteratur.

– Dagbladet har siden 2013 vært eid av danske Aller. Hvordan fungerer det?

– Veldig bra. Det er en langsiktig eier som skaper forutsigbare rammer. Aller er interessert i avisdrift og forstår publisistisk virksomhet. Jeg er veldig fornøyd.

Endringsglede

– Hva har du lært om det å være leder som kom som en aha-opplevelse?

– Jeg tror ikke det kom som noen overraskelse akkurat, men jeg er stadig blitt bestyrket i min tro om at når endring må gjennomføres, må medarbeiderne ikke bare bli informert om det tidlig, men forstå grunnen til at det skjer. Dette blir jeg meg mer og mer bevisst.

– Pluss at journalister som driver i et felt med kontinuerlig læring i en skiftende bransje, ikke bare må ha endringsvilje, men må stimuleres til endringsglede. Og når de gjør nye ting, må de ha mulighet til å gjøre feil. De må ha trygghet i at det er mulig. Det er viktig med trygghet for å våge, og kanskje feile.