Ledere må anerkjenne at humor må tas på alvor

­Humor er et viktig verktøy for å bygge sosiale relasjoner, skape psykologisk trygghet og legger til rette for kreativitet og kunnskapsdeling, forklarer høgskolelektor Victoria Batt-Rawden ved Høgskolen i Innlandet.  

– Det er også veldig positivt for motivasjon for teamarbeidet og den generelle opplevelsen av trivsel, sier hun.

Sammen med Laura Traavik ved Høyskolen Kristiania har de nylig fått publisert en artikkel om tema i det vitenskapelige tidsskriftet The Learning Organization. Artikkelen konkluderer med at bruk av humor og anerkjennelse av ulikheter mellom teammedlemmer, har en positiv påvirkning på utvikling og læring.

Studien, som er publisert nå, har gått over flere år. Batt-Rawden har intervjuet konsulenter i et stort nordisk IT-konsern. Både juniorer, tunge seniorer og ansatte midt imellom har deltatt.

Oljefondsjef Nicolai Tangen har tidligere uttalt under Lehmkuhlforelesningen på Norges Handelshøyskole at han alltid starter alle ledermøter med morsomme videoer. – Det setter scenen for gode diskusjoner, sa han i fjor til en fullsatt sal av NHH-studenter.

Alt med måte

Foto

Høgskolelektor Victoria Helen Batt-Rawden ved Handelshøgskolen Innlandet. Foto: Handelshøgskolen Innlandet

Målet med forskningen til Batt-Rawden og Traavik er å se på hva det er som kan gjøre team mer egalitære, og at det skjer læring der. Konklusjonen var at bruk av humor var en veldig viktig faktor for å komme dette til livs.

En av grunnene til at humor fungerer så bra, mener hun er at det går på den sosiale relasjonen. Når man ler og bruker humor, blir man bedre likt og kommer nærmere hverandre på tvers av hierarkiene.

– Hvordan kan ledere legge til rette for et arbeidsmiljø fylt med humor?

– Det første må være å anerkjenne at humor må tas på alvor. Humor har flere seriøse fordeler for det psyko-sosiale arbeidsmiljøet og for læring og utvikling. Det vil være å få det på agendaen i ulike fora og møter, hvordan kan vi bruke humor her hos oss, hva er innafor humor og hva er ikke, sier Batt-Rawden.

Hun understreker at det også er viktig å gå foran som gode rollemodeller. Det betyr ikke at du som leder må være supermorsom, men vise at man prøver og ikke minst aksepterer og oppfordrer til at humor har sin plass i kulturen og i hverdagen.

– Det er klart at det er «alt med måte». Det er ingen som synes det er særlig festlig med en apekatt på kontoret, og det må ikke blir sånn at det forstyrrer når folk sitter konsentrert. Det er også sånn at det kan påvirke negativt hvordan andre ser på deg, om du stadig er en som gjøgler og er useriøs. Det er viktig å se an både setting, timing og relasjonen til de rundt.

Ikke spøk om dette

Det som ofte trekkes fram som ikke akseptabelt å spøke om er sleivete kommenterer og vitser om kjønn, etnisitet, særlig sensitive politiske tema eller funksjonshemming og lignende.

– Det er ganske fort gjort at man støter noen om man begir seg ut på disse tema. Det er mange former for humor og alt trenger ikke være vitser eller morsomheter på bekostning av andre.

– Man kan bruke selvironi eller man kan dele noe annet morsomt. Eller man kan for eksempel bruke morsomme bilder i presentasjoner eller si noe som tar brodden av en pinlig settsituasjon, sier Batt-Rawden.

– Hvordan kan ledere og ansatte sammen omgjøre en traust og kjedelig arbeidsplass til et sted hvor det er gøy å være?

– Jeg tror det er viktig som leder å ta et ansvar her. Det kan være vanskelig som medarbeider å for eksempel lansere noe morsomt i møter eller foreslå at man skal gjøre noe morsomt sammen, om det ikke er en kultur for det fra før av.

– Hvis man er litt tøff som medarbeider, kan man veldig gjerne gå foran, og det er mye støtte i at medarbeidere gir hverandre rom til å eksperimentere litt med humor. Det er noe med å starte praten om det og sammen finne ut av hvilke normer man vil ha for humor hos seg, og på hvilke måte man kan ta det inn.

Kan oppfattes som mobbing

Forskningen viser at humor har mange fordeler for arbeidsmiljøet og hvordan den enkelte opplever å ha det på arbeidsplassen. Litt som i et team, men på en bredere skala.

– Humor gjør at man føler seg mer tilknyttet de man jobber med, man opplever å trives, humor kan bidra til kreativitet og læring. Når man selv bruker humor, kan man bli bedre likt og andre kan få mer lyst til å ønske å samarbeide med deg, sier hun.  

Ledere blir også oppfattet positivt når de bruker humor. Men Batt-Rawden understreker at alt må gjøres med måte, og forklarer at det er viktig at det blir diskutert hva som er innafor humorbruk, hva som er nyttig i ulike settinger eller knyttet til ulike oppgaver.

– Humor kan også brukes for å lage inn- og ut grupper, og humor kan også grense til erting og mobbing, så man må være bevisst når man bruker det. Likevel er det nok for de aller fleste at man kan bruke det mer enn mange allerede gjør. De fleste har gode intensjoner.

Bringer folk nærmere hverandre

For å skape egalitære team, trenger man psykologisk trygghet i gruppen. et. Det handler om å kunne delta på lik linje og ha trygghet til å dele ideer, komme med informasjon og tanker uten frykt for å bli straffet for det

– Når man bruker humor i teamet, og særlig når det kommer fra de i mer senior roller, har det en positiv effekt ved at det bringer folk nærmere hverandre, til tross for de formelle strukturene, alder, erfaring osv. Derfor sier vi at humor har en utlignende effekt. Det gjør at den opplevde avstanden minsker, det gjør at man kan utvikle tillitt i relasjonen og psykologisk trygghet, sier hun.

Det igjen gjør at noen av de ulempene med store status og maktavstander, slik som at man ikke tør å dele sine ideer, blir mindre.

– Når man har en opplevelse av å være jevnbyrdige i teamet og er trygge på hverandre, er det mer sannsynlig at alle føler at de både kan og vil bidra med sine perspektiver.

Videre mener de to forskerne at det er vesentlig at man er bevisst de ulikhetene som er i teamet og anerkjenner på hvilke måte det kan være en fordel for team-prosessene. Det betyr at alle medlemmer er verdsatt for de ulike bidragene og perspektivene de har og at alle får taletid og mulighet til å dele sine perspektiv.