Langsiktighet gir sjelden gjenvalg
Når byråkrater i kommuner og departement skal forberede en sak for sine folkevalgte politikere, er de forpliktet til å løfte fram hvilke konsekvenser et politisk vedtak vil ha – forvaltningen skal belyse og veie, som det heter.
Konsekvenser for de aller fleste typer utbygninger som på ett eller annet vis innebærer inngrep i et areal skal på bordet, altså belyses. Videre skal de ulike konsekvensene graderes som større, mindre, bedre eller verre – altså veies.
Så er det politikernes privilegium om de velger å ta hensyn til argumentasjonen eller ikke.
Ser bort fra langsiktigheten
Gro Sandkjær Hanssen er forsker ved NIBR, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet. Hun har blant annet forsket på i hvilken grad politikere tar hensyn til argumenter om negative, langsiktige konsekvenser ved politiske vedtak som innebærer inngrep i et eller annet areal.
Sandkjær Hanssen sier til Dagens Perspektiv at politikerne ofte ser bort fra de langsiktige konsekvensene. Særlig hvis det kan gi en mer kortsiktig gevinst, aller helst i form av gjenvalg.
− Politikere har ofte et fireårs-perspektiv, til neste valg, eller så tenker de kun ett år fram i tid, til neste budsjett. Når forvaltningen skal ta naturhensyn og tenke konsekvenser ved utbygging, har de et 100 års-perspektiv, sier hun.
− Det er et problem. Særlig hvis man skal nå sine klimaforpliktelser og klare å omstille seg gjennom et grønt skifte.
Les mer om politisk lederskap og ‘politikk vs forvaltning’:
Nye hyttefelt
Hytteutbygging er ifølge Sandkjær Hanssen et klassisk og svært vanlig eksempel der kortsiktig gevinst knocker ut langsiktige konsekvenser.
− I kommunestyrer landet rundt vedtas det nye «hyttefelt på fjellet». Men vanligvis har administrasjonen på forhånd kommet opp med en rekke motargumenter og pekt på store konsekvenser for naturen, forteller OsloMet-forskeren.
− Ja, ofte går politikerne mot kommunedirektørens innstilling i slike saker. Her er det kortsiktige gevinster for lokalt næringsliv og dermed ofte for lokalpolitikerne, som trumfer hensynet til natur og miljø, sier Gro Sandkjær Hanssen.
I store utbyggingssaker så er forvaltningen forpliktet til å vurdere hvordan et prosjekt berører naturinteresser. Alle utbyggingsprosjekter skal vurderes opp mot ulike hensyn som er beskyttet i over 20 lover som regulerer alt fra naturmangfold, folkehelse, samiske interesser og vassdrag. Konsekvensene skal med andre ord «belyses og veies».
− Naturkrisen og klimakrisen gjør langsiktigheten viktigere. Nå vet vi at skader og konsekvenser kan bli irreversible, framhever Sandkjær Hanssen.
− Men vi er ikke rigget for å ta slike hensyn, fortsetter hun. − Det politiske systemet er basert på perspektiver på ett og fire år. Mål som kan gi raske resultater er alltid lettest å «huke av». Det som kan telles, teller. Den langsiktige tankegangen er vanskeligere.
Hvis vi skal klare å omstille oss og ta nødvendige hensyn fram mot 2050 vil det kreve en ny type politisk lederskap
Ny type politisk lederskap
Gro Sandkjær Hanssen er også medlem i det såkalte Klimautvalget 2050, som skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget skal levere sin rapport i november neste år. I utvalget diskuterer man, blant mye annet, hvordan langsiktighet kan få større plass i de politiske prosessene. Forslag om flerårsbudsjetter, areal- og klimaregnskap, er noe av det som vurderes.
− Hvis vi skal klare å omstille oss, og ta nødvendige hensyn fram mot 2050, vil det kreve en ny type politisk lederskap, mener Sandkjær Hanssen, som også advarer mot tendensen til stadig mer «krisemodus-behandling» av politiske saker, slik Aslak Bonde skriver om i Stat & Styring (se egen sak på side 6).
− Jeg vil advare mot mer «politisk alenegang». Å kjenne til de langsiktige konsekvensene av politiske vedtak vil være avgjørende for den omstillingen alle jo er enige om at vi trenger, sier Gro Sandkjær Hanssen.