Naringslivet kan bidra til økt naturmangfold på sine eiendommer via blomsterenger, spiselige landskap, prydbeplanting for pollinatorer, etablering skog og bruk av vann som ressurs, mener Skift.
iStock/Edwin Tan
La humla suse − bytt ut gressplenen med blomstereng
Karin Greve-Isdahl er konserndirektør for bærekraft, næringspolitikk og kommunikasjon i Storebrand.
Lise Eide Risanger/Storebrand
Det sier Karin Greve-Isdahl, konserndirektør i Storebrand og en av initiativtakerne bak prosjektet som skal få næringslivet til også å «tenke natur» når de jobber med bærekraft.
Næringslivslederne i Skift-nettverket oppfordrer næringslivet til å kvitte seg med grønne plener og heller gjøre sine eiendommer mer levende.
Med Storebrand og Asplan Viak i spissen, har Skift-nettverket utarbeidet en ny praktisk veileder for grønnere eiendomsforvaltning. Nå inviterer de næringsliv og offentlige virksomheter til å bli med på et nasjonalt samarbeid for økt biologisk mangfold og mer natur, skriver næringslivets klimanettverk Skift på sine nettsider.
Næringslivet forvalter store landarealer og eiendommer og kan gjennom bevisste valg sikre en grønnere eiendomsforvaltning som tilrettelegger for pollinerende insekter og en natur med høy økologisk verdi. Mange av disse arealene består i dag av gressplener, og er som en ørken for bier og humler, framhever Skift.
Derfor har Skift utarbeidet en egen veilder, Skift til natur, som viser hvordan en kan bidra til økt naturmangfold via blomsterenger, spiselige landskap, prydbeplanting for pollinatorer, etablering skog og bruk av vann som ressurs.
– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe på de arealene en selv disponerer. Vi forvalter egne eiendommer og vi har ansatte og kunder som forvalter eiendommer. I dette prosjektet kan vi tilrettelegge for arealer hvor biomangfoldet kan blomstre, sier Greve-Isdahl.
Natur under press
Skift viser til FNs klimapanel (IPCC) og FNs Naturpanel (IPBES) som begge påpeker at det må gjøres umiddelbare tiltak for å stoppe og reversere tap av natur, om man skal greie å nå 1,5-gradersmålet.
I Norge opplever vi, ifølge Skift, at naturen bygges ned i et historisk høyt tempo. Siden 1900-tallet har vi bygd ned nesten 80 prosent av villmarken. Presset på naturen øker stadig og under 12 prosent av Norges areal omtales nå som villmark.
– Også i utvikling av byer og tettsteder er det viktig å skape velfungerende økosystemer. Effektive virkemidler er å erstatte harde overflater som tak, veier, gater og byrom med grønne flater som øker naturmangfoldet, sier Elisabeth Tørstad, administrerende direktør i Asplan Viak.
Fem tips til bedre naturmangfold
Her får du fem konkrete forslag fra den nye veilederen til hvordan din virksomhet kan tilrettelegge for mer natur og biomangfold på deres eiendommer:
Eng: En tørreng har perioder gjennom vekstsesongen der arealet tørker ut. Dette gir en robust beplanting som krever lite skjøtsel, og tørreng er godt egnet til å etableres på skrinn jord, og områder hvor gressplen ofte tørker ut.
Spiselig landskap: I det spiselige landskapet dyrkes både naturmangfold, mat og menneskemøter. Dyrking gir folk en større nærhet til jorda, kretsløpene og hverandre, og mulighet til å høste ureist mat.
Prydplanter for pollinatorer: Noen humler flyr ikke lengre enn 800 meter fra bolet sitt for å finne mat. Derfor trenger vi et nettverk av pollinerende blomster for å gi mat til insektene. Plantefelt kan redesignes med spesiell tanke på pollinerende insekter, med vegetasjon i flere sjikt og redusert behov for skjøtsel.
100-meterskog: En skog bidrar til å fange og binde karbon, og etablering av en 100-meterskog vil være et langsiktig prosjekt som imøtekommer klimautfordringene og tilrettelegger for økt naturmangfold.
Vann som ressurs: I områder som ligger lavt i terrenget vil vann samles opp, og områdene kan transformeres til dammer, regnbed og våtmark. Dette er klimatilpassede overvannstiltak som avlaster avløpsnettet ved å håndtere overvann på egen tomt og lede vannet ut i åpne overvannsløsninger.
Kilde: Skift
