Kvinner utgjør 37 prosent av lederstillingene i politiet

– Gjennom målrettet arbeid med å bedre kjønnsbalansen blant ledere, ser vi en gradvis økning i løpet av de siste årene, sier HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet i en pressemelding.

Dette er i tråd med overordnet handlingsplan for kjønnsbalanse i lederstillinger (2017-2022). I 2021 er andelen kvinner i lederstillinger 37 prosent. Målet er 40 prosent ved utgangen av 2022.

– Målet er absolutt innen rekkevidde. Det er spesielt gledelig at vi har nådd 50 prosent kjønnsbalanse i topplederstillinger.

– Gode rollemodeller er viktig for å få flere kvinner til å satse på ledelse. Likevel gjenstår fortsatt arbeid for bedret kjønnsbalanse, særlig innen de politioperative stillingene, sier Aslaksen.

Flest kvinnelige jurister

God kjønnsbalanse i grunnstillingene er en forutsetning for rekruttering til politilederstillingene.

Fremover må politiet jobbe med målrettede tiltak for å oppnå en mer balansert fordeling av kvinner og menn både innen forebygging, etterforskning og den operative delen.

– Ser vi alle stillingskategoriene under ett, er kjønnsbalansen i politiet god, med 47 prosent kvinner. Mellom de ulike stillingskategoriene er det imidlertid store variasjoner og skjevheter, sier Aslaksen.

Blant jurister har kvinneandel økt fra 58 prosent i 2017 til 64 prosent i 2021. I de sivile stillingskategoriene har kvinneandelen ligget stabilt på 66 prosent de siste fire årene.

For politistillinger, derimot, er kvinneandelen på kun 35 prosent. De siste fem årene har andelen kvinner i disse stillingene økt med fire prosent.

– En god og balansert fordeling av kvinner og menn påvirker arbeidsmiljøet positivt, bringer ulike perspektiver og kunnskap inn i politiarbeidet, skaper mangfold og bedre polititjenester. Det gjelder uavhengig av stillingskategori, kommenterer Aslaksen.

Motivere flere til en lederkarriere

– Selv om vi er fornøyde med utviklingen i kjønnsbalansen i topplederstillingene, kan vi ikke si oss fornøyde med andelen kvinner i de politifaglige lederstillingene.

– Vi vet at målrettet innsats bærer frukter. Vi må derfor opprettholde fokus og jobbe langsiktig for å motivere enda flere kvinnelige ledertalenter til å ta det første viktige steget på en lederkarriere, kommenterer Aslaksen.

I 2021 var 56 prosent av studentene ved Politihøgskolen kvinner. Et høyt inntak av kvinnelige politistudenter vil på sikt kunne bidra til et høyere antall kvinnelige politiledere.

– Det går den riktige veien, men det går for sakte. For å lykkes er vi nødt til å jobbe enda mer dedikert med dette fremover, og sette oss noen delmål på veien, sier Aslaksen.

Mentorordning

Handlingsplanen for kjønnsbalanse beskriver tiltak som mentorordning, det å sette tydelige mål og følge opp lokalt, profesjonalisering av rekrutteringsprosesser og lederutvikling, som sentrale. Tiltakene er tatt i bruk i etaten og har gitt effekt.

– Dette er tiltak vi med fordel kan ta med oss også inn i arbeidet med å øke andelen kvinner i den operative delen av politiet.

– I tillegg viser forskning at en av de viktigste faktorene for at kvinner slutter i operativ tjeneste er turnus kombinert med omsorg for barn. Her ligger det et stort potensial for å få bedre praksis og gode rutiner for tilrettelegging, sier Aslaksen.

For å sikre fremdrift på dette arbeidet, er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal lage en delplan for kjønnsbalanse i operative stillinger.

Ett delmål er at innen utgangen av 2023 skal minst 20% av deltakerne på IP3-kurs være kvinner. IP3-kurs er et kurs for innsatspersonell som blant annet skal kunne løse skarpe oppdrag.

– Arbeidsgruppen ledes av POD og består av deltakere fra flere distrikt og PHS, alle med operativ erfaring. Å få flere kvinner på IP3-kurs vil være viktig for å bedre rekrutteringen til operative lederstillinger. Vi kommer til å følge arbeidet med stor interesse, avslutter Aslaksen.