Europa reagerer sterkt. Et veggmaleri av et gråtende øye i fargene på det ukrainske flagget av kunstneren MyDogSighs, i Cardiff, Wales, Storbritannia. Bildet er tatt 2. mars.
REUTERS/Rebecca Naden
Krigen kan bli langvarig
Professor Gunhild Hoogensen Gjørv frykter at krigen i Ukraina vil bli langvarig fordi «ingen vil gi seg». (Foto: David Jensen/UiT)
Gunhild Hoogensen Gjørv er professor i sikkerhetsstudier ved UiT Norges arktiske universitetet i Tromsø.
− Det er vanskelig å forutse hvordan dette ender. Men basert på den forskning og kunnskap vi har kan forskere bidra med kvalifisert gjetning og trender som viser til mulige konsekvenser, sier hun.
Ingen vil gi seg
Som ekspert innenfor sikkerhetsperspektiver har professoren fulgt utviklingen både i Ukraina og Russland i flere år, og har lagt merke til noen trekk ved dagens konflikt som vil spille inn de nærmeste dagene og ukene:
Akkurat nå vil ingen gi seg. Det er tydelig at Vladimir Putin ikke vil gi opp. Selv om han nok trodde at dette skulle gå lettere og at han helt tydelig har møtt mer motstand enn han hadde forestilt seg fra det ukrainske militæret, men også fra folket som sådan, så vil han ikke gi seg.
− Han kan på en måte ikke tape dette, mener Hoogensen Gjørv.
− Men det kan ikke ukrainerne heller. Den folkelige motstanden viser seg å være svært sterk, og det er noe som nok overrasket Putin og hans støttespillere. De trodde sannsynligvis at mange flere ukrainere ville være mer pro-russiske enn de viser seg å være.
Hjem for å kjempe. En ukrainsk mann passerer grensen til Ukraina fra Polen på vei for å gå i krigen for hjemlandet sitt. Bildet er tatt 2. mars. (Foto: AP Photo/Markus Schreiber)
Putin overrasket mange
Putin ble nok overrasket over den sterke motstanden, men det er også tydelig at Putin selv har overrasket de fleste med sin fullskala invasjon av Ukraina, mener professor Hoogensen Gjørv.
− Ikke bare overrasket han europeiske ledere, han overrasket nok også mange ukrainere, ja også russere, med et så omfattende angrep. Mange hadde ventet seg en militær intervensjon av noe slag, men et slikt massivt angrep var det ikke mange som trodde på, sier hun.
− Hvordan kan dette ende?
− Ukraina vil ikke gi opp. De yter bemerkelsesverdig sterk motstand. Hvis Ukraina klarer å holde Putin og hans hær på avstand og holde på makten i landet, så må kanskje Putin trekke seg tilbake. Det håper jo ukrainerne på. Men problemet er at Putin ikke kan tape. Han kan ikke miste ansikt på den måten, så heller ikke han vil gi seg.
− Derfor tror jeg dessverre dette kan trekke ut i tid, sier Gunhild Hoogensen Gjørv.
− Kanskje får vi en type forhandlingsløsning etter hvert. Men jeg tror det vil bli mer krig før det blir aktuelt, sier hun.
En «slags nøytralitet»?
− Hva slags forhandlingsløsning kan eventuelt komme? Putin vil vel ikke gi opp uten å ha «fått noe»?
− Nei, det tviler jeg dessverre på at han vil. Men etter hvert får man kanskje en slags løsning der Ukraina går med på å ikke søke NATO-medlemskap «på veldig lenge». At de går med på å innta en slags nøytral posisjon, rett og slett for å få slutt på krigen. Men jeg tror ikke vi er der på en stund ennå. Nå er ukrainerne sinte og motstandsvillige.
− Kan Vesten gå med på en slags lovnad om at Ukraina ikke skal få bli med i NATO?
− Ja, det kan skje. I alle fall hvis det blir en vag tidsangivelse og at man ikke sier «aldri». Husk at spørsmålet om ukrainsk medlemskap aldri har vært formelt behandlet i NATO. Det var USA-president George W. Bush som i 2008 nevnte det som en mulighet i en tale. Men det har aldri vært noen reell diskusjon om dette fra NATOs side, forklarer Gunhild Hoogensen Gjørv.
Professoren påpeker at ukrainerne også må gå med på det å avstå fra å søke NATO-medlemskap ved en slik type avtale, noen hun tror sitter langt inne foreløpig. Kanskje kan noe slikt skje dersom krigen og lidelsene blir langvarig og at en eventuell avtale kan reforhandles med et nytt russisk lederskap, men det vil bli veldig vanskelig.
− Jeg tror ikke det er noen vilje til en slik løsning i Ukraina nå. Men det kan skje etter hvert. Til slutt må man finne en eller annen for form for kompromiss for å få slutt på krigen.
Etter hvert får man kanskje en slags løsning der Ukraina går med på å ikke søke NATO-medlemskap «på veldig lenge»
Hvis Russland «vinner»?
Symbol på motstand: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Bildet er tatt 1. mars, 2022. (Foto: REUTERS/Umit Bektas)
En annen «løsning» − som kanskje er mer aktuell hvis man tar det militære styrkeforholdet i betraktning – er, slik Gunhild Hoogensen Gjørv ser det, at Putin «vinner» krigen, avsetter dagens ukrainske styresmakter og setter inn en russiskvennlig ledelse i Kyiv.
Men heller ikke det er en god løsning for Putin, mener professoren i sikkerhetspolitikk:
− Skjer det, vil Russland måtte passe særdeles godt på den nye presidenten. Putin må opprette en regelrett politistat for å hindre opptøyer og sosial uro. Det vil bli en kamp som ikke tar slutt for Putin. Han har undervurdert den ukrainske befolkningen og han ante tydeligvis ikke at kampviljen var så sterk blant ukrainere flest. Så selv om Putin klarer å erobre Ukraina militært, så blir det likevel ikke fred.
− Putin har forregnet seg. Dette vil uansett hvile på Russland, understreker hun.
Har «krysset en grense»
− Hvorfor forregnet Putin og russerne seg? Det er jo ikke bare blant ukrainerne at motstanden er massiv. Nesten hele verden har vendt seg mot Putin og nesten alle land i Europa endret sin sikkerhetspolitikk «i løpet av helgen». Hvordan kunne det skje?
− Jeg tror at Putin har krysset en grense for hva som kan aksepteres også for resten av Europa, sier Hoogensen Gjørv.
Da Putin så hvordan USA trakk seg ut fra Afghanistan, og da president Biden sa at amerikanske styrker skulle ikke brukes i Ukraina, kan han ha tolket det som at USA nå ikke var interessert i å engasjere seg i andre land like mye som tidligere, framholder Hoogensen Gjørv. Men USA reagerte sterkt, med nye sanksjoner og støtte til den ukrainske hæren. Og særlig har nok Putin blitt overrasket av den sterke reaksjonen fra landene i Europa.
Gunhild Hoogensen Gjørv mener spørsmålet om hvordan Kina vil forholde seg til det som skjer framover er særlig interessert. Det er ikke sikkert den kinesiske ledelsen vil godta en langvarig og brutal krigføring i Ukraina. Også de har «en grense». Særlig når de trekker økonomi og handel inn i regnestykket.
− Dessuten er nok ikke kineserne komfortable med at Russland «vokser seg enda større». De synes sikkert det er greit å støtte et svakere Russland, men kineserne vil ikke at Putins Russland skal bli så mye mer mektig. Hvordan Kina vil agere rundt det som skjer i Ukraina, vil bety mye for Putin, mener professoren.
Det kan hende at Vladimir Putin i løpet av en uke har klart å samle Europa på en måte europeerne selv ikke har klart på mer enn 50 år
Putin har samlet Europa
Mens den russiske invasjonen pågår, holder ukrainske soldater vakt ved Uavhengighetsplassen i Kyiv. Bildet er tatt 2. mars. (Foto: Sergei SUPINSKY / AFP)
− Europa var ikke så veldig tett på da russerne annekterte Krim. Det så man nesten gjennom fingrene med, selv om det også da kom sanksjoner. Reaksjonene er mye sterkere nå, og dette kan koste Putin dyrt. Er du overrasket over den sterke reaksjonen i Europa? Tyskland, Sverige, Finland og Norge sender våpen til et land i krig. Det har ikke skjedd siden andre verdenskrig?
− Om jeg er overrasket? Egentlig ikke. Putin er den som har overrasket med en fullskala invasjon. Ordbruken om mulig bruk av atomvåpen er også veldig symbolsk sterk, sier Hoogensen Gjørv, og fortsetter.
− Europeere er forskjellige, men vi har kanskje en felles forståelse for når grensen er nådd. Den samstemte reaksjonen vi ser er et viktig signal til Putin.
− Vil det vare, denne europeiske enheten? Eller vil samstemtheten knirke når flyktningene hoper seg opp, reisemulighetene innskrenkes og strømprisene stiger ytterligere?
− Det er vanskelig å si. Men det kan hende at Vladimir Putin i løpet av en uke har klart å samle Europa på en måte europeerne selv ikke har klart på mer enn 50 år.
