Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: − Jeg tror jeg nyter godt av at jeg ser lyst på livet og har en grunnleggende trygghet

­

«Det gikk gjetord om Karl Eiriks evne som forhandler», skriver Jens Stoltenberg i sin selvbiografi «Min historie».

Anledningen er en telefonsamtale i 2006, der Stoltenberg ber Karl Eirik Schjøtt-Pedersen om å bli stabssjef og senere «koordinerende statsråd» ved Statsministerens kontor.  

Stoltenberg trengte noen som kunne forhandle og samarbeide med de to andre regjeringspartiene som utgjorde datidens rødgrønne regjering.

«Karl Eirik svarte ja til stabssjefsjobben og gjorde seg raskt uunnværlig», skriver Stoltenberg i boken.

− Evnen til å finne kompromisser er sterkt undervurdert i samfunnsdebatten. Ja, man må våge å ta beslutninger, men man må også sørge for at de blir gjennomført. Og da er kompromisser ofte veien å gå, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Dagens Perspektiv.

Den 20. i rekken

− Du må ikke ha vært finansminister, men jeg tror det er en åpenbar fordel å ha erfaring fra både storting og regjering i denne jobben, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 

Foto

kpr

Det er Stortinget som bestemmer i Norge, mens forvaltningen utøver den til enhver tid vedtatte politikk. Stortinget utøver kontroll for å sjekke at det de folkevalgte faktisk har bestemt og vedtatt blir gjennomført og fulgt opp. Den kontrollen har Stortinget overlatt til Riksrevisjonen siden 1816. Faktisk står det i Grunnloven at vi skal ha en egen «riksrevisjon».

Karl Erik Schjøtt Pedersen er den 20. i rekken av riksrevisorer. Og ser du på bakgrunnen hans er den til forveksling ganske lik flere av hans forgjengere:

«Hvit, eldre herre, med lang politisk erfaring fra storting og regjering. Erfaring som finansminister vil være en fordel».

Blant de seneste års riksrevisorer nevnes i fleng: Per-Kristian Foss (mange år på Stortinget for Høyre, tidligere finansminister), Jørgen Kosmo (mange år på Stortinget for Ap, tidligere forsvarsminister og arbeids- og administrasjonsminister), Bjarne Mørk-Eidem (mange år på Stortinget for Ap, tidligere fiskeriminister).

− Der har du en gjeng, for å si det på den måten…?

− Ja, men jeg synes ikke man skal undervurdere erfaring. Og i denne jobben er det helt klart en fordel å ha vært på innsiden av både Stortinget og regjeringen, framhever Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen.

Det skjedde et skifte rundt 1990. Da Bjarne Mørk Eidem kom inn. Før den tid var riksrevisor en litt mer tilbaketrukket rolle, selv om de fleste også da hadde bakgrunn fra politikken.

− Bør man ha vært finansminister for å være riksrevisor?

− Du må ikke ha vært finansminister, men jeg tror det er en åpenbar fordel å ha erfaring fra både storting og regjering. Jeg drar stor nytte av at jeg kjenner arbeidet både i Stortinget og i regjeringen svært godt.

− Å ha en tung politisk bakgrunn er en fordel for deg selv og for selve Riksrevisjonen. Du får en annen trygghet. Jeg tviler på om jeg hadde klart å gjøre en like god jobb her om jeg hadde startet for 25 år siden, sier Schjøtt-Pedersen.

«Jeg kan ikke være leder i vellet en gang.  Å være riksrevisor er egentlig en ganske ensom rolle»

Vil veilede forvaltningen

− Både du og dine forgjengere har vist seg å være ganske så «strenge», også mot tidligere kolleger i politikken. Men du har jo med deg din politiske bakgrunn og dine verdier fra et langt politisk liv. Kan slikt bare «legges i skuffen»?

− Nå er det jo ikke politikken, men gjennomføringsevnen og forvaltningen av politikken vi kontrollerer. Og, ja, jeg har lagt alle politiske og kommersielle verv på hylla. Det må du. Jeg måtte avvikles som styreleder i Sparebanken Nord-Norge, et børsnotert selskap, i løpet av tre uker, da det ble klart at jeg skulle ha denne jobben. Jeg kan ikke være leder i vellet en gang. Å være riksrevisor er egentlig en ganske ensom rolle, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

− Er ikke jobben din da ganske statisk og kontrollert? Kan du endre på noe som helst?

− Ja, og vi har faktisk gjort flere endringer. Blant annet har vi nylig vedtatt seks områder vi skal sette ekstra søkelys på i tiden som kommer, sier Schjøtt-Pedersen.

Og hvis noen lurer, her er Riksrevisjonens strategiske prioriteringer fremover:

• omstillingene i samfunnet for å møte klimautfordringene

• samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert ikt-sikkerhet

• forbedring av offentlig sektor, inkludert digitalisering

• ivaretakelse av sårbare grupper

• forhold som har særlig betydning for samfunnets ressurstilgang

• forhold som har særlig betydning for samfunnets ressursbruk

− De seks områdene er likestilte. Revisjoner om andre tema kan fortsatt bli vedtatt. Det er alltid risiko, vesentlighet, aktualitet og relevans som skal ligge til grunn for våre undersøkelser, understreker riksrevisoren.

− Men vi har altså spisset oss. Tydeligere prioriteringer er en viktig del av ledelse. Vi heiser våre prioriteringer og holder fast ved dem, fortsetter han.  

En annen endring Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har satt i gang, handler om Riksrevisjonen som veileder

− Vi blir ofte oppfattet som en motspiller, men jeg synes vi i større grad bør være medspiller. Derfor skal vi også ta en mer veiledende rolle, sier han, og legger til at han i den forbindelse blant annet har innført møter med statsråder, departementsråder og andre nøkkelpersoner i forvaltningen.

− Vi skal selvsagt fortsette å kontrollere og avdekke feil og mangler, men vi vil i tillegg spille mer på lag for å kunne veilede. Vi må ikke bare kritisere at det gjøres feil, vi må bidra til at man unngår å gjøre feil.

Et av de seks strategiske satsingsområdene for Riksrevisjonen framover er «forbedring av offentlig sektor». Dette temaet mener Schjøtt-Pedersen vil være avgjørende for velferdsstatens framtid, intet mindre.

− Eldrebølge, økte pensjonsutgifter, økte utgifter til helse- og omsorgstjenester, en mindre andel yrkesaktive skal utføre og finansiere tjenester for en større andel pensjonister, mindre oljeinntekter,  … Det er framtiden. Offentlig sektor vil bli enda viktigere enn den er i dag. Og dermed blir også produktiviteten i det offentlige enda viktigere. Det er avgjørende at man klarer å bruke pengene på en bedre måte.

− Vi kommer til å ha årlige konferanser om dette fra neste høst, forteller riksrevisoren.

− Nærmer du deg ikke en slags «aktørrolle» med dette? Og ikke bare «kontrollør»?

− Å kontrollere at penger brukes rett er en grunnleggende og helt sentral del av Riksrevisjonens oppgave. Det fremgår både av Riksrevisjonens instruks og av internasjonale revisjonsstandarder. Dette vil vi forsterke og løfte fram. Det er grunnleggende viktig på grunn av de utfordringene vi står foran.

− Men du sier også at dere skal være mer medspiller og veileder enn tidligere?

− Ja, vi bør ikke bare være et organ som kontrollerer og kritiserer, men også et som inviterer til aktiv dialog om ting som kan bli bedre. Det er også viktig å prøve å unngå feil.

− Derfor bør vi kunne bistå med råd og veiledning, men vi må passe oss vel for ikke å møte oss selv i døra ved etatene sier «men dere sa jo at …». Det er en balansegang her.

Over riksgrensen

− Jeg forstår det slik at det er riksrevisorer i nesten alle land. Hvordan samarbeider dere over riks(revisjons)grensene?

− Vi har et omfattende internasjonalt samarbeid. Tettest er det med de nordiske landene og i Vest-Europa. Men også globalt. Jeg sitter styret for et globalt samarbeidsorgan for «riksrevisorer», forteller Schjøtt-Pedersen.

− Det finnes også et eget bistandsorgan for riksrevisjoner i utviklingsland. IDI heter det, og har hovedkontor i Oslo med norske Einar Gørrisen som leder, legger han til.

− Hvordan er rollen som riksrevisor organisert i andre land? Ligner den «vår»?

− Det varierer veldig. Det finnes land hvor riksrevisjonen er veldig nært knyttet til systemet. Det finnes også land der revisjonen står i en veldig utsatt posisjon. Du har riksrevisorer i Kina og i Russland, der har de 16 stykker. Tidsperioden man har en slik posisjon er også forskjellig. I USA kan riksrevisoren sitte i 15 år. I Storbritannia er grensen 10 år, mens man i Nederland er valgt på livstid.   

− Det finnes rundt 190 riksrevisjoner i verden. 110 av dem er forankret i parlamentet, altså at den utnevnes eller velges av den lovgivende forsamlingen. Andre har sitt utspring fra regjeringsapparatet, mens riksrevisjonen noen steder er en del av rettsapparatet, forklarer Schjøtt-Pedersen.

I mange land har riksrevisoren en politisk bakgrunn, men det er også vanlig at riksrevisoren rekrutteres fra forvaltningen eller fra revisjonsselskaper.    

Her hjemme blir riksrevisoren som kjent utnevnt i et åremål på fire år, med mulighet for å fortsette i en ny fireårsperiode.

I Norge har vi egentlig fem riksrevisorer. De fem, som kalles «kollegiet», velges av Stortinget, utfra den politiske sammensetningen som er der etter hvert valg. Men det er ingen automatikk i at riksrevisoren blir byttet ut ved nytt stortingsflertall.

Det er «selve riksrevisoren», som for tiden altså er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som leder dette rådet, kollegiet av fem, som utgjør Riksrevisjonen. Men det er kun Schjøtt-Pedersen av dem som jobber fulltid for Riksrevisjonen. De fire andre i kollegiet er: Tom-Christer Nilsen (H), Helga Pedersen (Ap), Anne Tingelstad Wøien (Sp) og Arve Lønnum (Frp). Riksrevisjonens leder er også leder for en administrasjon med rundt 450 ansatte.

Mini-CV Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Foto

kpr

Født i Vardø i 1959.

Sivil: Bor på Hosle i Bærum. Gift. 3 barn og 1 barne-barn.

Karriere-glimt:

• Riksrevisor fra januar 2022
• Partner i konsulentselskapet Menon Economics (2020-2022)
• Direktør for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (2015-2020)
• Han har også hatt deltidsstilling ved Universitetene i Tromsø og Bodø.

Politisk karriere:

• Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1985 til 2009.
• I periodene 1993-1996 og 2005 - 2006 ledet han finanskomiteen.
• Statsråd, Fiskeridepartementet (1996-1997)
• Statsråd, Finansdepartementet, (2000-2001)
• Statssekretær og stabssjef, Statsministerens kontor (2006-2009)
• Statsråd og stabssjef, Statsministerens kontor (2009-2013)

Forsvaret sliter

Nylig presenterte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Riksrevisjonens årlige rapport over «ståa» i norsk forvaltning. Og, heldigvis, grunnleggende sett står det bra til.

− Diagnosen for norsk forvaltning er i hovedsak god, er riksrevisorens konklusjon når årsrapporten skal oppsummeres.

Men det var nok av etater som fikk passet sitt påskrevet, og vel så det. Norges forskningsråd, Statens vegvesen, Kystverket og Eksportfinansiering Norge må skjerpe seg, var beskjeden fra Riksrevisjonen da årsrapporten ble lagt fram i slutten av oktober. De hadde alle «vesentlige feil» i sine regnskaper. Dessuten var fikk Helsedirektoratet merkelappen «sterkt kritikkverdig» for ikke å følge opp feilutbetalinger fra helsetjenesten, mens statens rutiner for anskaffelser fikk samme stempel for manglende kontroll av arbeidsforhold hos underleverandører.  

Men aller mest kjeft fikk Forsvaret. De fikk «svært alvorlig» kritikk for manglende oppfølging av den såkalte «fregattsaken», der Riksrevisjonen allerede i 2016 påpekte at fregattvåpenet ikke hadde den operative evnen som Stortinget hadde forutsatt.  Det var andre gang på kort tid at Forsvaret fikk refs fra revisjonen. Tre uker tidligere, i begynnelsen av oktober, fikk Forsvarets operative informasjonssystemer «svært alvorlig» kritikk.  

To ganger i løpet av en måned får altså Forsvaret karakteristikken «svært alvorlig» fra Riksrevisjonen. Det er ikke hverdagskost.

− Det er svært, svært sjelden at vi bruker «svært alvorlig», sier riksrevisoren.

− Hjelper den kritikken dere kommer med? Skjerper etatene seg?

− Ja, de gjør det. Vanligvis undersøker vi de som er utsatt for kritikk etter tre år. Og de aller fleste har forbedret seg.

LES MER: 

• Nå endrer Riksrevisjonen sine begreper for kritikk

Streng tone. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen legger fram den årlige revisjonen av statens regnskaper. 

Foto

Javad Parsa/NTB

Brukte tid på utdanningen

Det er nok ikke helt unaturlig at en mann som er riksrevisor og tidligere finansminister er utdannet økonom.

Men for Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tok utdanningen sin tid, for å si det forsiktig.

Han tok sin master business administration i 2015 − etter at han hadde vært finansminister ...

Før det var han en såkalt «halvstudert røver», som i ungdommen rakk å ta en Cand. Mag.-grad før politikken tok ham.  

− Jeg har alltid tenkt at jeg skulle ta hovedfag. Men, ja. Det tok sin tid.

For mens at han tok sin Cand. Mag i sosialøkonomi og offentlig rett ved universitetet i Oslo, så dro unge Schjøtt-Pedersen hjem til Vardø for å pleie sin syke mor.

Da var han allerede engasjert i lokalpolitikken og i AUF. Som 25-åring kom han inn på Stortinget.

Hele tiden hadde han dette hovedfaget i tankene ….

− Da jeg gikk ut av regjeringen som 54-åring, tenkte jeg at tiden var inne, smiler han.

Schjøtt-Pedersen tok sin mastergrad i  business administration (MBA) ved Copenhagen Business School i Danmark. Og der var det også noen andre norske studenter.

− Da jeg kom inn klasserommet første gang, snudde en av nordmennene seg og så på meg. Han virket noe forvirret. «Hva gjør du her», spurte han. Men tiden som «godt voksen student» var fantastisk, konstaterer riksrevisoren. Og, vi kan legge til: Han sto. Og var også best i sitt kull.

«Det er ingen som er tvil om hvor jeg kommer fra. Etter 40 år i Oslo, så sier jeg fortsatt at jeg skal 'hjem' når jeg skal til Vardø»

Vardø er «hjemme»

Unge Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen vokste opp i et samfunnsengasjert hjem i Vardø. Bestefaren var rådmann i byen og tanten til moren hans var varaordfører – for Arbeiderpartiet. Hans mor var et «organisasjonsmenneske», og var aktiv i flere lag og foreninger.

− Nesten hele familien støttet opp om Arbeiderpartiet. De stod for et sterkt fellesskap med like muligheter for alle, både sosialt og geografisk. Det har alltid vært viktig for meg også.

− Jeg vokste opp med trygghet og kjærlighet rundt meg. Og med engasjement. Jeg så at andre rundt meg tok på seg verv og lederoppgaver.

Dette førte unge Schjøtt-Pedersen inn i elevrådet og Røde kors. Hans første politiske sak var kampen om å få gymnas i Vardø.

Unge Schjøtt-Pedersen var skoleflink og engasjert.

− Rektor mente jeg hadde «gode muligheter», men at det kunne bli en utfordring at jeg «drev med så mye».

For de som ikke vet det, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er finnmarking på sin hals. Han har en veldig sterk nordnorsk identitet.

− Det er ingen som er tvil om hvor jeg kommer fra. Etter 40 år i Oslo, så sier jeg fortsatt at jeg skal «hjem» når jeg skal til Vardø.

Kompromissmaker

− Hvordan ser du selv på ledelse? Hva er «god ledelse» for deg?

− En leder må være tydelig. Det viktigste er å sette en tydelig retning. Så tror jeg også det er viktig å være løsningsorientert.

Det siste er han kjent for. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var kompromissmakeren i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering. I sin rolle som «samordningsminister uten portefølje» var det gjerne Schjøtt-Pedersen som fikk oppgaven med å løse opp i uenigheter mellom de tre regjeringspartiene.

I sin bok «Min historie» skriver Jens Stoltenberg blant annet følgende om Schjøtt-Pedersens kompromiss-arbeid:

«Karl Eirik gjorde seg raskt uunnværlig … … Han innkalte statsråder og statssekretærer til møterommet sitt, og fikk snekret gode kompromisser i små og store saker. Snart ble 'Møterom 3' et innarbeidet begrep i regjeringen når en sak måtte løses».

− Kompromisser er veien til gjennomføring, sier Schjøtt-Pedersen. − En annen viktig lederegenskap er at man bør være opptatt av mennesker. Man må ha omsorg for folk, og se dem.

Schjøtt-Pedersen er kjent for å vise stor omsorg for medarbeiderne, og er visst en sånn leder som husker på bursdager og som vet navnet på ansattes barn og ektefeller.

− Jeg er helt tydelig på at dersom det oppstår noe med barn eller familie, så er det helt klart hva som er viktigst. Og det er ikke jobben.

Selv påstår han at han aldri har droppa et foreldremøte for sine tre barn på grunn av jobb.

− Men jeg har stilt på foreldremøte i kjole og hvitt, fordi jeg måtte rett på slottsmiddag etterpå.

Ville bli riksrevisor

− Har du noen hobby utenom jobben?

− Jeg prøver å trene tre ganger i uka. Men det har blitt begrenset tid til hobbyer oppigjennom. Jeg er veldig interessert i sang og musikk. Så en gang forsøkte jeg å dra i gang et kor på Stortinget. Det gikk ikke så bra. Folk vil gjerne, men de har ikke tid til å følge opp.

− Du har jo en omfattende karriere bak deg. Men for noen år siden søkte du jobb som ny sjef i Innovasjon Norge. «Alle» var sikre på at du skulle få den jobben. Men den gang ei. Den fikk Anita Krohn Traaseth. Hva tenkte du da?

− Jeg tok det til etterretning, svarer Schjøtt-Pedersen kort. Han har ikke helt lagt fra seg politikertaktene.

− Jobben som riksrevisor kan man vel ikke søke på, men …

− Jeg ville blir riksrevisor, avbryter han. − Jeg hadde vært nestleder i Riksrevisjonens råd i fire år tidligere, fra 2013 til 2017, og ble imponert over det arbeidet de gjorde. Så jeg sa rett ut at «den jobben hadde vært interessant».

− Å være riksrevisor er så nær den politiske «sagmuggen» du kan komme uten å være direkte politisk involvert. Det er dessuten en stor virksomhet å lede, med 450 ansatte.

− Organiseringen av Riksrevisjonen ligner kanskje litt på et departement?

− Ja, det har klare likhetstrekk. For det første jobber det masse flinke fagfolk her … Og vi har ekspedisjonssjefer og en egen revisjonsråd. Så strukturen er veldig lik et departement.

− Forskjellen er at jeg som riksrevisor er leder for både kollegiet av riksrevisorer, altså dette rådet av fem, men jeg er også daglig leder for hele virksomheten. Det er du ikke som statsråd. Da har du ikke personalansvar.

− Jeg ble tatt veldig godt imot her, understreker han.

− Savner du politikken?

− Som riksrevisor må du som nevnt holde deg langt unna politikken. Jeg innrømmer at det noen ganger er litt krevende, men det er helt avgjørende.

− Du er jo finnmarking på din hals, er det smart å reversere fylkessammenslåingen mellom Troms og Finnmark.

− Som sagt, jeg holder meg langt unna partipolitikken, sier Schøtt-Pedersen med kraftfull stemme. Så tar han en pause og legger kjapt til:

− Men altså, Troms og Finnmark er like stort som Luxembourg, Nederland og Belgia til sammen, og det er like langt som fra Oslo til Mo i Rana. Så da kan jo folk tenke sitt.

− Sånn generelt, er man en leder eller har man lært å bli det?  

− Du kan lære å bli en bedre leder. Men i en lederrolle er du leder med hele deg, med det du har av vilje, trygghet, omsorg og innsikt i samfunnet og beslutningsprosesser. Personlige egenskaper kommer i tillegg til alt det tillærte. Og de egenskapene er viktig for helheten, mener Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

− God ledelse er avhengig av personlighet, sier han.

− Hvilke personlige egenskaper har du med deg inn i lederrollen da?

− Jeg har en grunnleggende respekt for andre mennesker og for at også de har legitime interesser som de ønsker å ivareta. En slik respekt er nødvendig dersom man skal komme fram til samlende løsninger, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, og legger til:

− Jeg har beslutnings- og gjennomføringskraft, men samtidig evne og vilje til å finne samlende løsninger. Jeg tror også at jeg nyter godt av at jeg ser lyst på livet og har en grunnleggende trygghet.

− Og så skal man ikke undervurdere viktigheten av erfaring.