− Jeg har verken beordra uniformen på eller av

Flaggkommandør Lars Arne Aulie har 41 år i Forsvaret bak seg. De siste årene har han jobbet i ledelsen ved Forsvarets høgskole, der han har hatt ansvaret for en omfattende omlegging av Forsvarets mange utdanninger. Det siste halve året har han vikariert som rektor og sjef (i Forsvaret er en toppleder alltid sjef), og til sommeren sier han takk for seg til uniformen, og blir pensjonist i en alder av 60. Sånn er det i Forsvaret.

Men altså, det er ikke hvem som helst Lars Arne Aulie er sjef for. De siste ukene har vi alle latt oss imponere, og kanskje irritere, men alltid lyttet oppmerksomt til de mange fra Forvarets høgskole som tegner og forklarer hva som skjer, har skjedd og kan skje på bakken i Ukraina.  

Når professor og oberstløytnant Tormod Heier, førsteamanuensis Tom Røseth, oberstløytnant Palle Ydstebø, professor Katarzyna Zysk eller oberstløytnant Geir Hågen Karlsen er på TV-skjermen, i avisen eller i radioapparatet, så er de alle altså Aulies folk.

Og sjefen er stolt av sine beleste soldater – selv om ikke alle har militær bakgrunn.

Utdanning og omstilling

Det blir mer om den akademiske og militærstrategiske ekspertisen ved Forsvarets høgskole senere. La oss først bli bedre kjent med rektor:

Han har vært ute en vinternatt før, Lars Arne Aulie – både som norsk kontingentsjef i Afghanistan og som nestkommanderende for NATO i Sarajevo. Men det er innen ledelse, HR, utdanning og omstilling flaggkommandøren har utmerket seg.   

Før 2018 hadde Forsvaret seks selvstendige høyskoler. I dag er det kun én. Æren – eller skylda – for det er det blant annet Aulie som har.

I 2016 ble det vedtatt og satt i gang en kraftig omstilling av Forsvarets utdanningssystem. Antall årsverk skulle reduseres, utdanningene skulle blir kortere og mer spesialiserte, og man skulle legge alt inn under en og samme høyskole.

I dag tilbyr Forsvarets høyskole, som altså overbygningen nå heter, seks ulike bachelorutdanninger og én mastergradsutdanning – den siste ved Stabsskolen.

− Alt dette ligger nå under en høyskole, forklarer Aulie, som har hatt ansvaret for å gjennomføre prosessen.

− Jøss … Og du er fortsatt en populær mann?

− Det var ikke bare populært å skulle redusere budsjettet med 40 prosent og halvere antall ansatte, erkjenner rektor Aulie.

Før 2018 hadde utdanningsinstitusjonene i Forsvaret drøyt 600 ansatte. I dag er rektor og sjef Aulie leder for 380 menn og kvinner.

− Vi skulle også heve kvaliteten på utdanningene, samtidig som vi kutta. Det gjorde jo dette omstridt, sier han.

I tillegg ble altså hele utdanningssystemet sentralisert og underlagt en felles ledelse. Heller ikke det er et grep som alltid blir møtt med stående applaus i Kongeriket Norge.

Det var ikke bare populært å skulle redusere budsjettet med 40 prosent og halvere antall ansatte

Var nødvendig

− Jeg regner med at man ikke setter i gang noe slikt for moro skyld. Hvorfor var det nødvendig?

− Innføring av en ny personellordning i Forsvaret gjorde at den endringen var nødvendig, videre hadde vi bredt oss ut altfor mye, sier Aulie.

Dessuten hadde trusselbildet og teknologien, for eksempel innen våpensystemer, utviklet seg enormt, forteller han. Det var et sterkt behov for mer spisset spesialkunnskap. Det var behov for å skape karriereløp for spesialister. Dette førte til at Forsvaret endret sin såkalte «personellordning». Det betyr at man endret hvordan man kan stige i gradene, ved å legge til rette for et karriereløp også som spesialist.

− Før vi endret dette var alle offiserene våre generalister innen sin våpengren. Vi hadde behov for å verdsette spesialisert fagkunnskap bedre.

I det nye spesialistkorpset som nå er etablert i Forsvaret har man ulike sersjantgrader som gjør at man altså kan skape seg en karriere i Forsvaret som «fagfolk».

−Denne endringen fikk selvsagt store konsekvenser for utdanningssystemet vårt, og derfor vedtok Stortinget også å endre skolesystemet.

Lars Arne Aulie

Født: 13. mai, 1962

Sivil: Gift, to sønner. Bor i Drøbak.

Utdanning:

Eksamen fra Lillehammer Gymnas i 1981. Siden tilknyttet Forsvaret.

1981-82: Befalsskolen for Kystartelleriet

1987-90: Sjøkrigsskolen, 1. og 2. avdeling

1994: Forsvarets stabsskole 1

1998-99: Forsvarets stabsskole 2

2005: Forsvarets høgskole

Karriereglimt i utvalg:

1982-83: Kanonkommandør Skrolsvik fort

2004-13: Sjef for driftsavdelingene i Sjøforsvarsstaben og siden i Heimevernsstaben

2012: Kontigentsjef NCC i Afgahnistan

2016-17: Nestkommanderende ved NATO-hovedkvarteret i Sarajevo

2017-18: Omstillingsansvarlig ved Forsvarets høgskole

2018-21: Nestkommanderende ved Forsvarets høgskole

2021-22: Rektor og sjef Forsvarets høgskole

«Førstelinja»

− Vi trengte mer kontinuitet, kvalitet og et høyere erfaringsnivå i førstelinja, sier Lars Arne Aulie.

Dermed kan man si at Forsvaret var tidlig ute med å tenke «kvalitet i førstelinja». I dag finnes det ikke en eneste leder i offentlig sektor som ikke jobber, eller snart blir pålagt å jobbe, med akkurat det samme. Nå kalles det tillitsreform.

− Det var en tøff jobb, denne omstillingsprosessen. Jeg kan ikke si noe annet. Men vi kom i mål «i stort» etter planen. En ny organisasjon, med ny administrasjon og nye utdanninger skulle startet opp i august 2019, til semesterstart, og det klarte vi.

− Det var en krevende prosess, som krevde mye av alle ansatte ved Forsvarets høgskole, og vi har gjort noen justeringer underveis, men slik er det alltid. Du klarer aldri å treffe 100 prosent i en slik omstilling, forteller Aulie.

Så sier Lars Arne Aulie noe som virker å være gjeldende i alle slike omstillingsprosesser i det offentlige: Du er avhengig av et godt samarbeid med de ansatte og de tillitsvalgte.

− Det hadde vi, selv om det gikk en kule varmt innimellom. Og da blir ting enklere.

− Hva har du lært av denne prosessen?

− Endring er noe de fleste av oss i utgangspunktet ikke liker. Det viktigste jeg lærte var at man måtte ha en ide og en plan og være lojal til den planen i stort. Ellers kommer du ikke i mål. Men samtidig må du være smidig nok til å kunne inngå kompromisser på veien.

− I tillegg må du huske å ta vare på folk oppi det hele. I staten har man et sterkt ansettelsesvern, så du må klare å gjøre bruk av folkene dine.

Det viktigste jeg lærte var at man måtte ha en ide og en plan og være lojal til den planen i stort. Ellers kommer du ikke i må

«Målrettet, strukturert, resultatorientert»

Lars Arne Aulie har vært leder i en årrekke. Og han legger ikke skjul på hva slags leder han mener å være. På hans LinkedIn-profil kan du lese følgende:

«Jeg har variert og tung erfaring fra forsvarssektoren. Det vil si nasjonalt og internasjonalt ansvar innen ledelse, omstilling, utvikling, planlegging, HR og økonomi. Er utdannet ved Sjøkrigsskolen, Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole (i dag tilsvarende masternivå). Jeg er målrettet, strukturert, resultatorientert og har stor gjennomføringsevne. Er omstillingsvillig, endringsorientert og lett for å sette meg inn i nye arbeidsoppgaver og systemer. Er analytisk, effektiv og får raskt helhetsoversikt. Mine ledere sier jeg har en behagelig lederstil, er dyktig til å inspirere og motivere medarbeidere, og setter tydelige mål og krav. Er positiv, har godt humør, skaper tillit og er en god bidragsyter til arbeidsmiljøet».

− Du virker ikke akkurat å mangle tro på deg selv som leder?   

− He, he. Kanskje ikke … Men dette er jo basert på tilbakemeldinger jeg har fått. Og jeg er nok ganske systematisk. I Forsvaret skal vi jo gjennomføre ting.

− Dessuten, det gir meg energi å jobbe med folk. Jeg kan ikke tenke meg en jobb der jeg ikke har med folk å gjøre.

Forskere i uniform

Foto

Kjente fjes. Oberstløytnant og professor Tormod Heier, professor Katarzyna Zysk og oberstløytnant Palle Ydstebø er noen av ekspertene fra Forsvarets høgskole som forklarer hva som skjer i Ukraina om dagen. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB og Forsvaret)

Og for noen folk han har med å gjøre ved Forsvarets høgskole. Mange av dem har sittet – i sin uniform og med sin professorkompetanse – og tegnet, forklart og analysert krigen i Ukraina. Det gjør sjefen stolt.

− Men det har bitt påpekt at det er litt merkelig at ansatte fra Forsvaret sitter i uniform i debatter sikkerhetspolitikk med politikere?

− Akademisk frihet er noe vi diskuterer mye her. Og uniformen kompliserer den diskusjonen. Det er stor uenighet om dette også internt. Det er problematisk å gå i debatt med politisk ledelse i uniform og kanskje til og med være uenig med politikerne, sier Aulie.

− Men, de bruker sin uniform på jobb og har falt ned på at det er naturlig for dem.

− Og hva sier du da?

− Jeg har verken beordra uniformen på eller av. Det er opp til den enkelte.

− Det er viktig for oss, og for meg, at de vitenskapelig ansatte hos oss har akademisk frihet. Den enkelte forsker er den beste til selv å vurdere om når det er naturlig å gå å uniform.

Lars Arne Aulie tror folk flest skjønner mer og forskernes rolle enn mange tror. Og når det gjelder krigen i Ukraina er det for tiden få dilemmaer «hans folk» står oppe i, mener rektoren.

− De diskusjonene og intervjuene de gjør er for tiden veldig faktaorientert, og dreier seg om hva som foregår på bakken i Ukraina. Men det er klart det kan bli mer politisk delikat senere.

Den enkelte forsker er den beste til selv å vurdere om når det er naturlig å gå å uniform

Sjefskurset

Før i tida var Forsvarets høgskole allment kjent som en slags «eliteskole» der kun utvalgte politikere og næringslivstopper fikk slippe til.

I dag heter denne delen av utdanningen «Sjefskurset». Der får noen politikere, næringslivstopper, ledere i offentlig forvaltning og topp-militære tilbud om å gå. Det tas opp 29 «studenter» i året, hvorav 21 er sivile. Forsvaret plukker ut de militære kandidatene, mens arbeidsgivere «fremmer» sine kandidater overfor Forsvaret. Et opptaksråd bestemmer til slutt hvilke 29 som slipper igjennom nåløyet.

− Hva er egentlig «vitsen» med Sjefskurset for sivile ledere, bortsett fra at de får et krasjkurs i sikkerhetspolitikk og et ekstra stilig kulepunkt på CV-en?

− Dette er kurs som retter seg mot viktige aktører i det vi kaller «totalforsvaret». Statsforvaltningen, viktige næringslivsaktører og media er eksempler på sektorer som må kunne bidra i en krig eller krise, sier Lars Arne Aulie.

Fjellmenneske ved kysten

Lars Arne Aulies kullsvarte hårmanke indikerer at hans opprinnelse er utenfor Norges grenser. Han er «greker i bunn», adoptert fra Hellas. Han var 10 måneder gammel da han kom til Norge. Det står «fra Athen» i papirene hans, men han har fått vite at han er født på Kreta.

Men han har vokst opp på urnorske Lillehammer. Gikk på Lillehammer Gymnas, ja han er såpass voksen at det het «gymnas». Etter videregående, − unnskyld, gymnaset − begynte han på befalsskolen i Kystartilleriet. Siden har han vært soldat. Hans eneste erfaring med sivilt arbeidsliv er en deltidsjobb som blomsterbud.

− Jeg har alltid søkt og fått utfordrende stillinger i Forsvaret. Det har ikke vært en kjedelig arbeidsplass.

I dag bor Aulie i ved sjøen i Drøbak sammen med sin kone. Der farter de to gjerne rundt i sin skjærgårdsjeep om sommeren. Han har to voksne barn. Ingen av dem har satset på en karriere i Forsvaret. Det er helt greit for far. Kyst-Norge om vinteren, derimot, har han mer trøbbel med.

− Vi har hytte på Hafjell. Jeg har vokst opp med fjellet, og liker meg best der. Særlig om vinteren. Selv om jeg har bodd ved kysten i 40 år, vender jeg meg aldri helt til kystklimaet om vinteren.

På Hafjell blir det mye ski. Både bortover og nedover.

Motiverte studenter

− Dere har omstilt og endret utdanningssystemet i Forsvaret? Får vi nå de rette lederne og folka som landet trenger?

− Det er ikke noe galt med dagens ungdom i alle fall. De er supermotiverte og flinke. Og vi krever mye av dem. Vi har gode utdanninger, som jeg er svært stolt av. Studentene våre får en veldig god utdanning, sier rektor Aulie oppskriftsmessig.

− Men, og dette er viktig, ingen er ferdig utdannet når de blir uteksaminert. Men de har fått et godt grunnlag å bygge videre på.  

− Er dere populære blant studentene?

− Jeg mener det. Vi har god søking og dyktige søkere Men det vil alltid finnes noen som mener at det vi gjorde før var bedre.

− Hva er forskjellen på en ferdigutdannet krigsskolestudent «før og nå»?

− Erfaringsgrunnlaget til kadettene er noe lavere i dag. Nå kommer de gjerne rett fra videregående eller førstegangstjeneste. Før hadde de fleste tatt befalsskole først, før de startet på Krigsskolen, forklarer Aulie, og legger til:

− Men det er jo en villet endring fra vår side. Vi ønsker å gi dem et godt grunnlag for en karriere i Forsvaret, der valgmulighetene er flere.Vi uteksaminerte første kull etter den nye ordningen i fjor sommer, så det er jo litt tidlig å sammenligne med tidligere kadetter allerede.

− Frafallet blant studentene, hvordan er det?

− Det er lavere enn for andre studier. Vi har frafall på 3-4 prosent blant et kull på 260 kadetter.

− Du er både rektor og sjef. Det viser tydelig at du har to roller, eller to «hatter»?

− Vel ... Jobben min er jo en kombinasjon av å lede akademikere ved en høyskole og en institusjon i det militære systemet. Det er jo et spenn mellom det militære og det akademiske, der kritikk og frihet står sentralt.  Folk er jo ikke redde for å si i fra i akademia. Det er en morsom og utfordrende balanse å lede dette miljøet. Jeg skal være ytterst forsiktig med å styre forskningen vår, men jeg må jo passe på at den holder seg innenfor kjernevirksomheten, forteller Lars Arne Aulie, og understreker:

− Jeg er stolt av hvordan vi i dag framstår i mediene og i offentligheten. Jeg opplever at vi har en viktig rolle. Vi bidrar til å opplyse befolkningen.