Innovasjonstalen 2022: Bekymringsmelding med seks varsellamper
Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli holdt i formiddag sin fjerde innovasjonstale.
− Og mer en tidligere er dette en bekymringsmelding. Varsellamper blinker flere steder, sa Haugli, som tradisjon tro holdt en tale der har gjennomgår ståa for norsk innovasjon og kommer med noen anbefalinger for fremtiden.
Oppløftende og nedslående
Håkon Haugli var igjennom den sedvanlige frasen om at «ingen land står bedre rustet til det grønne skiftet enn Norge». Vi er verdensledende på hav, vann og energi. Vi har verdens mest innovative matproduksjon.
− Men, sa. Haugli. − Vi utvikler og tester og piloterer, mens skalering, vekst og salg skjer i andre land.
Innovasjon Norge-sjefen listet så opp sine bekymringer gjennom seks punkter der han mente varsellampene burde lyse – om ikke rødt alle steder, så i alle fall gult:
Færre vil bli gründere. I fjor kunne 1,5 av unge voksne tenke seg å bli gründer ifølge en undersøkelse Innovasjon Norge har gjort.
− Det er historisk lavt, påpekte Haugli.
Vekst og skalering. I Norge har vi svakere evne enn andre land til å få til skalering og vekst for nye bedrifter. Dette har Haugli også advart om i tidligere taler, men det ser ikke ut til å bli bedre.
Eksport. Vi er for dårlige på eksport. Selv vi det siste året har satt flere «eksport-rekorder», handler det om at vi eksporterer mer av ting vi allerede eksporterer mye av. Les olje og gass. Vi må bli flinkere til å eksportere flere produkter og tjenester fra flere sektorer – og i hele landet, er Hauglis budskap.
Kommersialisering. Vi er for dårlige til å kommersialisere forskningen vår. Nye, innovative løsninger kommer for sjelden ut til markedet men blir «sittende fast» på prototype-stadiet.
Investeringer. Vi klarer ikke tiltrekke oss ferske penger. Nivået på utenlandske investeringer i Norge har vært noenlunde det samme siden 2015. Kompliserte reguleringer, langtekkelig saksbehandling og liten tilgang på tomter er noe av årsaken, mener Haugli.
Avansert teknologi. Et litt overraskende faktum er at norske virksomheter er trege til å ta i bruk ny og avansert teknologi. Vi har ikke den kunnskapen som trengs, svarer bedriftene selv ifølge Haugli. For eksempel, sier han, er planen at 80 prosent av de klimakuttene Norge skal gjøre, er tenkt å skje gjennom bruk av allerede kjent og velbrukt teknologi.
Skalering. Vi er inne i skaleringens 10 år. Vi trenger å styrke vår innovasjonsevne for økt skalering av nye produkter og tjenester.
«Vi utvikler og tester og piloterer, mens skalering, vekst og salg skjer i andre land»
Anbefalinger
I talen kom også Håkon Haugli med noen «innovasjonspolitiske anbefalinger». Disse er noe mindre konkrete enn bekymringsmeldingene, men de handler om mye av det samme:
Kapital. Vi trenger mer norsk og utenlandsk privat og offentlig kapital. Regjeringen må bidra til å styrke innsatsen for å tiltrekke oss flere utenlandske investorer.
Døråpnere. Vi trenger flere «døråpnere» i utlandet. Mens Sweden Business (svenskenes svar på Innovasjon Norge) har 22 ansatte i Chicago, har Innovasjon Norge 19 i hele Sør-Amerika. Flere må støtte norsk næringsliv ute i verden, mener Haugli.
Kommersialisering. Vi klarer ikke ta kunnskapen vår i bruk skikkelig. Universiteter og høyskoler må jobbe mer for å kommersialisere forskning og innovasjon.
Fylkeskommunene må bruke hele «innovasjons-verktøykassa», og blant annet lage regionale innovasjonsstrategier.
Næringslivet må bli bedre selgere. Selv de beste produkter selger seg ikke selv. Norske bedrifter treger flere selgere og flere merkevarebyggere.
Innovasjon Norge skal bli enda enklere å bruke for kunder i hele ladet. En digital dør inn til hele virkemiddelapparatet skal gjøre kontakten med næringslivet enklere. Og da må ikke politikerne bidra til å komplisere det hele med å trekke inn stadig flere aktører.
Det gjennomgående bildet Håkon Haugli brukte i sin tale var historien fra Flåklypa og om racerbilen Il Tempo Gigante.
− Il Tempo Gigante var verdens beste racerbil, men det ble kun bygget én av den, påpekte Innovasjon Norge-direktøren.