– Hun bør skaffe seg alliansepartnere og få eksterne perspektiver

Sjefsansettelsen av NRK-veteran Vibeke Fürst Haugen representerer en dreining fra overbevisningen om at kringkastingsrollen er «større enn livet og mystisk til det ordinære

Det mener medieprofessor Gunn Enli, som er prodekan for studier og utdanning på HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo.

– NRK sender med denne ansettelsen et tydelig signal om at lederrollen som kringkastingssjef er som alle andre sjefsjobber. Det magiske og spektakulære ved rollen har blitt fjernet, sier hun.

Det at hun er en veldig intern leder innad i NRK, kan både være en styrke og en svakhet.

– Det at man har jobbet for en institusjon hele livet gjør at man mangler et friskt blikk på hva slags muligheter som er der ute. Man kan bli litt blind for omverden.

Professoren mener det er alfa omega at hun får impulser fra andre steder enn NRK.

– Som leder må hun absolutt ikke leve i NRK-bobla. Hun må se andre perspektiver og snakke med utenforstående om hvordan NRK blir vurdert av andre organisasjoner. Hun må ha et utadvendt perspektiv.

Sprak fra ytre høyreside

Foto

Gunn Enli, prodekan for studier og utdanning på HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Søkerlisten til NRK-toppjobben innhold mye færre profilerte navn enn man kanskje kunne ha forventet. Det var ingen store politiske navn eller kjente ledere fra andre sektorer som hadde søkt jobben.

– Historisk har statskanalen vært ledet av tidligere politikere og kringkasterrollen har hatt en utpreget stjernestatus. Fürst Haugen er derimot en leder med solid, intern forankring og legitimitet. Hun har ikke den ytre kjendisprofilen som man har sett før i denne rollen.

En av oppgavene til den påtroppende NRK-sjefen blir likevel å markere seg utad og forsvare NRK.

– Det er mer usikkert om hun vil være en leder med høy slagkraft på alle arenaer, nettopp fordi hennes styrker ligger i det interne. Hun kjenner kulturen og redaksjonene godt.

Enli tror det var et bevisst valg av styret i NRK at de valgte noen som ikke hadde bakgrunn fra politikken.

Noe av søkerlisten til kringkastingsrollen kan derimot oppfattes som en politisk kritikk av statskanalen. Blant annet hadde lederen av Demokratene Geir Ugland Jacobsen, og Resett-redaktør Helge Lurås søkt jobben.

– Det er tydelig et spark mot NRK. Den største kritikergruppen til NRK finner man på ytre høyreside i politikken. NRK har blitt beskyldt av høyrevelgere for å være ARK (Arbeiderpartiets rikskringkasting).

Undersøkelser viser at de fleste norske journalister og redaktører befinner seg på venstresiden i det politiske landskapet.

– Det å ansette en kringkastingssjef med politisk bakgrunn har ikke vært gunstig i en tid hvor man er redd for polarisering. Hun er et trygt valg fordi hun ikke bærer med seg noe partipolitikk. 

Mer enn tran og grønnsaker

For å opprettholde samfunnsrollen sin som allmennkringkaster, mener Enli at NRK burde gå ut bredt, men også satse på det smale. Det vil si at NRK burde tilby forbrukerne både det de trenger, og det publikum ønsker.

– Jeg tror ikke det ene fungerer uten det andre. NRK kan ikke bli for smalt å kun gi folk det de mener de trenger, som tran og grønsaker. Det må være noe godt og blandet i miksen.

Hun mener man trenger en solid organisasjon med en bredde av underholdning, nyheter, sport og kultur.

– For å nå den brede befolkningen, kan man ikke bli for smal. Hele ideen med en allmennkringkaster er at man skal nå ut til alle og tilby noe mer enn kun det nordmenn trenger.

– NRK må ikke bli vingeklippet i tiden som kommer. Det vil være skadelig for medieinstitusjonen. Det er viktig at de fortsetter å lage bred underholdning.

Første kvinnelige NRK-sjef

Det lå i kortene at NRK ville ansette en kvinne som toppsjef siden dette aldri hadde blitt gjort før. Alternativet hadde vært meget kritikkverdig.

– Det at hun er den første kvinnen, gir henne en styrke som hun kan utnytte. Det kan være at hun får drahjelp av å være det første kvinnelige kringkastingssjefen.

Det å være først ut som kvinnelig sjef, har også en symbolverdi. Man sender et signal internt i NRK om at det ikke bare er menn som kan bli NRK-sjef.

– Det er et veldig viktig signal til alle i NRK. Det er representasjon i mangfold når det gjelder hvem som er synlig og øverst på alle lister over hvem som er mektig i samfunnet. I NRK blir hun den mektigste når hun tiltrer. Det i seg selv har en høy symbolverdi for hele organisasjonen.

Enli tror det skal mye til for at dette blir en svakhet for henne. Hvis man er misfornøyd med hennes lederskap, tror ikke professoren det vil bli koblet til det at hun er kvinne.

– Når kvinner kommer inn i lederroller, kan det noen ganger være at de får mindre status enn en mann ville gjort, og at de må besvise mer for å oppnå samme legitimitet som leder. Likevel tror jeg det vil være til hennes fordel at hun er den første kvinnelige NRK-sjefen.

Vennlighet er en egenskap som ofte forbindes med kvinner. Det hevdes ofte at kvinner er oppdratt til å være milde og vennlige, mens menn er med opppdratt til å ta plass og søke makt.

– Kvinner søker også makt, med de har ofte en mer relasjonell stil. Vennlighet kan være en styrke hvis hun bruker det på en god måte. Blir man for opptatt av konsensus og vennskap, kan det selvsagt bli en fallgruve, men jeg antar hun er profesjonell nok til å unngå den fellen.

– Hva er hennes styrker som leder?

–  Det er viktig at man som ny leder ikke kommer inn med store planer, vyer og ideer som krasjer med en gang man møter organisasjonen. Fürst Haugen vil kjenne kulturen og vil kunne kanskje treffe bedre med interne tiltak enn en ekstern leder ville gjort. Hun vil ha legitimitet i organisasjonen fordi hun kjenner den og kan de interne kodene.

Nå yngre forbrukere

En av de største utfordringene til NRK fremover handler om å appellere til og treffe yngre mediebrukere, som i stor grad forholder seg til internasjonale plattformer.

– De unge har i liten grad et forhold til lineær-tv. NRKs storhetstid, som mange av oss har vokst opp med – med de faste postene som Dagsrevyen og barne-tv – er ikke en del av historien til de unge i dag. NRK får en mye tyngre jobb med å få de unge til å koble seg på NRK-universet.

Undersøkelser viser at tilliten til NRK er høy. Dette er noe medieprofessoren mener Fürst Haugen bør dra nytte av i tiden fremover.

– Statskanalen når ut til store deler av befolkningen og har legitimitet og tillit. Det er et godt tegn for hele offentligheten. NRK bærer mye av offentligheten i Norge på sine skuldre. I alle nasjonale og internasjonale kriser er beredskapen og tilliten NRK har, kjempeviktig.

Finner man en nyhetssak på NRKs mange medieplattformer, er troverdigheten og legitimiteten i hovedsak svært høy, ifølge Enli.

– Det er en enorm styrke i en tidsalder hvor man snakker om falske nyheter, mangel på tillit og splittelse. NRK er en samlende nyhetsplattform og det er ikke lett å påstå at det er falske nyheter på NRK.

Må forsvare ressursbruken

Mediebruken endrer seg med nye generasjoner og ny teknologi. Enli forklarer at det finnes to teorier om hvordan medievanene til unge forbrukere vil være i framtiden. 

Den ene teorien går ut på at ungdom vil overta de eldres medievaner når de blir voksne og går over i en etableringsfase. Den andre teorien handler om at de vil bli preget av de nye medievanene resten av livet – at man ikke blir som foreldrene sine eller kopierer deres medievaner.

– Jeg tror vi etablerer medievaner tidlig og at vi endrer oss med det digitale tilbudet. Det virker ikke som unge i dag noensinne kommer til å ta i bruk lineær-tv.

– Utfordringen til NRK blir å gjøre endringer raskt nok til at de får med seg de unge, og sakte nok til at de ikke mister grunnfjellet som er eldre og godt voksne mennesker. Det er en vanskelig balanse å gjøre.

NRK har mye ressurser, så noe av utfordringen fremover handler om å utnytte disse ressursene godt nok.

– Det er en del kritikk av offentlig sektors løsning med offentlighetens penger. NRK må hele tiden vise at de er effektive og bruke pengene sine fornuftig. At de samarbeider med andre aktører og at de ikke ødelegger for de private som også er viktig for det økosystemet av medier vi har.