Her får det norske selvbildet seg en kraftig trøkk

­Følgende er et stort paradoks: Norge har blant de aller beste rammevilkårene for oppstart av nye bedrifter, men likevel ligger vi helt i bunnsjiktet når det gjelder motivasjon for entreprenørskap, ifølge Abelias ferske «Omstillingsbarometeret 2022».

Faktisk har Norge falt brutalt og brått når det kommer til motivasjon og ønske om å starte egen bedrift det siste året, og ligger milevis etter de andre nordiske landene.

Det er et oppsiktsvekkende resultat, og en helt særnorsk virkning av pandemien. Mens man i andre land har sett mer entreprenørskap og oppstart av flere nye virksomheter i etterkant av pandemien, er resultatet helt motsatt i Norge.

− Ikke helt. Det handler også om tilgang til finansiering, som også er et problem for norske oppstartsbedrifter om dagen. Men det handler nok også om at vi tillater at staten plukker opp ubehagelige regninger for oss, for eksempel som nå under strømkrisen, sier administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, til Dagens Perspektiv.  

− Mens Europa har brukt pandemien til å sette fart på den grønne omstillingen, har vi forsterket eksisterende næringsstrukturer, sier Eriksen Søreide til Dagens Perspektiv. Han viser til den enorme oljeskattepakken som det mest talende eksemplet.

Vi må ta inn over oss at vi ikke lenger er så langt fremme som vi har likt å tro

Svekket posisjon for det grønne skiftet

For det er mye som ikke går så bra for Norge, sett med omstillingsøyne: Vi er dårlige på spisskompetanse innen IKT, og kan ifølge barometeret skilte med den laveste tilgangen på IKT-spesialister i Norden. Vi er også dårlige til å tiltrekke oss internasjonale talenter.

− I tillegg faller vi tilbake på breddekompetanse. Særlig når det gjelder etter- og videreutdanning henger vi etter andre land som det er naturlig å sammenligne oss med, sier Eriksen Søreide.

Ifølge Abelias omstillingsbarometer henger Norge etter når det kommer til helt avgjørende grep for å kunne gjennomføre et grønt skifte:

• Kompetanse. Arbeidsdeltakelsen faller. Vi har lavest tilgang på IT-spesialister i Norden samtidig som vi sliter med å tiltrekke oss internasjonale talenter. Dette gir oss et stadig økende kompetansegap.

• Innovasjon og entreprenørskap. Innovasjonsaktiviteten i eksiterende bedrifter har økt. Vi er også på topp når det gjelder oppstartsmuligheter, mens motivasjonen for å starte egen bedrift er på bunn. Dette er et paradoks. Entreprenøraktiviteten har falt til et historisk bunnivå, noe som gjør oss suverent dårligst i Norden.

• Bærekraft. Norge er, ikke overaskende, helt på topp når det kommer til fornybar energi. Samtidig er vi dårligst i klassen på utslipp av klimagasser og forurensning fra landbruket.

• Teknologi og digitalisering. Vi mister våre konkurransemessige fortrinn; andre land digitaliserer i et hurtigere tempo enn oss – både i næringslivet og i det offentlige. Norge har den minste nasjonale IKT-sektoren sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland.

Ikke så gode som vi liker å tro

− Norge er i ferd med å bli en sinke. Vi beveger oss ganske raskt, men de andre landene beveger seg raskere. Vi er dårligst i Norden når det kommer til digitalisering i det offentlige og i bedriftene. Vi faller. Det går feil vei, sier Øystein Eriksen Søreide, og legger til:

− Vi må ta inn over oss at vi ikke lenger er så langt fremme som vi har likt å tro.

Ifølge Abelia-sjefen trenger Norge å føre en langt mer ambisiøs og offensiv politikk på en rekke områder.

− Kriser styrker omstillingsimpulsen i de fleste land. Men her i Norge kjøper vi oss bare ut av vanskelighetene. Det holder ikke i lengden, sier Søreide Eriksen.

− Vi mener nok at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad ser mulighetene i teknologi- og IKT-næringen. Nå må det tas grep. Digitaliseringen i det offentlige og i bedriftene henger etter andre land, framhever Øystein Eriksen Søreide, som har følgende beskjed til de politiske myndighetene:

• Vi må satse mer på etter- og videreutdanning.
• Innsatsen på utdanning generelt må intensiveres.
• Vi trenger absolutt ikke noe «hvileskjær» i forskningssatsingen.
• Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt til å etterlyse nye og innovative løsninger.

− Vi må øke kompetansen blant norske arbeidstakere, og det må bli mer attraktivt både for den enkelte og for bedriftene å ta etter- og videreutdanning. Derfor har vi foreslått å lage en slags «kompetansefunn-ordning», som gir skatteincentiver for virksomheter som satser på etter- og videreutdanning for sine ansatte.