Lederspeilet: Gründer Cato Lyngøy fikk ideen sin fra oven

Gründeren Cato Lyngøy fikk en genial idé. Ideen bygger på en av de mest enkle og geniale formene natur selv har frembrakt. Med et lukket, flytende og eggformet oppdrettsanlegg vil Lyngøy skape en mer bærekraftig næring. Men utviklingen av Egget har vært en ti år lang humpete bakke – som den er for de fleste gründere.

I oppdrettsnæringen har Egget fått mye oppmerksomhet siden det ble lansert for sju år siden. Egget er et nedsenket lukket produksjonsanlegg som skal kunne gi mange fordeler i fiskeoppdrettet. Til nå har Egget bare eksistert i hodet til opphavsmannen og på tegnebrettet, men i løpet av sommeren skal det første pilotanlegget testes i praksis.

– Det er en kjempestor milepæl for oss nå å kunne sette det første Egget i sjøen, å gå fra skrivebordsanalyser og vurderinger til faktisk å få noe i sjøen, uttaler Cato Lyngøy (61) – gründeren og den erfarne veterinæren er mannen bak Egget.

Cato Lyngøy (61)

 ​

• Sivilstand: Gift, 5 voksne sønner, 8 barnebarn

• Stilling: Daglig leder i Hauge Aqua og Ovum

• Bosted: Leknes i Alver kommune

• Utdanning: Veterinærhøgskolen

• Karrieglimt: Kvalitetsdirektør og biologisk direktør i Pan Fish, teknologidirektør i Marine Harvest Norway

• Fritid: Det blir ofte kjeledress rundt hus og hytte samt noen fjellturer

 

Inspirasjon fra oven

Ideen kom til ham for ti år siden da han satt i sin bønnestol hjemme på Leknes i Alver kommune. Han fikk siden spørsmål om hvordan han kom på ideen, da han første gang i 2015 lanserte denunder Aqua Nor, den internasjonale fiskeoppdrettsmessen som arrangeres annethvert år i Trondheim. Da måtte han svare som sant er.

Lyngøy forteller at han pleier å legge frem store og små ting for Gud. Han hadde lenge tenkt på lakselusproblemet som har vært en stor utfordring for oppdrettsnæringen.

– En morgen plaget jeg Ham igjen med dette med lus og rømming, som jeg jobber med, og ikke syntes jeg hadde fått noe svar på. Jeg ba om Hans syn på saken. Da var det at jeg så dette egget for mitt indre øye, forteller Lyngøy.

Det var for ti år siden. Nå er altså første utgaven av løsningen klar. Egget skal endelig testes ute etter mange år med utfordringer og flere skudd for baugen. Lyngøy erkjenner at det har vært en reise med både frustrasjon og motgang fra ideen ble unnfanget den gang for ti år siden. Det at ideen ikke var hans, men at det var noe han måtte forvalte, har hjulpet ham gjennom de verste brottsjøene.

– Og så ser jeg på meg selv som en person som er ganske emosjonelt stabil. Det kan være en ulempe når det er noe å feire og du ikke klarer å slippe deg helt løs. Jeg er ikke en som danser på bordet når det kan være grunn for det, for å si det sånn. Men så er det en fordel når du møter de tunge dagene.

Sindig vestlending

Ikke minst for medarbeiderne gir det trygghet å se at sjefen har roen over seg og ikke la seg rive ut av fatning. Lyngøy er en sindig og reflektert mann, sånn sett kanskje en typisk vestlending. For ham selv er det viktig å skape nettopp trygghet og ro i organisasjonen. Og det gjør at hans medarbeidere lytter når han snakker.

– Men så kommer det en tid der en må handle akutt, at en må kommunisere a sense of emergency. Men en hver utfordring tar ikke nødvendigvis mindre tid fordi om du begynner å blåse opp tempoet, konstaterer Lyngøy.

– Jeg har nok en forventning om at folk gjør så godt de kan og at jeg ikke kan gå etter og måle dem på dagsformen og dagsprestasjonen, men heller målstyre dem. Jeg forventer at folk gjennomfører på tid og budsjett, og at de kommuniserer når de ikke får det til. Det er altså snakk om gjensidig ansvarlighet.

For Lyngøy er et av de store høydepunktene av ti år med gründervirksomhet det å endelig kunne se pilotanlegget bli satt på sjøen. Men han opplever det også som et høydepunkt da han kunne lansere ideen i 2015.

– Det var en stor seier for meg å kunne gi Gud æren for ideen. Etter hvert har det blitt noe som følger historien.

I front

Han pleier ofte å si, når noen kaller ham for oppfinner, at han egentlig mer er en oppdager. Lyngøy peker på at utvikling og forskningen i stor grad handler om å oppdage ting som allerede er der, men i et nytt bruksområde.

– Mye av dette som kalles oppfinnelser, er jo naturgitte fenomener eller ting som allerede foreligger i naturen, men som da blir tatt inn i menneskets hverdag, sier han.

– Sånn er jo egget i grunnkonstruksjon fra skapelsen av knallintelligent. Matematikken knyttet til eggformet er komplisert. Det tok menneskeheten ganske lang tid å kunne beskrive eggformen matematisk.

Lyngøy ser forskningen som en oppdagelsesreise i skaperverket. For ham er det aller meste av det som er rundt oss, rekombinasjoner av det som allerede har vært i skaperverket.

– Slik jeg ser det, er vi skapt i Guds bilde og er skapende vesener. Det er så inspirerende, en enorm glede, når vi kan være med og skape noe.

Det ligger en nysgjerrighet som drivkraft bak aktiviteten til Lyngøy og Hauge Aqua AS, som han startet i 2012. I det ligger det et ønske om å drive på en ansvarlig og bærekraftig måte i det som Lyngøy kaller den blå åkeren. Det ligger også grundighet i visjonen, fordi selskapet og Lyngøy ønsker å tufte virksomheten på det fremste av fag og forskning.

– Jeg sier til staben vår at hvis vi har tenkt å bryte grenser, så gjør du ikke det uten at du ligger helt i kunnskapsfronten med det du holder på med.

Stå i det lenge

Lyngøy er også opptatt av at han og Hauge Aqua må være modige – ikke overmodig, understreker han – på vegne av laksen og fordi de har et oppdrag. Det handler om å forvalte ideen om egget på en riktig måte.

Da Lyngøy fikk ideen til Egget satt han i ledelsen i Marine Harvest, som i dag er endret til Mowi, som er verdens største oppdrettsselskap. Han fikk beskjed av sjefen sin om at dersom han ville ha eierskap til Egget, måtte han tre ut av selskapet.

Det gjorde han de første årene, men etter lanseringen i 2015 inngikk Lyngøy et samarbeid med Mowi, og sammen søkte de om 14 – og fikk seks – utviklingskonsesjoner. Det var ikke nok for Mowi, og i 2021 ble det brudd i samarbeidet. Hauge Aqua fortsatte å utvikle Egget på egen hånd. Senere har selskapet skaffet seg ny industripartner som har fått kjøpe ut utviklingskonsesjonene. Nå er det Hauge Aqua og Akvakulturpartner AS som sammen forvalter konsesjonene.

– Som gründer må du stå i utfordringene når de dukker opp og ha tro på det du holder på med. Hvis du bare holder på, vil det alltid dukker opp nye muligheter, bemerker Lyngøy.

– Jeg tror at mange gründere mislykkes fordi de ikke klarer å stå i det over tid. En ser det i sportsverdenen. De fleste som orker å holde på, de når sine mål. De andre slutter. Så er det noe med at på oppløpssiden er alle trøtte. Jeg tror at det at jeg ble formet av friidrett i min ungdom med trening seks til åtte økter i uken, og ikke alltid i fint vær på Vestlandet, har gitt meg den nødvendige staheten.

Klar til produksjon

Nå har staheten hans gitt uttelling. I sommer settes Egget i sjøen ved Herde Kompositt – som har bygget anlegget – i Ølve i Kvinnheradsfjorden. Der skal det først utføres tekniske sjøtester, før Egget fraktes på lektere til den endelige lokaliteten ved Gjermundnes i Romsdalsfjorden. Lyngøy regner med at fisk settes i anlegget i løpet av august måned.

På land kommer dimensjonene på det 2000 m3 store Egget tydelig frem. Det er 21 meter høyt og 15 meter bredt. Og det er altså bare en pilot. Fullskala-Egget blir 44 meter høyt og 31 meter bredt – og 10 gangere volumet til piloten. I sjøen vil Egget være mindre dominerende der det ligger som et isfjell med bare en brøkdel over vannet.

– Fullskala-Egget vil kunne holde 1000 tonn med fisk. Likevel vil det gi minimale fotavtrykk i naturen, forteller Lyngøy.

Han legger til at det er mange fordeler med et slikt lukket anlegg på sjøen. For det første gir det fisken et godt liv. Lyngøy understreker at dyrevelferden står helt sentralt for designet av Egget. Det betyr blant annet mindre problemer med lakselus og at det blir mindre eller ingen rømming, noe som gjør at villfisken blir mindre påvirket av sine tamme artsfrender.

Videre forhindrer et lukket anlegg at fisken blir tatt av predatorer som fugl, oter og annen fisk. Også lokal forurensning reduseres til et minimum. Og Egget vil også kunne redusere smitte mellom anlegg. Totalt sett tror Lyngøy dette kraftig reduserer dødeligheten i fiskeoppdrettet, der hver sjette fisk i gjennomsnitt ikke når frem til middagsbordet.

– Men det gjenstår altså nå å vise i praksis. Gjett om vi er spente!

Investeringskostnaden blir vesentlig større med Egget, men samtidig reduseres driftskostnadene betraktelig sammen med at Egget har lang levetid, ifølge Lyngøy.

Mye av dette som kalles oppfinnelser, er jo naturgitte fenomener eller ting som allerede foreligger i naturen, men som da blir tatt inn i menneskets hverdag

Vil styrke norsk produksjon

Fra noen deler av oppdrettsnæringen har det kommet kritikk mot både Egget og andre forsøk på å utvikle lukkete anlegg. Motstanderne mener at det er imot norske interesser å utvikle teknologi som andre land, som ikke har Norges naturgitte forutsetninger for havbruk, kan ta i bruk. Dette er Lyngøy helt uenig i.

– Det å utvikle ny og bedre teknologi fratar oss ikke norsk dominanse. Jeg tror heller at vi svekker vår dominans hvis vi fortsetter på eksisterende plattformer, rett og slett fordi den åpne produksjonen gir for stort fotavtrykk, sier Lyngøy og peker på at det mange steder er stopp i produksjonen.

– Tvert imot vil lukkede anlegg, som Egget, være med å styrke den norske produksjonen. Det vil gjøre at vi kan produsere vesentlig mer fisk innenfor det som er vårt nasjonale fortrinn – den beskyttede kystsonen.

Lyngøy har tro på fortsatt vekst i næringen. Han viser til at det er kommet til mange nye produkter som bruke laks som råstoff. Laksen er nå driveren i sushi-segmentet med stor suksess i mange andre land enn Japan. Den inngår som råstoff i et stadig økende antall produkter. Går en inn i et supermarked i Paris eller London, vil en finne åtte-ti lunsjretter som er basert på laks.

– Totalmarkedet vokser et sted mellom fem og sju prosent i året. Når da Norge, som står for 50 prosent av produksjonen, møter stadig flere begrensninger og ikke har kunnet vokse på grunn av lakselus og andre faktorer, blir det vanskelig å møte etterspørselen.