Derfor gikk Sp-Vedum fra vill vekst til fritt fall

­Eller for å sitere Olav Trygvasson, «Hva brast så høyt der?»

«Norge av di hand, konge,» svarte Einar Tambarskjelve. Han hadde spent buen for høyt.

Mon tro om ikke Kong Trygve av Senterpartiet spente buen vel høyt før Stortingsvalget i 2021?

Det har uansett rent en del vann og velgere i havet siden Vedum & co toppet meningsmålingene med målinger på rundt 20 prosent i 2020. Ved valget i desember 2021 oppnådde Senterpartiet 13,5 prosent. Sammenlignet med målingene i månedene før valget, hadde nedturen allerede begynt, selv om valgresultatet var partiets nest beste noen sinne.

Og etterpå gikk det fort utforbakke. I dag kan det se ut som om Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet og ja, hele regjeringen, står ribbet tilbake. På meningsmålingene hittil i november ligger Senterpartiet og vaker rundt 5-tallet. På en måling Dagbladet presenterte i dag, fredag, var partiet nede i 4,8 prosent. Regjeringskollega Ap er på en måling helt nede i 15,4 prosent.  

• LES MER: – Senterpartiet og Vedum har skuffet mange

Hva skjedde?

Finansminister og partileder Trygve Slagsvold Vedum har en tung oppgave foran seg hvis han skal greie å snu den kraftige nedgangen Senterpartiet har vært igjennom det siste året.

Foto

Heiko Junge / NTB

Det har skjedd veldig mye på kort tid. Det skal regjeringen ha til sitt forsvar. Rett etter regjeringsskiftet fikk vi en ny omgang med korona-nedstenging. Den ble ikke like velvillig mottatt som første gangen, under Erna Solberg. Nå var folk lei, og de kritiske stemmene var både høyere og tydeligere. Så slutta det å regne, og det ble stadig mindre vann i de berømte vannmagasinene. Strømprisen gikk oppover og oppover, helt til det ble krig i Ukraina og strømprisene steg enda mer – og denne gangen sammen med nesten alle andre priser også.

Finansministerens medisin mot inflasjon, strømkrise og krig var et stramt statsbudsjett krydret med diverse «kakse- og lakseskatter». Samtidig har Norges Bank hevet rentene i et tempo Karsten Warholm ville hatt trøbbel med å holde.

Vanskelig overgang fra opposisjon

Men kan alt dette forklare Senterpartiets – og Arbeiderpartiets – svalestup på meningsmålingene?

«Nei», er det tydelige svaret fra ekspertisen. En slik unnskyldning må nok Vedum og & lenger ut på landet med …

– Saken er at Senterpartiet er like mye Senterpartiet etter valget som før valget. De har levert på politikken sin, men den er ikke populær lenger. Oppfatningen av sakene som sto på dagsorden før valget er snudd på hodet. Det er fordi det til nå ikke er periferien, men sentrum som er mest rammet av strømkrisen, i alle fall i et nord/sør-perspektiv, sier statsviter og førsteamanuensis Svein Tuastad til Dagens Perspektiv.

Han får følge i sin argumentasjon av Johannes Bergh, forskningsleder for Politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning. Bergh mener overgangen fra opposisjon til posisjon ble veldig brå for Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet.

− Vedum var god til å være opposisjonspolitiker, både på egne og Senterpartiets vegne, under Erna Solbergs regjeringsperiode. Han gjorde den jobben bedre enn Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet, og hadde kjempesuksess med sitt narrativ om «by mot land» og «eliten mot folket».

En periode før valget i 2021 var Senterpartiet like store som Arbeiderpartiet på målingene, og man snakket om at Trygve Slagsvold Vedum kanskje burde bli statsminister dersom de rødgrønne vant valg. Så kom valget. Senterpartiet blir klart mindre enn Ap, men gjør sitt nest-beste valg noensinne og kommer i regjering. Men solskinnsdagene glir raskt over en veldig stormfull høst.

I en analyse av Vedum og Senterpartiets voldsomme vekst i Dagens Perspektiv i februar 2021, sa Bergh følgende om veien videre for en Trygve Slagsvold Vedum som den gang var på full fart mot regjeringsmakt:

– Vedum vil nok støte på en del problemer og møte seg selv i døra når han eventuelt må danne en samarbeidskoalisjon. Jeg tror nok ikke det blir en enkel oppgave for ham å holde på alle disse nye velgerne sine, sa Johannes Bergh. Det skulle vise seg at forsker Bergh hadde rett.

− De hadde lovet for mye til velgerne. Å være motstander av tidligere regjerings politikk er ikke like effektfullt når du selv sitter i regjering, sier Bergh i dag.

− Problemet er at de ledende opposisjonspartiene, som Senterpartiet var i valgkampen, får en forventing om at når bare de kommer til makten, blir alt bedre, påpeker Svein Tuastad. − Men slik er det sjelden, for de fleste økonomiske og sosiale utfordringene er mer eller mindre permanente trekk i samfunnet som det ikke eksisterer en quick fix for. Så det er ikke lett å gjøre velgerne fornøyde, og særlig ikke de velgerne som har ganske lav tillit til politikerne, og som flyter fra det ene opposisjonspartiet til det andre, fortsetter han.

− Sp fikk mange av disse velgere, ikke fordi de digget Vedum, men fordi de var mot den rådende politikken så å si på fast basis, og det var Sp også. I alle fall i valgkampen. Men disse velgerne er lette å miste, og det har Sp gjort til gangs.

Regjeringen får ingen krise-støtte

− Regjeringen har jo i rettferdighetens navn fått flere kriser i fanget, og «skylder» jo på det når de skal forklare ståa. Men altså, både Jens Stoltenbergs og Erna Solbergs regjeringer kom seg fint igjennom henholdsvis finanskrisen og koronakrisen. Hvorfor greier ikke dagens regjering det?

− Ja, det går ofte bra med regjeringer under en krise. Folket vil ha forutsigbarhet og støtter opp om de som styrer. Men det skjer langt fra alltid. Og denne krisen vi har nå, ser ut til å være vanskelig å gi velgerne gode svar på, sier Bergh.

Et litt merkelig poeng ved Vedum og Senterpartiet er at de i regjering faktisk gjør en del av det de lovet før valget. De har gitt bøndene bedre betingelser, Nesna har fortsatt sin høyskole og de holder på med å reversere både domstolsreformen og fylkessammenslåingene. Likevel, bortsett fra at de fikk «kred» av egne velgere for et godt jordbruksoppgjør, har det vært langt mellom de politiske suksessene.

− Hvorfor blir de ikke kreditert av velgerne? De oppfyller jo mange av sine valgløfter?

− Det er sant, de gjør jo mye av det de lovet. Når det ikke gir politisk gevinst, så tror jeg det har med at de spente buen for høyt. Forventningene var mye høyere, mener Johannes Bergh, og legger til:

− Dessuten, dagens kriser gjør at fylkesstrukturer ikke blir så viktig for folk lenger. Det var det jo ikke før heller. Det var svært få velgere som var opptatt av fylkesgrenser før regjeringen Solberg vedtok sine sammenslåinger. Og nå mener stadig flere at det ikke er verdt å bruke en masse penger på å reversere fylkene tilbake igjen.

Svein Tuastad trekker fram to sentrale saker for å illustrere hva han mener:

− Ta kommunereformen og politi- og lensmannsreformen. Før valget passet de perfekt inn i Sps fortelling om «folket mot Oslo-eliten». Men hva skjer når Sp tvinger igjennom Viken-reversering eller de ville ha en retur av kommunesammenslåingen i Kristiansand? Selv tidligere Sp-ordførere i de berørte kommunene på Sørlandet støttet Ap-ordføreren i Kristiansand i at det var en helt irrasjonell politikk. Det samme gjelder Viken, som vel må være noe av det mest irrasjonelle vi har hatt i nyere norsk historie, sier statsviteren.

− Disse sakene har blitt snudd på hodet fra å være populære til å være det motsatte, selv om sakene er de samme.

− Så når Sp faktisk gjennomfører politikken sin, er ting snudd på hodet. Det bor jo folk i byene også i dette landet, og Sps politikk er ikke gratis lunsj for dem. Da justisminister Mehl i begynnelsen av denne måneden ville kutte politiressurser i byene for å få mer politi i distriktene, ble det ramaskrik. Initiativet ble kvalt i fødselen, for nå er ikke lenger sentrum-periferi aksen like sentral i norsk politikk slik den var før valget. Retningen har snudd, er Tuastads analyse.

Finansminister Vedum

Da Ap og Sp dannet regjering sammen, ble Trygve Slagsvold Vedum finansminister. Det er vanligvis sånn at det partiet i en samarbeidsregjering som ikke får statsministeren, får finansministeren. Og da er det i de siste regjeringene nærmest blitt kutyme at partilederen tar den rollen.

− Det finnes dem mener at Vedum aldri skulle blitt finansminister, men heller kommunalminister eller noe mer «profilerende». Var det uklokt av Vedum å velge Finansdepartementet?

− Hvis hensynet var Sps oppslutning, burde han nok valgt en annen post. Kommunalminister hadde for eksempel vært lettere å ha i en profilerende posisjon. Men finansministeren har mye makt og har innflytelse over alle politikkområdene, og det veier nok tungt, sier Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning.

Fra Stavanger meder førsteamanuensis Tuastad at statsrådsvalget er blant Vedums mindre utfordringer:

− Det har ikke noe å si om Vedum har det ene eller andre departementet, mener Tuastad. − I finansministerstolen får du alltid taletid. Problemet er ikke at han ikke slipper til med budskapet, men budskapet selv. De kan jo ikke å skjule politikken sin.

− Det som derimot kan være et poeng, er at finansministerposten er en veldig krevende post som gjør at tiden til partistrategi blir knappere. Men det gjelder for så vidt de fleste andre ministerpostene også, sier Tuastad.

De utakknemlige velgerne

Koronakrise. Trygve Slagsvold Vedum satt ikke lenge i regjering før landet måtte stenge ned atter en gang.

Foto

Terje Pedersen / NTB

− Hva med å ta SV inn i regjering? Mange i Arbeiderpartiet kan jo tenke seg det? Det er kanskje ikke en like besnærende tanke for Vedum og Sp?

− Å ta SV inn i regjering vil jo framstå som et lite nederlag for Senterpartiet og Slagsvold Vedum, som satset så hardt på en ren Ap/Sp-regjering, sier Johannes Bergh.

− Men, fortsetter han. − De kan jo argumentere for at en flertallsregjering med «et solid parlamentarisk grunnlag», som det da vil bli, er viktig for landet i usikre tider …  Problemet med det argumentet er at de allerede samarbeider ganske bra med SV i Stortinget.

Institutt for samfunnsforsknings-forsker Johannes Bergh tror ikke svaret på Vedums og Sps dalende popularitet er å finne i feil ministerposter eller antall partier i samarbeidsregjeringen. Han mener forholdet til velgerne er det aller viktigste:

− Jeg tror den viktigste årsaken til at det går dårlig for både regjeringen som helhet, for Senterpartiet og partileder Vedum, er at velgerne mener de ikke har holdt sine valgløfter.  

− Dessuten har verken Sp eller Ap vært gode nok til å svare på de utfordringene landet står i. Da konkluderer velgerne med at de ikke er styringsdyktige nok.

− Kommer det av dårlig kommunikasjon eller dårlig politikk, slik du ser det?

− Jeg tror det skyldes kommunikasjon mer enn selve politikken. Politikken som føres, for eksempel for å håndtere strømkrisen, er jo ikke så langt unna Høyres løsninger på mye av dette. Og Høyre setter jo stadig nye rekorder på målingene.

− Er det ikke litt pussig at en regjering utgått fra venstresiden får pepper fra alle kanter også når den lager «venstreside-politikk»? Jeg tenker på lakseskatt og andre omfordelende grep i statsbudsjettet for eksempel?

− Jo, det er et paradoks. Man skulle tro at regjeringen, som fikk flertall sammen med resten av venstresiden ved valget, ville vinne på at budsjettet førte til en tradisjonell politisk venstre-/høyre-debatt. Men den gang ei. Og dette viser at når man sliter, så får alt du gjør en selvforsterkende negativ effekt, forklarer Bergh.

Interne spenninger?

Strømsnakk. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og olje- og energiminister Terje Lien Aasland diskuterer strømkrisen.

Foto

Lise Åserud / NTB

«Regjeringsslitasje» er velkjent begrep for samarbeidsregjeringer. Men dette begrepet dukker vanligvis opp etter den første stortingsperioden. Interne konflikter er heller ikke gulloppskrift for politisk suksess, bare spør Arbeiderpartiet.

− Er regjeringssamarbeidet vanskeligere enn de trodde, selv med SV utenfor? Eller er de interne uenighetene i Sp større enn hva man har trodd.

Svein Tuastad viser til biografien til tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete som nylig kom ut. Den viser tydelig at de ideologiske spenningene i Senterpartiet er større enn de vi ser utspille seg i den politiske hverdagen, mener han. Særlig er den interne uenigheten sterk når det kommer til klimapolitikken:

− Vedum har balansert fløyene i partiet ganske godt, men det smerter nok flere enn vi får vite at de framstår som en bremsekloss i klimasaken, sier Tuastad.

− Når det gjelder regjeringsdeltakelsen, må vi huske at det var Sp som «vant» regjeringsforhandlingene ved å få viljen sin. De klarte jo å holde SV utenfor. Det er trolig Ap som må betale prisen for det, for nå får jo regjeringen aldri noen seire så lenge SV sitter der og skal godkjenne eller vende tommelen ned i full offentlighet til all politikk regjeringen kommer med. Hver gang det er fordeling på dagsorden, den beste saken til regjeringen, får de kritikk fra SV.

Så slik Svein Tuastad ser det, er bakgrunnen for krisen til regjeringen todelt: Ap taper fordi de er tvunget til å ta hensyn til Senterpartiet og blir tappet for venstresidegevinster. Men Sps krise egentlig handler om at de lå kunstig høyt på målingene.

− Byfolket har jo ikke interesser av deres politikk, men de trodde det i valgkampen fordi pressen og venstresiden ikke utfordret Sp mer, mener statsviteren fra Stavanger.  

Også Johannes Bergh ser forskjeller på den situasjonen hvert av de to regjeringspartnerne står i.

− Sp og Ap er to ganske forskjellige partier. Særlig stor er nok forskjellen på velgergrunnlaget i byene. Der har mange av de høyt utdannede «middelklassevelgerne» til Ap nå gått over til Høyre. Flere Sp-velgere har gått samme veien.

− Og dermed er det kanskje ikke så lurt å få SV inn i regjering?

− Vel, kanskje ikke. På den annen side får regjeringen masse pepper fra venstresiden også. Mange Ap-velgere har gått til SV og Rødt, og dermed befinner Ap seg i et strategisk dilemma. Uansett hvor de går politisk, så risikerer de å miste velgere, framhever Bergh.

− For Sp er det annerledes. Siden valget har de mistet velgere til Høyre og Frp, først og fremst. For å vinne disse tilbake tror jeg de må forsøke å ta tilbake rollen som talspersoner for et distriktsopprør. Men det er vanskelig når man sitter i regjering.

Kan det snu igjen?

Svein Tuastad viser til Danmark og Sverige – begge våre naboland har hatt parlamentsvalg i år. regjeringspartiene ikke mistet velgere i året.  Og selv om svenskene skiftet regjering, gjorde regjeringspartiet det overraskende godt i valget.

− Faktum er at regjeringspartiene i nabolandene våre Danmark og Sverige, da snakker jeg om sosialdemokratene, ikke gikk tilbake i årets valg der, men holdt stillingen. Det kan tyde på at kommunikasjon også spiller inn for den norske regjeringen, sier han. Tuastads poeng er at både Sverige og Danmark er rammet like hardt av krise som oss her i Norge, om ikke hardere.

− Og i Danmark klarer jo sosialdemokratene å danne regjering alene selv om partiet ikke er større der enn her.  I Danmark virker det som om de politiske strategene er i en annen klasse enn hos regjeringspartiene våre, noe som også Kristin Clemet i Civita har pekt på, framhever Tuastad.

− Vel, kan det snu for Vedum & co? Og hvordan i alle verden skal han og regjeringen få til det? Tre år er en evighet i politikken, heter det. Er det nok nå, eller ser vi et fundamentalt skifte i politiske preferanser hos «folk flest»?

− Det kan snu fordi det er ikke sånn at velgerne i Norge helt har skiftet verdier. Når Høyre i dag har rekordoppslutning er det ikke fordi de som før stemte på Sp og Ap og har gått til Høyre, plutselig har blitt veldig høyrevridde. De går til Høyre fordi Høyre er alternativet til det Ap og Sp de i dag er misfornøyde med. Høyre får økt oppslutning i kraft av å være i opposisjon, slik Sp fikk det da Høyre hadde regjeringsmakten, forklarer Tuastad, som øyner et lite håp for de to regjeringskameratene:

− Høyre står jo for omtrent den samme økonomiske politikken som regjeringen. Det som skiller er fordelingspolitikken, og det kan være nøkkelen for en mulig snuoperasjon. Vanligvis vil økonomiske krisetider gjøre at velgerne føler de trenger «fellesskapet». Der har Sp og Ap eierskap, og det kan få mer å si framover mot valgkampen utover på nyåret, spår Svein Tuastad.

− Det er en interessant «umålbar» faktor i politikken som handler om at en regjering kan få et pop-stempel, som i Danmark og som delvis Erna Solberg hadde en periode. Og motsatt: De kan bli oppfattet som lite folkelige og udyktige. Dagens regjering har et dårlig rykte. Evig eies kun et dårlig rykte, sang Henning Kvitnes. Men det gjelder ikke i politikken. Det er ikke håpløst og ting kan skifte fort, sier førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger.

Lokalvalget blir viktig

Johannes Bergh tror heller ikke at saken og regjeringstaburettene er tapt for Senterpartiet. Men han tviler på at Sp vil klare å få like stor oppslutning som de hadde i perioder før valget.

− For Sps del er det vanskelig å se for seg at de skal komme opp i en oppslutning på 14-15 prosent med det første. Historisk sett så ligger de langt unna det nivået ved valg. − Men det er helt klart mulig for Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum å komme på offensiven igjen. De har fortsatt tiden på sin side. Det er tre år til neste stortingsvalg og ett år til neste lokalvalg.

− Blir lokalvalget viktig?

− Ja, det blir det. Lokalvalget blir ofte et slags svar på «hva synes du om regjeringen-spørsmålet». Både Ap og Sp gjorde et bra lokalvalg i 2019. Så et dårlig valg nå, er ikke bra. Jeg tror lokalvalget neste år blir svært viktig for regjeringen, sier Bergh, som mener at Sp kan overraske i det kommende kommunevalget:

− Senterpartiet har mange populære ordførere rundt om og gjør det bedre på de lokale meningsmålingene enn de nasjonale. Så jeg tror nok Sp kan gjøre et bedre lokalvalg enn mange tror akkurat nå.  

− Noen kommentatorer mener Sp kan komme til å trekke seg fra regjeringssamarbeidet, dersom ikke vinden snur. Hva tror du?

− Sp og Trygve Slagsvold Vedum har fått akkurat den regjeringen de ønsket seg og satset «alt» på. Det var jo bare Senterpartiet som hadde en ren Ap/Sp-regjering øverst på ønskelisten. Jeg tror det skal mye til for at de trekker seg ut av regjeringen. Vedum har investert veldig mye prestisje inn i dette regjeringsprosjektet, framhever Bergh.

− Men, dersom lokalvalget blir en katastrofe for partiet, kan det hende at de tenker annerledes.

− Det er allerede blitt mumlet litt om hvorvidt Jonas Gahr Støre sitter trygt som Ap-leder, men den lederstriden er vel langt på vei avblåst foreløpig, skal man tro ekspertisen. Men hva med Trygve Slagsvold Vedum? Er han fortsatt den ubestridte sjefen i Senterpartiet?

− Det virker som om det fortsatt er sterk støtte i partiet til Trygve Slagsvold Vedum og hans strategi om Ap-samarbeid og regjeringsmakt. Men går lokalvalget dårlig nok, kan det føre til en intern diskusjon om både retning og toppledelse.  

Hurdal 13. oktober 2021. Leder i Ap Jonas Gahr Støre og leder i Sp Trygve Slagsvold Vedum legger fram regjeringsplattformen ved Hurdalsjøen hotell.

Foto

Torstein Bøe / NTB