– Vi er fullt ut enige med utvalgsleder Nils Kristian Bogen i at samfunnet ikke har kommet lang nok i eller arbeider fort nok for å sikre full likestilling for funksjonshemmede, sier Lilly Ann Elvestad. Foto: Lars Opstad
Forslag fra utvalg skaper frykt for kraftige kutt i bevilgninger til utviklingshemmede
− Flere stortingspolitikere har allerede utelukket deler av forslagene fra dette utvalget som er knyttet til kraft. Nå forventer jeg samme engasjement for samfunnets mest utsatte grupper, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad.
Det er særlig forslaget til endring av fordelingen av kraftinntekter som har skapt debatt, etter at det såkalte Inntektssystemutvalget la fram sin utredning «Inntektssystemet for kommunene» denne uken. Men utvalget tar for seg en lang rekke områder, og forslagene deres får konsekvenser for flere enn ordførerne i de rike kraftkommunene.
Utviklingshemmede
Et forslag som nå skaper dyp bekymring, handler om å endre kriteriene som bestemmer hvor mye penger kommunene skal får for å finansiere den støtten de plikter å gi sine utviklingshemmede innbyggere.
Utvalget skriver:
«Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over er det enkeltkriterier med størst reduksjon i vektingen i utvalgets forslag, og er den endringen som isolert sett gir størst omfordeling. Endringen innebærer at kriteriet utløser om lag 0,5 mill. kroner mindre per person i kriteriet med utvalgets forslag enn i dagens kostnadsnøkkel. Denne endringen må ses i sammenheng med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester».
Det er «kriteriene» for tildeling som foreslås endres. Dette kan altså være en form for «teknisk endring», der én finansieringsordning reduseres, mens man heller skal dekke behovene via en annen. Men om det faktisk vil skje, vil nå i større grad bli opp til den enkelte kommune, og det bekymrer organisasjonene.
Formelle og reelle konsekvenser
− Kostnadsfokuset er nær sagt enerådende når det handler om utviklingshemmede. Det å bruke lite penger er bra, det å bruke mye penger er uheldig, sier Jens Petter Gitlesen I NFU. (Foto: NFU)
− Rent formelt, vurdert ut fra lover og regler, så skal endringer i rammetilskuddet ikke ha spesielt mye å si for den enkelte med utviklingshemning, sier politisk rådgiver i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen. Ifølge Gitlesen er den enkeltes rettigheter og kommunenes plikter er gitt gjennom lovverket. Lovene endres ikke som følge av endringer i kostnadsnøklene.
Men det er et stort «men» i hans argumentasjon:
− Reelt sett, vil endringen kunne ha mye å si, mener Gitlesen, som påpeker at det er vanlig at kommunene unngår å følge loven når det handler om utviklingshemmede.
− Fra tilsyn vet vi at lovverket er mer å forstå som anmodning enn som regelstyring. Nasjonale tilsyn avdekket lovbrudd i 70-90 prosent av tilfellene.
− Jeg har lest metervis med konsulentrapporter og kommunale sakspapirer knyttet til sektoren i et utall av kommuner. Kostnadsfokuset er nær sagt enerådende. Det å bruke lite penger er bra, det å bruke mye penger er uheldig, framhever NFU-rådgiveren.
− Dette er litt merkelig, men i stor grad en uimotsagt betraktning. Det er ikke slik på andre velferdsfelt. Vi vil ha en god skole og et bra helsevesen. Men når det gjelder tjenestene til mennesker med utviklingshemning, så snakkes det ikke om bra tjenester, men om å kutte kostnader.
− Dypt bekymret
Lilly Ann Elvestad i FFO er dypt bekymret for forslaget fra inntektssystem-utvalget:
− Den omfattende rapporten er bare to dager gammel, men vi kan allerede nå si at vi dypt bekymret for konsekvensene utvalgets forslag kan få for tusenvis av personer med utviklingshemming og deres pårørende. Det snakkes både om å redusere de øremerkede midlene og de foreslår å redusere støtten kommunene med høyest andel av personer med utviklingshemming skal få, sier hun.
− Det er en ubestridt realitet at utviklingshemmede er blant de mest utsatte gruppene og at kommunenes tjenester allerede i dag har betydelige mangler. Ifølge KS skyldes dette ikke mangel på vilje, men mangel på ressurser. Hvis dette er riktig, vil forslaget medføre alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet for mange utviklingshemmede, påpeker FFO-generalsekretæren.
Vi vil ha en god skole og et bra helsevesen. Men når det gjelder tjenestene til mennesker med utviklingshemning, så snakkes det ikke om bra tjenester, men om å kutte kostnader
Slik Elvestad og FFO leser rapporten vil tilskuddet til utviklingshemmede reduseres med ca. kr. 500 000 per person. Utvalget argumenterer imidlertid med at dette vil bli «kompensert» gjennom et mindre fradrag i «toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester».
− Med dette «glemmer» utvalget de rundt 15.000 med utviklingshemming som ikke dekkes av toppfinansieringsordningen. Det er rundt 20.000 utviklingshemmede som i dag er omfattet av tilskuddet. Kun en av fire av disse utløser en slik toppfinansiering, forklarer Elvestad.
− Utvalget tar også til orde for at en større andel av toppfinansieringsordningen bør gå inn i rammen for kommunenes rammetilskudd, det vil si gjennom de frie inntektene. I dag er dette beløpet øremerket. Vi erfarer og vet at mer penger i rammetilskudd sjelden kommer denne gruppen til gode. Disse inntektene vil bli lagt «i potten» for politiske prioriteringer lokalt. Utviklingshemmede er sjelden den gruppen av kommunens innbyggere som er vinnerne i denne debatten.
