Fem råd til håndtering av #QuietQuitting

Lest om ledelse. Begrepet «quiet quitting» handler ikke om å slutte i jobben, men beskriver ansatte som kun utfører minimum av det som kreves av dem på arbeidsplassen.

Kort fortalt kan man si at «Quiet quitters» ikke yter det lille ekstra som man kan forvente av sine ansatte, og at dette blir brukt som et bevisst virkemiddel.

I en artikkel skriver Deloitte at ved vurdering av hvilket rettslig handlingsrom man som arbeidsgiver har overfor ansatte som ikke presterer på arbeidsplassen, må man vurdere om det foreligger et brudd på arbeidskontrakten.

Arbeidsgiver må ta utgangspunkt i arbeidsavtalen og stillingsbeskrivelsen:

• Oppfyller arbeidstakeren sine forpliktelser etter arbeidsavtalen

• Kommer og går arbeidstakeren til avtalt tid?

Hvis svaret er nei og det foreligger et brudd på arbeidskontrakten, er dette noe som kan følges opp i et arbeidsrettslig spor som for eksempel med en advarsel og i alvorligere tilfeller med en oppsigelse.

Sette grenser

For noen ansatte, handler fenomenet «quiet quitting» om å sette et tydelig skille mellom jobb og fritid.

I slike situasjoner er Deloittes råd at arbeidsgiver bør se på organiseringen av arbeidet i sin helhet:

• Vær tydelig på når arbeidstakeren skal være tilgjengelig for arbeidsgiver og ikke – vis at det er et skille mellom arbeid og fritid

• Hvilket mulighetsrom gir arbeidstidsbestemmelsene for bruk av overtid, mertid, gjennomsnittsberegning av arbeidstid og avspasering?

• Er det behov for å øke bemanningen enten permanent eller midlertidig?

­