­Fem mulige grep arbeidsgivere kan gjøre for å hjelpe ansatte gjennom økt prisvekst

Hvor dårlig er egentlig de ansattes økonomi nå? Strømmen har gått fra å koste cirka 3 til 6 prosent av normalhusholdningens disponible inntekt etter skatt, forutsatt bosted sør for «strømskillet».

I en årrekke har det vært vanlig å bruke rundt en sjettedel av inntekten etter skatt på renter og strøm. For mange har det nå økt til en femtedel. Siden en del øvrige utgifter kan være vanskelige å kutte må eksempelvis restaurantbesøk, møbler, klær og reising ta et større kutt. Dette i en situasjon der bedriftene skriker etter folk.

For mange kan det da være fristende å hoppe til en konkurrent og sikre seg det lønnshoppet som gjør at man slipper å gjøre kutt i vanene sine for å dekke opp for at strøm og renter spiser oppimot dobbelt så mye av utbetalingene som før.

– Flere vil slite økonomisk. Noen vil snakke om det, andre ikke. Å bytte jobb vil ikke nå nødvendigvis bare være fordi en kan bytte, men fordi en er nødt. En er nødt til å betjene regningene sine. Hvis lønn (og eventuelle andre goder) ikke strekker til der man er, gjør de kanskje det et annet sted.

– Ansatte som sliter med privatøkonomien vil oppleve i større grad av stress og bekymringer i hverdagen, noe som vil kunne føre til nedsatt produktivitet på arbeidsplassen. Strekkes strikken langt nok kan utfordringene i verste fall føre til økt sykefravær, sier HR-rådgiver Fam Viksand Manson i Simployer i en pressemelding.
 

Disse bør få lønnsøkning

Hvem trenger mest hjelp akkurat nå? Renteøkningen slår ut like mye på manges privatøkonomi som de økte strømutgiftene.

Gjeldsbyrden er veldig ujevnt fordelt i befolkningen, viser tall fra SSB. Mens 1 av 5 husholdninger har gjeld på over 3 ganger inntekten, er det også 1 av 3 som enten er gjeldfrie eller har lav gjeld på under 1 ganger inntekt.

Gjeldsbyrden øker ofte med boligstørrelsen og Norges Banks oversikt viser at nordmenn har mest gjeld rundt 40 års alder. Også for leietakere kan økte renter slå hardt, siden leieprisene nå øker mye.

I den grad man skal gi direkte lønnstillegg, vil det alltid være naturlig å prioritere de arbeidstakergruppene man er mest bekymret for å miste. I den vurderingen kan nå da privatøkonomi og reisevei være viktigere faktorer enn før.

– Det er også mulig å prioritere frynsegoder som ikke er skattefrie, rett og slett fordi man mener det er et bra tiltak i den aktuelle situasjonen, og blir billigere for mottakeren enn om arbeidstakeren skal betale det selv, sier økonomirådgiver i Simployer, Espen Øren.

Når man vektlegger tiltak vil det med usikre fremtidsutsikter for økonomien være gode grunner for å prioritere grep som gir engangseffekt, framfor å binde opp midler i lønnsjusteringer eller goder som blir upopulære å fjerne igjen.

Tiltak for å sikre bedriften

Økonomirådgiver Espen Øren i Simployer kommer her med fire forslag til grep arbeidsgivere kan gjøre for å løse virksomhetens egne utfordringer med økte energipriser og renter:

Sparetiltak

Det er naturlig å se over alle øvrige utgifter, samt energiforbruket i seg selv. Reforhandling av avtaler kan senke priser. I dagens marked er ikke det enkelt. Energiøkonomisering kan være en mulighet.

Paradokset er at det billigste for bedriften da kan være å sende ansatte på hjemmekontor, i den grad det er mulig.

For den enkelte og samfunnet som helhet vil det nok derimot være mer energieffektivt å samle flest mulig på ett kontor. Skal man ta samfunnsansvar eller tenke kortsiktig på egne regninger?

Ekstraordinære prisøkninger

Vær i forkant med prisøkninger, ikke sitt rolig å se på at utgiftene trolig øker. Selv om sjokkregningene ikke har dumpet ned i postkassa enda, betyr ikke det at det er ulovlig å ta grep på inntektssiden.

Hvis du også er først med å senke prisene når utgiftene faller, vil du sannsynligvis bli elsket av kundene dine da.

Forenkling grunnet marginpress

Når energi utgjør en større andel av utgiftsmiksen, kan bildet av hvilke produkter som er best for virksomheten endre seg veldig. I praksis kan dette gi et kvantesprang for et grønt skifte i produktmiksen til fordel for mer energieffektive produkter.

Hjemflagging av produksjon kan også være mer attraktivt enn før, fordi fordelen ved å produsere lenger unna kan være mindre når globalt økte energi- og transportkostnader utgjør en større del av totale utgifter på bekostning av lønn.

Likviditetsbudsjett

Likviditetsbudsjett er like viktig som driftsbudsjett i usikre tider. Det hjelper ikke å tjene penger «på papiret» (resultat) hvis ikke innbetalingene er store nok til å dekke daglige utgifter og utbetalinger (likviditet).