Europeiske ledere trosser opinionen og vil ikke si nei til atomvåpen

­Nærmere 90 land har nå undertegnet traktaten som trådte i kraft i januar 2020, og et 50-tall andre land har signalisert at de er tilhengere av den. Norge og andre Nato-land er ikke blant dem.

Dette begrunnes fra norsk side med at traktaten er uforenlig med medlemskap i Nato, som siden 1950-tallet har åpnet for bruk av atomvåpen, og at de ni landene som har atomvåpen, ikke har undertegnet.

Opinionen i europeiske land er helt uenig, viser gjentatte meningsmålinger.

Helt i utakt

Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker i sin regjeringserklæring at de vil «øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor Nato for en verden uten atomvåpen».

Det innebærer imidlertid ikke at Norge vil slutte opp om FN-traktaten som forbyr utvikling, produksjon, testing, anskaffelse og bruk av slike våpen. Dette mener norske velgere at regjeringen bør gjøre, viste en meningsmåling Respons Analyse utførte for Norsk Folkehjelp året før traktaten trådte i kraft.

78 prosent av de spurte svarte da at Norge burde undertegne FN-traktaten, mens bare 9 prosent støttet regjeringens nei.

Blant Arbeiderpartiets velgere mente hele 85 prosent av de spurte at Norge burde slutte opp om traktaten, mens bare 3 prosent støttet statsminister Jonas Gahr Støres beslutning om ikke å gjøre det.

Regjeringen er også i utakt med LO, som i begynnelsen av juni ba Norge om å undertegne traktaten og arbeide for at Nato integrerer traktaten i sin nedrustningsstrategi.

Stor motstand

Motstanden mot atomvåpen er stor også i andre Nato-land, viser meningsmålinger.

USA har utplassert atomvåpen i Tyskland, Nederland, Belgia og Italia. I alle disse landene krever et klart flertall av velgerne at de blir fjernet, viser en måling YouGov utførte for Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) i 2021.

I Tyskland krever 70 prosent av de spurte at de amerikanske atomvåpnene skal fjernes, mens 68 prosent mener landet bør undertegne FN-traktaten om forbud mot slike våpen.

I Italia krever 65 prosent at atomvåpnene fjernes, og 70 prosent sier ja til FN-traktaten.

Også i Belgia og Nederland er det over dobbelt så mange som krever at atomvåpnene fjernes, som at de forblir i landet. Over 60 prosent av de spurte i de to landene støtter også FN-forbudet mot slike våpen.

Vil ha forbud

Motstanden mot atomvåpen er også stor i atommaktene Frankrike og Storbritannia, og et klart flertall av de spurte mener de to landene bør undertegne FN-traktaten om forbud.

67 prosent av de spurte i en IFOP-måling i Frankrike mente at landet bør slutte opp om traktaten, mens 33 prosent var imot dette.

59 prosent av britene mener at landet bør undertegne FN-traktaten, og blant Labours velgere er andelen 68 prosent, viser en måling utført av Survation.

På spørsmål om de mener atomvåpen bør forbys, er svaret ja fra 83 prosent av Labours velgere og 71 prosent av konservative velgere.

Sverige og Finland

Også i Finland, som nå håper på Nato-medlemskap, er regjeringen helt i utakt med egne velgere i spørsmålet om atomvåpen. Hele 84 prosent av de spurte i en måling utført av Kantar TNS i 2019 ba regjeringen undertegne FN-traktaten om forbud, mens 8 prosent var imot dette.

Sverige har også søkt om Nato-medlemskap, men har i likhet med Finland ikke undertegnet FN-traktaten. Det mener 78 prosent av svenskene at landet bør gjøre, viser en måling utført av Sifo.

Sifo-målinger utført for Olof Palme International Center de siste årene har vist at opp mot 94 prosent av statsminister Magdalena Anderssons partifeller mener at Sverige bør undertegne, noe Socialdemokraterna i sitt partiprogram også slår fast at Sverige på sikt bør gjøre.

Skuffet

Arbeiderpartiet mener også at «det bør være et mål for Norge og andre Nato-land å underskrive atomvåpenforbudet», men er vage på hva som må til for å gjøre dette.

Generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp legger ikke skjul på at hun er skuffet over statsminister Jonas Gahr Støre.

– Ja, jeg er skuffet, for Støre var på god vei da han var utenriksminister. Det var da Norge startet det humanitære initiativet. Da var Norge en lederstat i å forberede et atomvåpenforbud, men det arbeidet fikk en bråstopp da det ble regjeringsskifte i 2013. Vi håpet at han ville ta opp igjen tråden da han ble statsminister, men det har ikke skjedd, sier hun til NTB.

Westhrin er oppgitt over at regjeringen ikke lytter til folkets ønske om å undertegne FN-traktaten.

– Det er ekstrem forskjell mellom det velgerne ønsker og det politikerne gjør. Det er dypt bekymringsfullt for det norske demokratiet at regjeringen ikke lytter til egen befolkning og at de er villige til å gå så i utakt med folkets ønsker, sier hun.

Kommenterer ikke

NTB har bedt Støre om en kommentar til kritikken, men Statsministerens kontor spiller ballen over til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Huitfeldt lar statssekretær og Ap-kollega Eivind Vad Petersson svare, men heller ikke han vil kommentere at regjeringen er i utakt med velgerne i spørsmålet om atomforbud.

– Om vi skal få framgang for atomnedrustning trenger vi konstruktivt samarbeid, ikke ytterligere splittelse, heter det i Vad Petersson skriftlige svar til NTB.

Han gjentar at det er uaktuelt for regjeringen å undertegne FN-traktaten.

– Det vil være uforenlig med våre Nato-forpliktelser. Men vi anerkjenner at traktaten eksisterer og at 86 land har undertegnet, skriver han.