Toppbyråkrat vil ha mindre statlig styring av kommunene

­Det sier avtroppende departementsråd i Kommunal- og distriktsdepartementet Eivind Dale til Dagens Perspektiv.

Graden av statlig styring over kommunene har vært en pågående debatt i årevis i Norge. Blant annet er bruken av såkalt «øremerking» på statsbudsjettet blitt kritisert. At staten bevilger x antall kroner som skal gå til et bestemt formål, hemmer det kommunale selvstyret, mener mange.

− Det er mindre øremerking enn før. Så kommunene har fått større økonomisk frihet, sier Dale, som har vært øverste administrative leder i Kommunaldepartementet siden 2005. Ifølge departementsråd Dale, er bruken av øremerking redusert de siste årene.

Hvis vi ser fremover bør den statlige styringen bli mindre, fordi budsjettene vil bli strammere i tiden som kommer

Men, det er alltid et ‘men’ når man snakker med en departementsråd:

− Men juridisk sett har nok kommunene fått mindre frihet. Staten styrer gjennom å vedta og pålegge kommunene flere normer og rettigheter, påpeker departementsråden.

Mer frihet til å disponere midler 

Lærernormen er en sånn type norm. Grupper eller enkeltpersoners vedtatte rett til ulike tjenester er et annet eksempel.

− Så har det blitt mindre eller mer statlig styring?

− Hm ... Si det? svarer Eivind Dale, men han kommer faktisk med en klar advarsel:

− Hvis vi ser fremover bør den statlige styringen bli mindre, fordi budsjettene vil bli strammere i tiden som kommer. Da bør også den friheten kommunene har til å disponere midler og utvikle sine tjenester bli større, sier departementsråd Eivind Dale.

− Jeg tror det vil tvinge seg fram en debatt om normer, regler og rettigheter som binder kommunene opp, mener han.

− Så vil det alltid være noen sektorer som vil ha egne normer fordi de mener de trenger å skjermes fra lokale prioriteringer. 

Strammere budsjetter

Allerede neste år vil man merke at det økonomiske handlingsrommet blir strammere, sa Eivind Dale under en konferanse for kommunale toppledere nylig. Da Dagens Perspektiv ber ham utdype, passer han på å understreke at dette ikke var noen «lekkasje» fra statsbudsjettet.

− Både statsministeren og finansministeren har jo brukt de siste ukene på å hamre inn akkurat dette budskapet, påpeker han.

− Er vi, «det norske folk», forberedt på «hardere tider»?

− Vel det er jo noen tydelige tegn i tiden. Stramt arbeidsmarked, inflasjon, krig og energikrise. Og jeg kan ikke huske sist både finansminister og statsminister har gått så langt i å forberede velgerne på at store deler av deres valgløfter og politiske plattform vil bli avlyst eller utsatt.

− Men vi er kanskje ikke forberedt likevel.

− Det er litt spesielt at enkelte går til rettssak fordi de ikke har billig nok strøm på hytta. Det viser jo at noen ikke er særlig forberedt. Ja, det viser faktisk en ganske stor mangel på realitetsorientering. 

Jeg kan ikke huske sist både finansminister og statsminister har gått så langt i å forberede velgerne på at store deler av deres valgløfter og politiske plattform vil bli avlyst eller utsatt

 

Offentlige utgifter må ned

− Mange vil nok bli skuffet over budsjetter og bevilgninger framover. Men graden av skuffelse er avhengig av hvor mye av den situasjonen vi står i som vi evner å ta inn over oss, sier Dale.

To viktige kurver for norsk økonomi går hver sin vei. Prisene går opp og arbeidsledigheten ned. Det gir sterkt press i økonomien, og man risikerer inflasjon og høyere renter. Får den utviklingen fortsette, vil folk virkelig få trøbbel. Skal man «stagge» inflasjonen, kan man enten heve rentene eller kutte i de offentlige utgiftene.

Det er litt spesielt at enkelte går til rettssak fordi de ikke har billig nok strøm på hytta

Eivind Dale mener det ikke vil holde å overlate alt til Norges Bank. Deres eneste verktøy er renteheving.

− Man må bruke finanspolitikken også. Det betyr at veiprosjekter må vente, nye bygg utsettes og annen offentlig pengebruk reduseres. 

− Så ja, mange vil bli skuffet rundt om i sine avgrensede sektorinteresser. Men situasjonen er slik at summen av enkeltsektorenes interesser ikke går i hop med den store helheten.

− Som du skjønner, er jeg ganske enig med statsministeren og finansministeren når det gjelder akkurat dette.

− Og det er jeg faktisk ikke bare som lojal embetsmann.