Ledere som trenger ny energi? Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre sliter begge i motvind. Velgerne forventet mer, mener eksperter Dagens Perspektiv har snakket med. At de ennå ikke har tatt skikkelig grep med de høye strømprisene, er «sjokkerende for svært mange», mener for eksempel Magnus Marsdal. (Foto: Hallgeir Vågenes, VG)
Eksperter: Strømsaken kan føre til at Sp forlater regjeringen
Etter åtte år med Erna Solberg var det mange som hadde store forventninger til at venstresiden i norsk politikk endelig skulle få «slippe til». Nå var det vanlige folks tur, het det seg.
Men etter et snaut år i regjeringskontorene, ser begeistringen blant «vanlige folk» ut til å ha stilnet betraktelig. Problemsakene kom raskt. Først ble det en ny runde med korona-innstramminger, så kom prissjokket på strøm og bensin. Det ble krig i Ukraina og Hadia Tajik, et av regjeringens sterkeste kort, måtte gå etter nok en pendlerbolig-sak. Som om ikke det var nok, måtte også forsvarsminister Odd Roger Enoksen trekke seg, etter at en gammel kvinnehistorie med metoo-spor så dagens lys.
-
LES OGSÅ: Har tro på gjenvalg i 2025
De to regjeringspartiene har falt som steiner på meningsmålingene. Ap fikk 26,4 prosent oppslutning ved Stortingsvalget i september i fjor. I dag klokkes de inn til 21,3 prosent på et gjennomsnitt av målingene for juli. For Senterpartiet er ståa enda verre. De innkasserte 13,5 prosent ved valget, og favner i dag bare om 6,2 prosent av velgerne.
Hva skjedde egentlig? Kan regjeringen skylde på «uflaks»? På bunkevis av vanskelige saker «ingen så komme»?
Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum har satt et sterkt preg på regjeringen. Og selv om Sp faller på målingene, har også Jonas Gahr Støre og Ap tapt på Sps mange gjennomslag i regjering, mener vårt ekspertpanel. (Foto: : Ole Berg-Rusten / NTB)
Et veldig sterkt forventningsbrudd
Det argumentet holder ikke, mener et knippe politiske eksperter Dagens Perspektiv har snakket med. Det er den politiske behandlingen, og kommunikasjonen av sakene som har vært for dårlig. Under valgkampen og gjennom prosessene på Hurdal i etterkant av valget, skjøt forventningene til de nye kostene i været blant et flertall av velgerne. Men forventningene ble brutt nærmest umiddelbart.
− De brøt forventningene fra første dag. Flertallet trodde de hadde stemt inn en sentrum-venstre-regjering, og at SV skulle være med, slik som da Jens Stoltenberg dannet sin regjering i 2005.
Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Svein Tuastad. (Foto: Henrik Moksnes)
Det sier Svein Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han mener velgerne ikke fikk den regjeringen de forventet.
− «Yes, venstresida er tilbake!», var omkvedet. Men så var det jo ikke venstresida likevel! Det ble en sentrumsregjering av Ap og Sp, med et svekket styringsparti, og et styrket særinteresseparti.
Ifølge Tuastad blir Støre og Ap for veike, mens «særinteressepartiet Sp» har fått for mye å si.
− Det står i sterk kontrast til Stoltenberg-regjeringene etter 2005, sier han. − Selv om det må sies at styrkeforholdet mellom Ap og Sp jo har endret seg siden den gang, slik at det er vanskeligere for Støre enn det var for Stoltenberg.
Statsviteren mener at Senterpartiet faktisk har innfridd en del av forventningene fra sine velgere: Bøndene fikk et svært godt landbruksoppgjør mens reverseringspolitikken, som å snu reformer som kommunesammenslåing og domstolsorganisering, har gått sin gang.
Tuastads analyse er at partiet har innfridd overfor særinteressene. Men, Senterpartiet har også til en viss grad opptrådt som et populistisk parti ved å være en kanal for en elitemotstand og politikerforakt som de selv har dyrket fram. De har, slik valgforsker Tuastad ser det, kunnet vokse ved å nøre opp om sinne og frustrasjon hos mange velgergrupper. Men nå blir de selv betraktet som politiske eliter i regjeringskontorene. Nå har de møtt seg selv i døra.
Kristin Clemet er leder i tankesmien Civita. (Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no)
Civita-leder Kristin Clemet deler Tuastads analyse om en regjering som har brutt forventningene til velgerne. Hun viser til Hurdalsplattformen, der Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde det klart at det nå var det «vanlige folks tur», og at det skulle merkes på lommeboken. Tiden hvor «de rike» skulle få alt, skulle det være slutt på.
– De kom med voldsomme overdrivelser og veldig konkrete løfter, så det er klart at velgerne reagerer når det går motsatt vei, sier Kristin Clemet.
– Hva tror du er årsaken til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort det så dårlig på meningsmålingene etter valgseieren i fjor?
– Jeg tror det skyldes et brudd med forventingene velgerne hadde til regjeringen og mangel på tydelig kommunikasjon som forklarer hvorfor man bryter med forventingene. Man kan gå tilbake på løfter når hele situasjonen er forandret, men det må kommuniseres på en god måte, og det har ikke regjeringen lyktes så godt med.
– Regjeringen har skapt forventinger på forhånd, som de ikke greier å leve opp til. Og når de gjennomfører løftene sine, betyr de mindre når de blir gjennomført enn de betød retorisk sett før valget i fjor. Å reversere tidligere reformer har også en pris, mener Clemet.
Strømprisene: Den store saken
Leder i Tankesmien Manifest, Magnus Engen Marsdal. (Foto: Eivind Vodler Rutle)
Magnus Engen Marsdal er leder for venstresidens tankesmie Manifest. Han tror at regjeringspartienes fall på meningsmålingene og harde medfart i debattspaltene i stor grad skyldes en eneste sak: Strømprisene.
− Det meste innenriks overskygges av prissjokket på strøm som kom i november. Det er også sjokkerende for mange at regjeringen framstår så tafatt og passiv. Tiltakene som kom, de kom for seint og var for puslete, mener Marsdal.
− Det var da strømprisene gikk gjennom taket at folk på rødgrønn side begynte å få følelsen av at regjeringen ikke er på høyden. Siden har det bare blitt verre. Fra november til nå.
− Vi har rekordhøye strømpriser midt på sommeren. Og regjeringen gjør absolutt ingenting med årsakene!
Magnus Marsdal viser til at Ap- og Sp-ordførere nå går ut og krever tiltak. Og til at LO-forbund krever at makspris på strøm kommer på plass senest i statsbudsjettet.
− Men regjeringen? Den sitter på hendene sine og, ja hvem vet hva de gjør … stirrer på EU-flagget? spør tankesmie-sjefen sarkastisk.
− Det er velkjent at Ap er ledet av en ivrig EU-tilhenger som er omgitt av mange ivrige EU-tilhengere. Men at Sp sitter rolig og ser på dette har nok skuffet veldig mange.
− Strømsaken overskygger det meste annet av det regjeringen har på sitt bord, konstaterer Marsdal.
Det skal sies, at regjeringen onsdag denne uken varslet at den jobber med nye tiltak, som også skal omfatte industrien.
Også Svein Tuastad konstaterer at strømsaken har rammet regjeringen svært hardt. Men han mener denne saken er mye mer kompleks enn det som framkommer i debattens hete.
Ifølge Svein Tuastad handler strømsaken om en kamp mellom proteksjonisme på den ene siden og globalisme eller det å samarbeide forpliktende internasjonalt på den andre.
− I strømsaken er det viktig å skille kravene om en helt ny proteksjonistisk politikk uten kraftutveksling, fra kravene om kompensasjon for industrien. Å endre helt det første vil være dramatisk og overilt. Å innføre ordninger for næringsliv og industri er noe annet.
− Sp har ikke lovet noe konkret om strømpriser, men blir likevel straffet da de i valgkampen hadde en populistisk retorikk om en alenegang som knapt er gjennomførbar når Norge skal være en troverdig del av et europeisk samarbeid og vi skal ha et grønt skifte her også, sier Tuastad.
Tuastad tror at de sosiale mediene bidrar til å gi større effekt av denne typen folkelige motstand.
− Det er i så fall ikke nødvendigvis et gode, for i denne situasjonen er risikoen at det oppstår en slags bøllepolitikk hvor det gir gjennomslag å skrike høyest og styggest. Det kan stå i motstrid til en fornuftig helhetlig politikk dersom vi ikke har politikere som evner å balansere kortsiktige krav med våre langsiktige interesser, sier han.
− En ting er å justere kompensasjonsordningene. Noe annet er det snu opp ned på hele kraftpolitikken. Uten kabler renner nasjonale interesser ut i havet. Husholdningene blir jo kompensert ganske bra for strømprisene. Industrien trenger kanskje noen tiltak, men det er varslet en energimelding i desember. Da får man mer kunnskap. Det burde være mulig å vente på den, til man får fakta på bordet, både for LO og opposisjonen, før større endringer foretas.
– Strømprissaken illustrerer en type saker hvor det det straffer seg blant velgerne å sitte med det politiske ansvaret. Uten en veldig klar begrunnet politikk, retter velgerne misnøyen mot regjeringen. For å selge budskapet om hva som er nødvendig, krever situasjonen usedvanlig dyktig politisk formidling. Dette har manglet, mener Svein Tuastad, og fortsetter:
– Det er flere interessante dimensjoner som ligger under strømprisopprøret. Det er kortsiktig populisme mot de langsiktige rådene fra ekspertkorpset. Det er marked mot styring, og det er også posisjon mot opposisjon. Paradokset er jo at Høyre og Arbeiderpartiet står veldig likt når det gjelder politiske svar i denne saken, men Høyre slipper unna og har nesten rekordoppslutning nå fordi de tilfeldigvis er i opposisjon og ikke i posisjon. Dette er med andre ord en sak som så langt lønner seg for opposisjonspartiene så å si uavhengig av hva de faktisk står for selv. Slik det ser ut nå, er det nok en usedvanlig liten interesse blant opposisjonen med tanke på å ta over regjeringsansvaret før lokalvalget neste år.
Paradokset er jo at Høyre og Arbeiderpartiet står veldig likt når det gjelder politiske svar i denne saken, men Høyre slipper unna og har nesten rekordoppslutning
Utydelig kommunikasjon
Civita-leder Kristin Clemet mener regjeringens utydelige kommunikasjon har bidratt til at den straffes på meningsmålingene.
– Regjeringen kommuniserer på en utydelig måte og har en avventende holdning til de krisepregede sakene som dominerer nyhetsbildet om dagen. Det er kanskje noe der som gjør at bildet velgerne sitter igjen med, blir som det blir, sier hun.
Det kan ifølge Clemet være mange grunner til at en regjering gjør det godt eller dårlig. Et urettferdig mediebilde, dårlig kommunikasjon, dårlige saker, forventningskrise, dårlig håndtering av saker og måten arbeidet organiseres på innsiden, kan være noen av årsakene.
– Mange ser ikke på, eller de bryr seg ikke om måten det politiske arbeidet er organisert på, selv om det kan være årsaken til at en regjering gjør det dårlig. Alle vet at det finnes gode og dårlige måter å lede en bedrift på, men det er også gode og dårlige måter å lede og organisere det politiske arbeidet på. Det vet man veldig lite om i Norge, fordi det er liten interesse for det, mener Kristin Clemet.
Kopiert dansk strategi
Kristin Clemet i Civita opplever regjeringens «vanlige folk»-strategi som et brudd med Arbeiderpartiets moderne historie som et parti for alle.
Hun tror hele «vanlige folk»-strategien til Arbeiderpartiet er et problem.
– Arbeiderpartiet har kopiert store deler av den danske regjeringssjefen Mette Frederiksens «vanlige folk»-strategi.
Dette opplever Clemet som et brudd med Arbeiderpartiets moderne historie.
– I regjeringene til Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland var poenget at Arbeiderpartiet skulle være et parti for alle, og det ble det også. Støre-regjeringen har gått tilbake til det Arbeiderpartiet var helt i opprinnelsen, det er for noen, men ikke for alle.
Den strategien valgte også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
– Men i fjorårets lokalvalg gikk hun på en overraskende smell og skjøv fra seg høyt utdannede og urbane velgere.
Clemet mener at Hurdalsplattformen ikke er god politikk for byene, og sier det blir spennende å se om Arbeiderpartiet unngår den samme smellen som Fredriksen opplevde i 2021.
Statsviter Svein Tuastad er også tydelig på at Ap ikke er helt til å kjenne igjen om dagen.
Ap må tørre å være et styringsparti, mener Tuastad. Å være «seg selv» mer enn de er i dag. Neste år er det lokalvalg. Det blir nok tøft for Ap, ifølge statsviteren. Ansvar straffer seg når den økonomiske grunntryggheten oppleves som truet.
− Hvis ikke Ap står fram som det ansvarlige sentrum-venstrepartiet, svikter de sin historiske misjon, mener han.
− Vil det si at de allerede nå kan glemme gjenvalg i 2025?
− Nei. Absolutt ikke, selv om jeg tror de vil få et vanskelig lokalvalg i mange av byene de vant sist neste år. I politikken endrer ting seg raskt, krisene nå kan roe seg og selve tidsånden kaller jo nettopp på langsiktig, trygg og ansvarlig politikk. Det er fortsatt veldig lenge til neste stortingsvalg.
At ting kan snu fort i politikken, er Kristin Clemet helt enig i:
– Jeg har aldri hørt en kommentator klare å spå riktig ett år frem i tid. Det har skjedd enorme endringer det siste året vi legger bak oss. Alt kan endre seg veldig raskt, påpeker hun.
Clemet viser til at det heller ikke i starten av Solberg-regjeringen skjedde veldig mye. Det kom lite politikk, men så plutselig raste det ut med reformer og forslag.
– Forskjellen er at Solberg-regjeringen ikke sank på meningsmålingene på samme måte som Støre-regjeringen har gjort.
Vi kan ikke være i samme situasjon om et halvt år. Enten skjer det noe i energisaken, ellers vil Sp gå ut av regjeringen. Det er jeg overbevist om
Sp ut av regjering?
Manifest-leder Magnus Marsdal mener at det må skje noe i strømprissaken dersom regjeringen skal ha noen som helst mulighet til å «snu skuta».
− Regjeringen sier de venter på Energikommisjonen, som skal levere sin rapport i desember. Det holder ikke. Og på grasrota i Senterpartiet er nå frustrasjonen svært sterk, mener han.
− Det er kun et spørsmål om tid før det kommer krav om at Sp må gå ut av regjeringa, mener Marsdal.
− Høye strøm- og drivstoffutgifter til sammen rammer nå mange «vanlige folk» som Sp har snakket varmt om, ikke minst i distriktene, landbruket, i småbedrifter og transportnæringen. Mitt inntrykk er at regjeringens handlingslammelse skaper sjokk og vantro blant partifolk og velgere.
− Hva kan regjeringen gjøre da? De har jo kommet med en kompensasjonsordning for husholdninger?
− De sier at de «følger situasjonen tett» ... Hva slags svar er det? Jeg får hakeslepp, begynner Marsdal, og fortsetter:
− De må gjøre noe. Sett en maks- eller fastpris på strøm innenlands. For eksempel på 40 øre. Så kan vi eksportere overskuddet til markedspris. Husk at aktørene her for det meste er offentlig eide strømselskap, som driver anlegg som er bygd ut og finansiert av det norske folk i løpet av de siste 100 årene.
− De må sørge for at prisen er overkommelig innenlands.
− Noen mener at regjeringen har «hatt uflaks» og fått den ene vanskelige saken i fanget etter den andre. Du kjøper ikke den?
− Jo, da. Du kan si de har hatt en del «uflaks». Drivstoffprisene og den generelle inflasjonen vi ser nå, kan ikke regjeringen gjøre så mye med, erkjenner Magnus Marsdal.
− Men, når den svikter så totalt på ting den faktisk kan gjøre noe med, som strømprisene, så ender det fort med at regjeringen får skylda for «alt». Så de kan ikke bare skylde på «uflaks».
− Vi kan ikke være i samme situasjon om et halvt år. Enten skjer det noe i energisaken, ellers vil Sp gå ut av regjeringen. Det er jeg overbevist om.
Også Svein Tuastad mener det er en mulighet for at regjeringen kan bryte sammen.
− Det er en reell fare for at Sp går ut av regjeringen. Det frykter nok Ap, for da er Sp «ledig på markedet» og kan skifte side, sier han.
− Men jeg tror ikke Ap skal være så redd for akkurat det. Det er stor avstand mellom Sp og Høyre i svært mange saker. Det er ikke sikkert høyresiden vil ha dem …
SV og Audun Lysbakken valgte å stå utenfor regjeringen. Det falt nok mange velgere som hadde sett for seg et rød-grønt comeback tungt om hjertet. (Foto: Annika Byrde / NTB)
Mye går i revers
Kritikken mot regjeringen er høylytt og omfattende. Og Dagens Perspektivs eksperter lar dem absolutt ikke slippe unna. Men noe må de vel ha fått til?
− Mye av det Senterpartiet gikk til valg på, gjennomføres i stor grad. Det handler om ulike former for reverseringer, sier Kristin Clemet, og utdyper:
– Glansen av reverseringspolitikken taper seg veldig når den skal gjennomføres i praksis. Da ser man at det innebærer store omstillingskostnader, og at det tar oppmerksomhet bort fra andre, viktigere saker.
En regjering bestående av kun Sp og Ap er Senterpartiets foretrukne regjering. For Arbeiderpartiet tror Clemet at det hadde vært en stor fordel å ha Sosialistisk Venstreparti på innsiden.
– Da hadde Arbeiderpartiet inntatt en sentrumsposisjon mellom de to partiene, og mange av løsningene ville falt ned på Arbeiderpartiets banehalvdel, som hadde vært et kompromiss mellom de to andre.
Nå vil bildet som dannes av Arbeiderpartiet, ifølge Clemet, være mye mer preget av Senterpartiets politikk.
– Senterpartiet er ideologisk sett et helt annet sted enn hva vi har vært vant med at Arbeiderpartiet skal være. Arbeiderpartiet vil gjerne at vi skal ha et inntrykk av dem som er preget av fremgang, progressivitet og reformer.
– Det er slik de fremstiller sitt historiske selvbilde. Dagens regjering er mer preget av nostalgi og revers. Det bildet er ikke hensiktsmessig for Arbeiderpartiet, sier hun.
Alle reverseringssakene regjeringen har gjennomført, er løfter de ga før valget. Årsaken til at Trygve Slagsvold Vedum hadde veldig stor framgang før valget, tror Clemet har å gjøre med at han blant annet tiltrakk seg mange protestvelgere.
– Det er alltid en viss andel protestvelgere som hopper fra parti til parti. Vedum vant mange av dem i fjor da han pekte på mange reelle utfordringer og problemer knyttet til urbanisering og sentralisering.
– Problemet er at protestvelgere forsvinner ganske raskt, hvis de føler at løftene ikke blir innfridd. Man kan ikke snu urbaniseringstendensen eller løse sentraliseringsproblemet med en helomvending. Det er veldig vanskelig. Dermed forsvinner også velgerne.
Senterpartiet er ideologisk sett et helt annet sted enn hva vi har vært vant med at Arbeiderpartiet skal være
Strømsaken overskygger alt
Statsviter Tuastad er enig med Clemet i at Senterpartiet har fått mye makt internt i regjeringen. For mye, mener han.
− Senterpartiet har for mye makt i forhold til landets helhetsinteresser. De sikrer likhet for periferien, og det er bra. Men de tar ikke nok hensyn til verken klima, administrativ modernisering eller en langsiktig og effektiv energipolitikk.
− Du nevnte et godt landbruksoppgjør og reversering. Hva annet har regjeringen levert på, synes du?
− De innfrir på å være genuint opptatt av økonomisk omfordeling. Men med SV utenfor er det nesten umulig å bli populær blant venstresidevelgere. SV, og Rødt, vil alltid «overby» regjeringen og få oppmerksomhet i media hele tiden fordi det stadig trengs nye flertall. Det gir tap for Ap at SV står utenfor regjeringen.
− Må SV komme med, hvis de skal klare å «snu skuta»?
− Kanskje. Men det som mangler kan de kanskje klare uten SV også, og det er en klar og troverdig «kontrakt» med velgerne om at denne regjeringen garanterer for at den står opp for folk fra jevne kår.
Magnus Marsdal kan også finne «gode saker» fra regjeringen. Men han mener de ikke kan veie opp for strømsaken.
− Dette med innstramminger på innleie av arbeidskraft er bra, og det har nok gledet LO. På samme måte har det gode landbruksoppgjøret gledet Bondelaget og flere av kjernevelgerne til Senterpartiet. Men det tror jeg var helt nødvendig for Sp å få til, sier han.
− Men dette er saker som ikke treffer alle, slik strømsaken gjør. Derfor blir akkurat den saken så viktig for helhetsinntrykket, understreker Marsdal.
Regjeringsmedlemmene kan synes at situasjonen med de dårlige meningsmålingene er ganske urettferdig, da de fremmer mye politikk som blir stemt over og vedtatt av Stortinget.
– Problemet er at velgere flest ikke følger med på det planet. Folk har en overordnet fornemmelse av hvordan ting går, og de danner seg et bilde gjennom mediene. Men regjeringen må også ta ansvar for det bildet som dannes, sier Civita-leder Kristin Clemet.
− Jeg mener at vi ikke har en god regjering i dag, fordi styringspartiet er for svakt og særinteressepartiet er for sterkt, sier førsteamanuensis Svein Tuastad.
