Eirik Aalvik Stranden: Sikter mot skyene

­– Vi er børsnotert i Sverige. Vi bestemmer våre egne forventninger, men det er også i tråd med forventningene i markedet og hva investorene forventer. Vi prøver å gå for minimum «rule of 40», en kombinasjon av salgsvekst og lønnsomhet. Den skal være minst 40 prosent til sammen, sier Stranden om fremtidsutsiktene for 24SevenOffice.

– Og det medfører hvor stor økning i selskapets verdi om la oss si fem år?

– Vi sikter mot en unicorn-verdi. Altså en milliard dollar, eller med dagens kurs omtrent ni, ti milliarder kroner. Nå er selskapet verdsatt til 800 millioner kroner.

– Det er målet. Men det er mange forutsetninger som skal være på plass for at vi skal nå dit.

Konsulentbakgrunn

Det er ikke noe å si på ambisjonene, med andre ord. Så hvem er 30-åringen som er hentet inn av Stian Rustad for å få selskapet sistnevnte grunnla, 24SevenOffice, til å nå skyene?

Når en trettiåring har blitt toppleder for et internasjonalt børsnotert selskap, kan man lure på om han fortsatt har bakkekontakt. Har han skreddersydd dress fra Milano? tenker jeg før vi møtes. Vil han komme for sent uten å unnskylde seg, og vil han snakke som en rekrutteringsbrosjyre fra et konsulentselskap?

Men nei, det ser jeg ikke spor av. Boblejakken han har slengt over stolryggen er av det relativt vanlige merket Gant. Han beklager at han kommer to minutter for sent, betaler sin egen kaffe og uttrykker seg greit og forståelig. Til tross for at han faktisk har jobbet i et konsulentselskap – to til og med, først Ernst and Young, så Boston Consulting.

Han var ansatt i førstnevnte, forteller han, da han for en del år siden feiret syttende mai sammen med noen venner på en bar i midtown Manhattan. Der møtte han en annen nordmann, også med 17-mai sløyfe på, som sto der sammen med sin kone. Det var Stian Rustad. Det ble mer kontakt – på sosiale medier pluss noen lunsjer i ny og ne.

Ikke 7. far i huset

– Det er jo Stian Rustad som har bygget opp hele 24SevenOffice. Det er han som har oppfunnet teknologien som selskapet baserer seg på, og han eier 30 prosent. Er ikke Rustad syvende far i huset, som fra en krok på veggen legger seg bort i alt og forteller deg hva du skal gjøre?

– Nei, det er bare lærerikt og gøy å jobbe sammen med Stian. Han har vært en god støtte. Han stiller høye krav og blander seg inn der det er riktig, men ellers stoler han på at de som er i selskapet nå, har det som skal til. Han er den smarteste jeg noen gang har jobbet sammen med. Han har en sinnsyk evne til å tenke både strategisk og kreativt. Nå er han i Bali og vurderer oppstart for vårt produksjons- og ressursstyringsverktøy Masterplan, for å ta flere asiatiske selskaper opp i skyen med oss. Vi er jo i Norge, Sverige, Danmark, deler av USA og snart i noen land i Asia, sier han.

– Stian var den visjonære. Han var den som startet 24SevenOffice. Allerede i 1999 forutså han at vi skulle opp i skyen. Nå skal vi ta verden med storm.

Sikre eierskap

– Er det din jobb å passe på at Rustad ikke tar helt av? Det er ikke han som er den voksne og kloke, og du som er det unge brushodet, men nærmest motsatt?

– Jeg lærer utrolig mye. En del av jobben min er å være en bro (han sier «bridge», men jeg tillater meg å oversette litt) mellom hans lidenskap (han sier «passion») og energi, og resten av selskapet. Jeg prøver alltid å ha kundene og de ansatte i fokus. Derfor hender det at vi får noen diskusjoner når Stian, eller resten av teamet i ledelsen, eller styret, har fått øynene opp for en ny mulighet.

– Du er utdannet i realfag og ikke ledelse. Hvordan fungerer det?

– Jeg får stadig gode tilbakemeldinger på hvordan jeg møter mennesker. I konsulentverdenen lærer man hvordan håndtere alle slags mennesker, inkludert vanskelige kunder og  ulike prosjekteiere. Det er kanskje en av hovedgrunnene for at jeg har fått CEO-jobben, understreker den unge topplederen.

– Ståle Risa, som hadde jobben før meg fra 2017 til november 2021, har ledet selskapet på en utrolig reise. Han tok selskapet på børs i Sverige. Men Slåles egentlig lidenskap er å finne venture-investeringer, oppstart-selskaper og nye vekstmuligheter. Og det fokuserer han på nå.

– Og nå er Rustad på Bali og skal skaffe asiatiske selskaper. Er det for å kjøpe dem opp? Og i hvilke land? Kina?

– Ikke oppkjøp i utgangspunktet. Heller samarbeid. Thailand og Singapore, blant annet.

Bedehus i USA

Selv har Stranden ikke bodd i det fjerne Østen, men han har reist mye i sin tid som konsulent, og har blant annet vært noen måneder i Hellas, forteller han. Og USA har han en spesiell affinitet til, selv om han av familiehensyn valgte å reise hjem etter to år på Manhattan.

– Jeg har alltid hatt en fascinasjon for USA, for film, musikk og spill. Så da jeg hadde mulighet til et utvekslingsår på videregående slo jeg til. Jeg trodde jeg ville komme til østkysten eller vestkysten, men skolen jeg gikk på i Hardanger, hadde et samarbeid med Saint Paul Lutheran School i Missouri, så jeg begynte på en kristen internatskole og gikk der i ett år.

– Hvordan var det der?

– Der var det klare linjer! Vi måtte re sengene våre med presisjon, som i det militære. Hver morgen måtte vi skynde oss opp og komme oss i bedehuset for å be og synge. Selvsagt var det kirkegang hver søndag.

– Det var forbudt å ta med personer av motsatt kjønn andre steder enn fellesrommene. Vi kunne ikke engang ligge ved siden av hverandre på sofaen, kun sitte ved siden av hverandre. Vi fikk ikke engang lov til å holde en jente rundt livet. De to siste reglene ble nok brutt av en del personer, til stor glede for gjensittings-læreren!

– Var det litt vel strengt?

– Ikke i ettertid. Det var en av de gøyeste reisene jeg har vært med på. En skikkelig voksenreise som gjorde meg uavhengig.

– Kommer du fra et kristent hjem selv?

– Julaftenkristent. I kirken til dåp og konfirmasjon, ellers har det vært valgfritt.

Foto

Eirik Stranden mener han er 'flink med folk'.  – Jeg bruker humor og selvironi for å ufarliggjøre. Humor fungerer i de fleste tilfeller, har jeg erfart. Foto: Nina Kraft

Rager høyt

– En nittitre, mener jeg, men mamma sier en nittien, sier Eirik Aalvik Stranden.

Vi snakker om hvordan han fysisk rager minst et halvt hode over alle andre – og et par hoder over meg. Kan det være – litt i hvert fall – medvirkende til hans suksess, tenker jeg. Høye mennesker blir jo oftere ledere enn andre, ifølge forskning, og den eldste i søskenflokken blir oftere ledere enn sine yngre søsken.

Det viser seg at han har tre yngre brødre, alle høye, men ikke så høye som ham.

Eirik Stranden vokste opp i Hardanger – familien hadde flyttet først fra Skien og så fra Knarvik utenfor Bergen før han var fem år. Han vokste opp i en, som han sier selv, «helt vanlig norsk familie». En av kompisene var fotballspilleren Torgeir Børven.

– Hvordan ble du interessert i teknologi?

– En kombinasjon av at matte og fysikk var de mest interessante skolefagene, pluss at jeg ble farget av foreldrene mine. Pappa jobbet på plattform, olje og gass. Jeg hadde sommerjobb på smeltekraftverk og i Statoil – nå Equinor – hvor jeg programmerte en modell for estimering av hvor mye olje og gass det er under overflaten. Jeg har alltid likt å jobbe. Da jeg gikk i tredje klasse på barneskolen, jobbet jeg i drivhus.

Han tilføyer:

– Nei, ikke skriv at det var i tredje klasse, da. Det er sikkert ikke lovlig.

Liker å lære

Han spilte fotball og kjørte scooter, var litt på ungdomsklubben og leste Harry Potter og Ringenes Herre, får jeg høre.

– Hva leser du nå?

– Av skjønnlitteratur? Ikke så mye. Jeg jobber for mye. En sjelden gang leser jeg populærvitenskap som «Sjarmen med tarmen» og «Hjernen er stjernen». Jeg liker å lære ting.

– Hva gjør du ellers? I Financial Times har de et «How to spend it»-bilag. Hvordan bruker du multi-million-lønnen din?

– Det høres sikkert kjedelig ut, men jeg sparer! Jeg er en fornuftig type, sier Stranden.

– Jeg reiser når jeg kan, hvis det er mulig å jobbe mens man er ute. Jeg liker å være fleksibel, å sitte på café og jobbe. Men ikke for mye, for jeg kan ikke sitte på café og vente på at de ansatte hver dag skal møte opp fysisk. Da går jeg ikke foran med et godt eksempel.

Leser markedet tidlig

– Mange lesere vet sikkert nøyaktig hva dere tilbyr, andre ikke. Kan du for de av oss som ikke er så opplyste, gi to eksempler på hvordan 24SevenOffice kan tilby løsninger som kan være av stor verdi for kundene?

– Fire eksempler. Det første: Vi lager modeller på kjennetegn ved bedrifter. Slik kan vi se på regnskapet til en bedrift om den snart kommer til å slite med likviditet. Det kan vi se før bedriften selv oppdager det, basert på mange typer data fra titusener av ulike bedrifter i forskjellige bransjer, kombinert med status hos den spesifikke bedriften. Årsaken kan være markedssituasjonen, at det er for lite varer på lager, demografiske forhold eller noe annet.

– Da kan vi tilby lån eller garanti via våre bankforbindelser. Ettersom vi vet mer om bedriften enn banker vanligvis gjør, kan bedriften få et bedre tilbud fra banken. Det medfører at flere bedrifter holder seg gående og flere personer er i jobb. Og det et viktig bidrag til samfunnet!

– Det andre: Vi holder på å samle hele flowen fra rekrutteringsverktøy til betalingsverktøy og regnskapsverktøy, alle kjernevirksomhetene i en bedrift, og legger dem i skyen. Da ser man fortløpende, til enhver tid, hvor lang tid det vil ta å få inn en vare, basert på tidligere erfaringer fra leverandører. Systemet fanger også opp hvor lang tid transporten vil ta. Fakturaer, utbetalinger, og eventuelt purringer går automatisk. Vi har også egen inkassotjeneste.

– Det tredje: Vi kan forutse at en medarbeider, ut fra bakgrunn og nylige aktiviteter, kan være på vei ut, slik at bedriften enten kan holde på vedkommende, eller begynne å se seg etter en ny medarbeider. Vi har en egen HR- og rekrutteringstjeneste, hvor kandidater og bedrifter kan kobles sammen, basert på algoritmer som forteller hvilke kandidater som er mest relevante. Koblingen skjer før kandidaten selv vet det.

– Og det fjerde: Ansatte, bedriftene selv og myndigheter etterspør karbonregnskap, som vi utvikler sammen med samarbeidspartnerne våre. Dette gjør vi ved å koble regnskapet til alle karbondrivere. Vi kjenner for eksempel leverandørreisen til alle firmabilene, pluss hvor mye karbon bilene slipper ut under bruk og alle andre faktorer som medvirker til utslipp.

Ansvar

– Det er et stort ansvar å være toppleder, hvordan håndterer du det?

– Det går når man gjør sitt beste. I starten var det ganske skummelt å håndtere et så stort selskap med en så komplisert teknologi og 200 ansatte. Konsulenterfaringen min, hvor jeg møtte utrolig mange mennesker og var involvert i mange selskaper, har vært uvurderlig. Særlig når jeg møter store amerikanske investorer.

– Etter litt sparring med Ståle og Stian har jeg fått mer eierskap til jobben. Jeg arbeidet tett sammen med dem til å begynne med, så skiftet har foregått gradvis. Til å begynne med var det en overlapping. Etter hvert vil jeg sette mitt eget preg på lederstilen, men det må ikke skje for store og brå endringer. Vi må unngå å gjøre folk usikre.

– Jeg bruker humor og selvironi for å ufarliggjøre. Humor fungerer i de fleste tilfeller, har jeg erfart. Så lenge det balanseres, det må aldri bli for drøyt.

– Er du uredd?

– Jeg tror min tilnærming preges av at jeg ikke er så opptatt av å snakke høyt i møter med andre for å markere meg. Jeg har ikke behov for å være den smarteste i rommet. Andre har sagt at jeg kan være ydmyk. Det får stå for deres regning, men jeg tror nok jeg kan si at jeg er flink med folk.

Konkurransedrevet

– Har du en amerikansk-inspirert ambisjon eller arbeidsmoral?

– Kanskje. Da jeg bodde der, var jeg fast bestemt på at jeg skulle jobbe der oppe i skyskraperne. Men mest er det et sterkt konkurranseinstinkt, som jeg alltid har hatt. Det har gjennomsyret alt jeg har gjort fra jeg gikk på barneskolen.

– Du fikk sikkert vanvittig gode karakterer?

– Vi fikk dessverre ikke karakterer! Det var jeg veldig misfornøyd med. Jeg skrev ekstra stiler, og leverte ekstra oppgaver i flere fag, i håp om å få karakter. Men læreren bare smilte lurt og ga meg et klapp på skulderen. Jeg likte det heller ikke når en jente i klassen slo meg på 60-meteren.

– Var det ekstra irriterende at det var en jente?

– Det var det nok, ler han.

– Sånt skal man ikke kimse av. Dette var jo i litt mindre opplyste tider, ikke i dag.

Romantiker

Når jeg spør hvem han beundrer, svarer han først Stian Rustad og så samboeren, Tuva, som nettopp er ferdigutdannet jurist.

– Hun er flinkere enn meg til å si «pytt sann, nå går vi videre» hvis noe dumt skjer.

– Vi snakker mye om alt på hjemmebane, og hun gir meg råd. Hun er utrolig smart. Noen ganger mistenker jeg at hun bruker meg til å øve på høy-konflikt diskusjoner, ikke så langt unna hva som kommer til å være hennes daglige oppgave i rettssalen fremover.

– Hvordan traff du kjæresten din, siden du jobber så mye?

– På Tinder. Vi ligger på sofaen og snakker om alt mulig, sier han – og nevner altså det han ikke fikk lov til å gjøre på internatskolen i Missouri.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle finne en jeg passer så godt sammen med. Jeg har gått lenge og aldri trodd jeg skulle finne min sjelevenn, og nå har jeg funnet henne, sier han uoppfordret – uten at jeg spør mer om forholdet.

Han forteller at ringen han har på lillefingeren ikke er noen forlovelsesring, men den er kjøpt i Paris da de to var der sammen i fjor høst, og den er «en erklæring på kjærligheten mellom oss to».

– Er du en romantiker, innerst inne?

– Ja, det vil jeg si. Jeg synes det er ekstra stas å gjøre romantiske ting. Jeg får mye motivasjon av å glede både kjæresten og andre rundt meg.