Du kan bli lovbryter uten å mene det
Brudd på konkurranselovgivningen forbindes gjerne med kartellvirksomhet, misbruk av markedsmakt og ulovlig prissamarbeid. Men ifølge Maria Hempel, advokat og partner i konsulentselskapet Agenda Risk, kan lovbrudd ofte skje også i mindre skala, uten at det er et bevisst ønske om å oppnå en økonomisk fordel. Bare det å fortelle en konkurrent at man planlegger å delta i en anbudskonkurranse er nemlig i prinsippet ulovlig.
− Norge er et lite land, og folk kjenner hverandre innenfor samme bransje. Sjansen er stor for at du treffer mange på privaten som helst ikke skal vite om interne forhold ved din egen arbeidsplass, sier Hempel til Dagens Perspektiv.
Vet ikke at de bryter loven
Hempel påpeker at det som er spesielt betenkelig, er at mange bryter loven både uten å vite det og uten å ha det som hensikt. Litt virksomhetsrelatert «skryt» til noen konkurrenter og bransjekollegaer under middagen på et seminar kan fort anses som ulovlig informasjonsutveksling hvis ikke det som deles er allment kjent. Og dette kan i verste fall føre til etterforskning, uavhengig av om den ansatte var opptatt av økonomisk vinning eller ei.
− De fleste vet jo at man må passe seg for å snakke om priser og forretningshemmeligheter. Men det er veldig lett å si noe feil, og dermed også ulovlig, sier Hempel.
Det kan hende at den du har snakket med i en slik situasjon på ett eller annet vis, «tar dette videre». Eller en annen, som du ikke et om en gang, kan ha overhørt samtalen. Du må være klar over at konkurrenter kan ha interesse av å «kaste deg og din bedrift under bussen».
Dersom Konkurransetilsynet får «snusen i» at noen har vært litt for løsmunnet, så kan det ende med at bedriften deres blir mistenkt for ulovligheter, og også med at dere kommer under etterforskning.
Jeg tror at få norske virksomheter er klar over hvor strengt dette med informasjonsutveksling er
Vær forberedt
Advokaten og compliance-eksperten mener at slike mistanker – spesielt når de fører til etterforskning – kan være helt lammende for et selskap og føre til en årelang og svært ressurskrevende prosess i forsøket på å renvaske seg. Kostnadene kan bli store både økonomisk og omdømmemessig.
− Hvordan forebygger man slik ulovlig informasjonsutveksling, om den er bevisst eller ubevisst?
− Jeg tror at få norske virksomheter er klar over hvor strengt dette med informasjonsutveksling er. Jeg anbefaler derfor på det sterkeste at alle selskaper, uavhengig av størrelse og bransje, bruker tid på holdningsskapende arbeid internt, som bevistgjøring gjennom uttalelser fra ledelsen, kontinuerlig opplæring og et konkret compliance-program tilpasset bedriftens virksomhet, sier hun.
For de mange som ikke er bevandret i fagterminologien: Compliance betyr på godt næringslivsnorsk: «Å følge reglene». Det handler om at alle aktiviteter skal gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og eventuelle andre bestemmelser – og dessuten i tråd med interne retningslinjer.
− Å lage et compliance-program trenger ikke å bli et monsterprogram. Det viktigste er at det er tilpasset din bedrift og den virksomheten dere driver, sier Hempel.
Det skal «svi mer»
Greia er altså at dersom din bedrift har laget en ny greie, en oppfinnelse eller kanskje planlegger noen nye miljøtiltak: Vær forsiktig med hva du sier. Andre, for eksempel dine konkurrenter, kan tilpasse sin virksomhet etter den informasjonen de får fra deg. Vær også obs på at digitalisering gjør at informasjonen flyter mer og raskere rundt enn før.
Poenget med konkurranselovgivningen er jo å legge til rette og sørge for fri konkurranse. Uten fri konkurranse kan prisene stige, dersom bedrifter samarbeider om hvor mye noe skal koste. Dessuten, når dine konkurrenter får et fortrinn, vil det oftest gå ut over din egen virksomhet.
Maria Hempel gir et eksempel fra Tyskland, der tyske bilprodusenter ble tatt med buksene nede da flere av dem ble enige på kammerset om når de skulle lansere ny utslippsteknologi.
Det var EU-kommisjonen som i juli i fjor fant ut at bilgigantene Daimler, BMW og Volkswagen-gruppen (Volkswagen, Audi og Porsche) brøt EUs antitrustregler ved å samarbeide om teknisk utvikling innen såkalt nitrogenoksidrengjøring. Kommisjonen ila to av selskapene en bot på 875 millioner euro (!). Daimler ble ikke bøtelagt, da det avslørte eksistensen av kartellet til kommisjonen. Alle parter erkjente sitt engasjement i kartellet og gikk med på å avgjøre saken.
Kommisjonens konserndirektør Margrethe Vestager, ansvarlig for konkurransepolitikken, sa følgende i forbindelse med bøteleggelsen: «De fem bilprodusentene Daimler, BMW, Volkswagen, Audi og Porsche hadde teknologien til å redusere skadelige utslipp utover det som var lovpålagt i henhold til EUs utslippsstandarder. Men de unngikk å konkurrere om å bruke denne teknologiens fulle potensial. Det er ulovlig etter EUs antitrustregler. Konkurranse og innovasjon om håndtering av bilforurensning er avgjørende for at Europa skal nå våre ambisiøse Green Deal-mål».
− Et slikt samarbeid er ulovlig. Det bidro blant annet til at det tok lenger tid før denne teknologien ble tatt i bruk, sier Hempel.
Lynkurs i compliance
Slik lager du et compliance-program som kan forhindre ulovlig informasjonsutveksling:
-
Kartlegg risiko. Og finn ut hvem som er dine konkurrenter.
-
Vær veldig, veldig bevisst og tydelig på hva du kan si til andre. Priser, anbud og annen sensitiv informasjon skal ikke formidles utenfor kontordørene.
-
Få fram noe skriftlig om hva som gjelder og ikke
-
Tren på hva det som er lov og ikke vil si innimellom. Og: Ha noen eksempler som er relatert til deres bedrift. Det er veldig få som synes det er gøy å gå på compliance-kurs.
-
Blir du etterforsket, hjelper det at dere har ting på stell. Da ser Konkurransetilsynet at det ikke er snakk om systematiske ulovligheter.
-
Dessuten: Ledelsen må initiere dette for at de ansatte skal bry seg om å følge opp.
Konsekvensene kan bli store
Advokaten minner om at den nye konkurransedirektøren, Tina Søreide, har gitt inntrykk av at hun vil at Konkurransetilsynet skal bli strengere, og at det skal svi mer å drive med ulovligheter.
− Den samme utviklingen ser man globalt også, framhever Maria Hempel.
Dersom Konkurransetilsynet kommer «på besøk», eller på en såkalt «dawn raid», som uanmeldte besøk gjerne kalles, så kan konsekvensene for virksomheten bli store, påpeker Hempel.
− Ofte teker man kanskje, «å nei, nå får vi en bot …». Men det kan bli enda verre enn som så. Det er en stor belastning for et selskap å være under etterforskning av Konkurransetilsynet. «Alt» skal dokumenteres, og det kan være ting langt tilbake i tid de ber om. Ting som ligger på en avlagt server i et gammelt datasystem …
− Dokumentasjonskravene er omfattende, og ting tar ofte lang tid. Tid som burde vært brukt til å drive business, sier Maria Hempel.