Disse styrer Sykehus-Norge
Dagens Perspektiv har kartlagt toppetasjen i norske helseforetak og laget en oversikt over hvem som har ledet landetes rundt 30 helseforetak siden den (fortsatt) omstridte helseforetaksreformen ble innført i 2002.
Oversikten viser 111 administrerende direktør ved de offentlig eide lokale og regionale helseforetakene siden 2002.
Private og ideelle foretak er ikke med i grunnlaget. Virksomheter med støttefunksjoner som helseforetakene eier i fellesskap, som Sykehusapotekene, Luftambulansetjenesten, Sykehusinnkjøp og Sykehusbygg en også del av helseforetaksstrukturen, men ikke med i vår oversikt. Vi har kun konsentrert oss om sykehusene.
Det har vært en god del sammenslåinger og endringer i foretaksstrukturen siden starten i 2002, så vi må ta forbehold om at vår oversikt ikke er fullstendig, men vi mener å ha registrert de aller fleste som har kunnet smykke seg med adm.dir.-tittel ved norske helseforetak de siste 20 årene.
111 utvalgte
Siden helseforetaksreformen ble innført i 2002 har 111 menn og kvinner, leger, sykepleiere og økonomer sittet på toppen av de norske sykehushierarkiene.
Dagens Perspektiv har kartlagt hvem de er og hva som skal til for å lykkes i en av de mest krevende lederjobbene som finnes. I en artikkelserie presenterer vi resultatet av denne kartleggingen.
Les mer:
Klikk her, så finner du oversikten med alle de 111 sykehusdirektørene
Et lite kvinneovertak
Dagens Perspektiv kartlegging viser at kvinner for alvor har tatt steget til topps i Sykehus-Norge. I skrivende stund er det 13 kvinner og 11 menn som styrer norske helseforetak. Tre kvinner og en mann leder de fire regionale helseforetakene. De 20 lokale helseforetakene har kjønnsmessig fordelt topplederstillingene pent mellom seg, med 10 kvinner og 10 menn. I styrerommene er det dog fortsatt flest menn som dirigerer. De fire regionale helseforetakene har tre mann og en kvinne som styreleder (se illustrasjon).
Slik har det på langt nær alltid vært. Sykehusledelse har vært et mannsdominert virke helt opp til de siste 8-10 årene. Siden 2002 har kvinner vært toppsjef i helseforetakene våre i 17 prosent av årene, mens menn har ledet dem i 83 prosent. Men dette bildet har altså endret seg.
Mannfolka har også hatt en tendens til å sitte lenger i sine direktørstillinger enn sine kvinnelige kolleger. I gjennomsnitt har kvinner vært helsetoppsjef i 3,2 år, mens menn har sittet i snitt i 5,5 år. Men også dette vil sannsynligvis endre seg nå som flere kvinner har klatret helt til topps.
Høy turnover
Blir du ansatt som administrerende direktør ved et norsk helseforetak kan du regne med å sitte i jobben i 4,9 år i snitt. Det innebærer at det er høyere turnover for topplederne i helseforetakene enn i andre deler av næringslivet. Topplederne for de 50 største børsnoterte selskapene i Norge sitter i gjennomsnitt i jobben i 7,5 år. I snitt skifter 13 prosent av de store børsnoterte selskapene sjef i løpet av et år, viser Dagens Perspektivs kartlegginger av topplederskifter i de 50 største selskapene på børsen fra 2009 til 2021. Faren får å bli skiftet ut som toppleder ved norske helseforetak med andre ord mye større enn det er i de store børslokomotivene.
Tallene er sterkt påvirket av at noen av helseforetakslederne har sittet ekstremt lenge av gangen. For eksempel var Jan Vincent Johannesen leder ved Radiumhospitalet i 27 år. Medianen viser en administrerende direktør i et norsk helseforetak har jobben i 4 år.
Mange konstituerte
Medhøy turnover får man gjerne mange midlertidige, konstituerte toppledere mens man venter på en ny frelser. Tar man ut de konstituerte topplederne i helseforetakene har kvinner sittet i 3,5 år, mens menn har sittet i snitt i 7 år. Totalt har det vært 31 konstituerte ledere ved norske helseforetak i perioden. Disse har sittet mellom 3 måneder og opp mot 2 år. Enkelte av disse har gått videre til å bli fast ansatte direktører.
Turnoveren er størst i nord, og Finnmarkssykehuset er det enkeltforetaket som har hatt høyest turnover. Der har toppsjefene sittet i 3,4 år i snitt. Det har også vært mange lederskifter i det regionale helseforetaket Helse Nord, med åtte konstituerte ledere siden 2002.
Helse Vest derimot, har hatt den mest stabile toppledelsen av de regionale helseforetakene. Hovedårsaken til det er at Herlof Nilsen ble sittende veldig lenge. I 20 år var Nilsen administrerende direktør i Helse Vest.
Flest leger
Av 111 ledere i fast stilling har vi funnet yrkestittel på 59. Legene er i sterkt flertall med 41 av 111, det utgjør ca. 36% av totalen. 7 % av direktørene har bakgrunn som økonom, 5 % har vært sykepleier i bunn, mens 3 prosent har vært sivilingeniør. Det er også en teolog, en politimann og to, tre statsvitere blant de 111 som har styrt et helseforetak siden 2002.
Legene er i tillegg de som sitter lengst i jobben som toppleder ved norske helseforetak. Mens medianlengde på en leges direktørperiode ligger på 5 år, har økonomene en median 6 år og sykepleierne 4 år.
Disse styrer i dag
Illustrasjon: Dagens Perspektiv
