Direktør Elisabeth Hunter i Vinmonopolet: – Skal bestå i hundre år til

­Mens pandemien har slitt på økonomien i mange virksomheter, har Vinmonopolet grunn til å juble. Beskjedent og uten noen altfor tydelig begersvinging selvsagt, for Polet er jo der for å holde det norske folk i ørene. Det skal som kjent balansere mellom på samme tid selge oss alkohol og for å sørge for at vi ikke får for mye av det.

Men tallene er tydelige: Omsetningen økte med nesten femti prosent fra 2019 til 2020 og holdt seg på omtrent samme nivå gjennom fjoråret. Årsaken er stengte grenser og nedstengt uteliv, så da ble det hverken grensehandel, restaurantbesøk eller tax free.

– Under koronaen hadde vi nesten 50 prosent vekst, men vi har vært opptatt av at vi måtte greie å kombinere økningen i volum med samfunnsmessig ansvar, forklarer Vinmonopolets administrerende direktør Elisabeth Hunter. Hun er nøye med å understreke Polets ansvar for at vi hverken blir smittet, eller får kjøpt alkohol i beruset tilstand. Pluss at aldergrensene overholdes strengt. Dette er Vinmonopolets samfunnsansvar.

– Nå som det er åpnet opp igjen, har omsetningen sunket med 20 prosent, men vi ligger fremdeles langt over normalen. En av grunnene kan være nedgang i forretningsreiser, sier Hunter.

Samfunnsansvar

– Er det noen skyer på himmelen for Vinmonopolet, går det bare oppover og oppover? Det er jo knapt noen politisk debatt om monopol lenger?

– De fleste politiske partier støtter nå opp om vinmonopolordningen, det er vel kun Fremskrittspartiet som fortsatt har på sitt partiprogram å oppheve monopolet. Men partiets helsetalsmenn pleier å være positive til vårt samfunnsansvar.

– Hva motiverer deg?

– Samfunnsansvaret. Å få til ting sammen med andre. Jeg er en utpreget lagperson og synes ikke det er noe stas å få til ting alene. Det å få resultater, det motiverer. Som under koronaen: Du glemmer ofte alt slitet og alle de nedlagte timene, og blir motivert av resultatet. Det har vært krevende, men vi kom oss gjennom det.

– Du har sagt at en av de viktigste jobbene en leder har, er å «se» sine medarbeidere. Det sier mange – hva gjør du, som ikke alle gjør?

– Jeg er en utpreget ekstrovert som prater mye, men jeg håper jeg også lytter mye. Jeg er opptatt av hva som er viktig for våre 2000 medarbeidere og forsøker å legge til rette for at folk har det bra på jobb. Hvis de har det bra, jobber de mer effektivt og leverer gode kundemøter, sier Hunter.

– Det første møtet kundene har med Vinmonopolet, er jo ofte med dem som ekspederer i våre 344 utsalg. Hvis de ansatte ikke har det bra på jobben, tror jeg kundene vil merke det. Og det skal være lov å ha det gøy på jobben. Jeg har jobbet i andre miljøer, hvor det er mer alvorstynget.

Påstått frykt

Vinmonopolet får jevnt over gode tilbakemeldinger, de vant Kundebarometeret i fjor, og har toppet omdømmemålinger i ti år på rad. Hunter understreker at det er påfallende for en monopolbedrift.

– Vi som har studert økonomi, vet jo at det egentlig skulle være umulig for et monopol å ha et så godt omdømme, men slik er det, sier poldirektøren.

En liten sprekk har allikevel dukket om i det hittil gode bildet folk har av Polet. For NRK har nylig kjørt artikler hvor de har fått en rekke anonyme Vinmonopol-ansatte i tale. De forteller om små stillingsbrøker, om hvordan de ønsker større deltid eller heltidskontakter, og hevder de ikke tør stå frem med navn av frykt for represalier.

– Jeg ser dere har kommet med tilsvar og sier dere ikke kjenner dere igjen. Men det kan ikke være hyggelig for deg å lese at det er misnøye på deler av grunnplanet. Vil ikke det kunne svekke omdømmet utad?

– Det at vi har medarbeidere i Vinmonopolet som ønsker en større stillingsbrøk, det er en kjent problemstilling for oss. Det jobber vi med hele tiden. Men det de som ble intervjuet fortalte om at de ikke tør å si ifra, i frykt for at det kan få konsekvenser ved tildeling av vakter, det var jeg ikke kjent med. Og det tar vi veldig på alvor. Derfor jobber vi også avdeling for avdeling, butikk for butikk, sammen med våre tillitsvalgte for å se om det er noe å ta tak i, som vi kan gjøre bedre, sier Hunter.

– Med så mange ansatte som vi har, er det ikke til å unngå at noen ikke er fornøyd, og ønsker seg større stilling. NRK-saken viser at vi har ting å jobbe med, og jeg tar med meg alle historiene og tilbakemeldingene inn i det arbeidet vi nå gjør, sier Hunter, som var kjededirektør for alle vinmonopolets butikker i sju år, før hun ble administrerende direktør for tre år siden.

Krav fra eiere

– Går du litt i deg selv når slike saker når offentligheten?

– Ja, det gjør jeg. En velfungerende arbeidsplass og medarbeidere som trives er det viktigste for at Vinmonopolet skal fortsette å levere gode kundemøter også i framtida. Utfordringen er hvordan vi fremover skal ivareta godt medarbeiderskap og fornuftige arbeidstidsordninger, og samtidig ivareta forsvarlig økonomistyring. Vi har butikker som bare er åpne tolv timer i uken. Vi selger generelt mye mer på torsdager, fredager og lørdager enn i begynnelsen av uken, uansett hvor vi er i landet. Hvis vi skal drive effektivt og lønnsomt, og det er vi pålagt av eierne, kan ikke alle medarbeiderne få hundre prosent stilling.

Gode offentlige ledere

– Synes du at statlig eide selskaper eller sektorer – som dere, eller helsevesenet – burde ha større moralsk ansvar enn private, for å tilby full stilling som folk kan leve av?

– La meg snu på det: Hvis vi lyser ut en deltidsstilling, bør den som får den ha krav på full stilling dersom vedkommende ønsker det? Ansatte blir lenge hos oss, i snitt 17 år. Vi gir god opplæring, samme grunnopplæring til alle, og derfor beholder vi folk. Vi har jobbet i mange år, sammen med tillitsvalgte, for å få opp stillingsbrøkene, men hundre prosent kan vi ikke lykkes hvis vi samtidig skal drive effektivt. Men dette er noe vi jobber med, som alle som driver i varehandelen og har samme utfordringer.

– Du tjener i underkant av 2,6 millioner i året i et 100 pst offentlig eid selskap. Hvor høyt bør lederlønn være i offentlige selskaper? Bør man si stopp nå? Du har jo selv salt til grøten?

– Mener du generelt eller min egen lønn? Hvis begge: Jeg har god lønn, men jeg har flere ganger fått tilbud om andre stillinger med betydelig bedre vilkår, og takket nei. Jeg forstår at du stiller spørsmål ved lederlønninger, men hvis man skal beholde gode offentlige ledere, må man tilby en konkurransedyktig lønn, som ikke er lønnsledende.

– Vi i Vinmonopolet skal være en faghandel i verdensklasse, målet vårt er å være Norges beste faghandel, understeker Hunter. Og om noen uker skal hun selv ned på «gølvet» – det vi sannsynligvis si bak kassen – i et av utsalgene. Det gjør hun hver jul, og hun velger nye butikker hvert år.

– Hva slags spørsmål får du fra kundene når du møter dem ansikt til ansikt?

– Jeg blir så opptatt av å gjøre alt riktig at jeg noen ganger spør kunder om legitimasjon selv når de kjøper alkoholfritt, som jo flere og flere gjør! Men de blar den pent opp. Jeg kan finne på å spørre om «leg» selv om de er oppunder 40 år, det er ikke alltid så lett å se, og vi må og skal være grundige.

Lett og hvitt

– Er det noen trender i salget?

– Mer lett og hvitt, det vi si hvitvin og boblevin, og mindre mørkt og tungt. Mindre brennevin, dette har foregått over mange år nå. Trenden starter i Oslo Vest og beveger seg utover. Ti år senere har trendene kommet opp til Finnmark. Men de kommer, det ser vi gang på gang.

– Noen av de som jobber på Polet får temmelig sikkert alkoholproblemer selv, og dere har sikkert et AKAN-opplegg. Fortell om det i korte drag?

– Vi har et særlig ansvar for egne ansatte, siden vi jobber med alkohol. Bruk av rusmidler aksepteres ikke i jobbsammenheng i Vinmonopolet. Dette er av hensyn til den faglige standard, omdømme, sikkerheten, arbeidsmiljøet og den enkelte medarbeiders helse. En ansatt med rusmiddelproblemer tilbys et individuelt tilrettelagt støtteopplegg basert på AKANs modell for oppfølging av ansatte med rusmiddelproblemer. De ansatte kan også kontakte bedriftshelsetjenesten, selvsagt anonymt hvis de ønsker det.

– Vil ansatte som står frem kunne oppleve at de får vanskeligheter på jobben etterpå?

– Det kommer an på hva slags problemer. Hvis høyt alkoholbruk fører til høyt sykefravær, er det problematisk. Det er ikke alle som bør jobbe hos oss, med det vareutvalget vi har, og være omgitt av flasker hele dagen og gå på vinopplæring og smake vin ukentlig, selv om de skal spytte ut selvsagt. Det kan være bedre for noen av dem å få en annen jobb.

Foto

Nina Kraft.

Frøken Ass

Hun begynte ikke nederst selv, men har et langt lederliv bak seg. Før Vinmonopolet var hun mange år i apotekkjeden Boots, som hun var med på å bygge opp i Norge. Hun snakker mye pent om sine ledere både i Boots og da hun først begynte i Vinmonopolet, og hun er glad for å ha blitt sett og løftet frem av dem.

Jobben i Boots fikk hun fordi hun hadde studert økonomi i Glasgow, med stipend fra Norsk Næringslivsstiftelse, så hun forstod den britiske kulturen. På hjemmebane ble hun også kulturassimilert, for hun ble kjæreste med med-student David Hunter temmelig raskt, og de bestemte seg for å slå deg ned i det landet hvor en av dem fikk sin første jobb – og det ble Norge.

Skotske David stortrives i konas hjemland, forteller hun. Han elsker seiling, ski og natur, hytta i Risør og senere på hytta på fjellet. Han sto slalåm i Skottland, noe som ikke er så vanlig der.

– Jeg ga ham langrennsski til jul, og etter kort tid var han bedre enn meg, og jeg måtte rope «vent på meg» på skiturene.

– Hvordan uttalte de ditt pikenavn Aas i Glasgow, hadde de mye moro med det?

– Jeg var «Miss Æss» i fire år! Da vi giftet oss, kunne navnet blitt «Ass Hunter», så valget om å droppe Aas var lett. Svigerforeldrene mine syntes bare det var morsomt, de syntes det var kjempestas med norsk svigerdatter. Vi har vært mye sammen med dem i ferier, da bodde de på Orknøyene. Han var i diplomatiet, og de hadde bodd verden rundt, blant annet i Argentina. Nå er dessverre begge gått bort.

– Hvor kort tid brukte David på å lære seg norsk?

– Vi snakket bare engelsk sammen, men da vi flyttet til Norge begynte han på voksenopplæring og tok privattimer i norsk. Dette var i august. I desember begynte han på norsk jobb og snakket flytende norsk.

Tanja

Egentlig heter hun Tanja Elisabeth, men det første navnet forsvant før hun begynte på skolen, forteller hun.

– Jeg ble kalt Tanja de først årene, men så var det en nabohund som het Tanja, og jeg sa til mamma at det ikke var noe gøy med hundenavn. Deretter het jeg Elisabeth. Mamma syntes kanskje det var litt sårt, for det var hun og mormor som hadde valgt navnet.

– Du gikk på Stovner barneskole, Haugenstua ungdomsskole og så på Ullern videregående skole i Oslo vest. Var det store kulturforskjeller mellom øst og vest?

– Å ja. Jeg fikk stadig høre det da jeg brukte a-endelser. Og det var veldig strenge krav til klær på Ullern, det skulle være merket Ball, pluss Moncler boblejakke og Isba støver.

– Det husker jeg, de støvlene var veldig stygge. Ble du mobbet på grunn av klær eller språk?

– Det var mange som kommenterte det, men noen av de som sa mest om det, er de som er blitt mine gode venninner i dag, sier hun.

– Men jeg savnet vennene min på Haugenstua de første årene. Jeg hadde en moped da jeg var seksten og pleide å kjøre gjennom byen for å møte dem.

– Er det taktløst å nevne at mamma er Eli Hagen, og at Carl I. Hagen er stefaren din?

– Nei! Carl var en del av oppveksten min fra jeg var åtte, da mamma flyttet sammen med ham. Han forsøkte aldri å være faren min, jeg hadde min egen far. Det var mødrene som fikk foreldrerett den gangen, med besøk hos far annen hver helg, så søsteren min og jeg var hos ham hver fjortende dag. Carl hadde sine egne barn, som kom til oss annenhver helg.

– Jeg har mange gode minner fra da jeg kjøpte meg en gammel bil, og pappa og Carl sammen skiftet dekkene på bilen.

Utskjelt

– Både Eli og Carl I. Hagen var veldig mye i mediene på åttitallet. Gjorde det deg politisk interessert?

– De var ustanselig i avisene da jeg gikk på ungdomskolen og videregående. Det kan være vanskelig å måtte forsvare eller forklare når det gjelder noen du er glad i. Og det var ikke alltid at jeg hadde noen mening eller ønsket å si noe.

– Hva sa de av stygge ting, som du ble bedt om å kommentere?

– Carl ble ofte kalt rasist. Det syntes det var svært krevende, for jeg vet at det ikke er sant. Carl diskriminerer ikke på grunnlag av rase, nasjonalitet eller religion.

– De ble utskjelt da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, og det var nok en grunn til at jeg ble samfunnsengasjert. Ikke partipolitisk, selv om mange spurte. Jeg var leder for studentorganisasjonen ANSA Storbritannia da jeg studerte i Glasgow.

– Denne oppmerksomheten var også en av grunnen til at jeg valgte å studere i Skottland. Ingen kjente meg. Jeg var bare Elisabeth, og det var deilig å begynne med blanke ark, forteller hun.

EØS og fremtiden

Det er Hunter selv som tar opp mulige skyer i monopoltilværelsen. Vi snakker om at begrunnelsene for Vinmonopolets eksistens gjennom tidene – edruskapssapshensyn var ett av dem – og hun påpeker at monopolet er et politisk spørsmål.

– EØS-kravene til konkurranse gjør unntak for helse. Det er grunnlaget for at vi kan drive som monopol. Dersom vi ikke lenger kan vise til at vi er den sterkt dominerende salgskanalen for alkohol i Norge, kan man hevde at denne begrunnelsen ikke lenger er gyldig. Det kan skje hvis for mye av alkoholomsetningen finner sted utenom Polet, ved grensehandel, gårdssalg, tax free og annet.

– Hvor stor er den trusselen?

– Det kommer an på hva slags nye bestemmelser EU innfører. Og på hva som skjer med Systembolaget i Sverige. Akkurat nå er jeg er ikke veldig bekymret. Vinmonopolet skal nok bestå i hundre år til