Autoritære lederes valgår

Ungarns statsminister Viktor Orbans Ungarn er først ute. Ungarerne skal søndag velge om regjeringspartiet Fidesz skal fortsette å styre landet eller om det blir den brokete mengden av opposisjonspartier, samlet bak den felles kandidaten Péter Márki-Zay, som tar over etter tolv år med stadig mer autokratisk styre.

9. mai går Filippinene til valgurnene. Den sittende presidenten Rodrigo Duterte, som har begått mange menneskerettighetsbrudd siden han kom til makten i 2016, kan i henhold til grunnloven ikke stille som kandidat. Men familien kan likevel behold ved makten.

Dutertes datter Sara stiller opp som visepresident, sammen med Ferdinand «Bongbong» Marcos. Han er sønn av diktator Ferdinand Marcos som styrte landet med jernhånd i mer enn to tiår fram til 1986. Duoen ligger for tiden best an til å vinne.

Brasil skal også avvikle valg i år etter en periode med Jair Bolsonaro ved makten.

Alle disse lederne er kjent for sin autoritære stil og mangel for respekt for demokratiet.

Verken Ungarn eller Filippinene er lenger klassifisert som fullverdige demokratier av V-Dem Institute , som måler og rangerer situasjonen til verdens demokratier.

– Sjansene for at demokratiet skal overleve i slike land er svært små, sier statsviter Staffan I Lindberg ved Göteborgs universitet.

Verre under pandemien

Brasil er fortsatt klassifisert som fullverdig demokrati, men har de siste årene rykket kraftig nedover på demokratiindeksen.

– I Brasil er det litt mer håp om at opposisjonen skal klare å vinne og at utviklingen snur i en mer demokratisk retning, sier Lindberg, som grunnla V-dem.

I Brasil har populariteten til Bolsonaro falt på grunn av landets forverrede økonomiske situasjon og hans mislykkede håndtering av pandemien.

Ellers har kriser ofte en tendens til å føre at autoritære ledere favoriseres og gjenvelges. Mange udemokratiske regimer har benyttet pandemien til å innskrenke den parlamentariske makten og til å undertrykke eller trakassere opposisjonelle. Duterte gikk så langt som å beordre politiet til å skyte alle som brøt landets regler.

Putins håndbok

Lindberg mener at bølgen av avdemokratisering begynte da Vladimir Putin kom til makten i Russland ved årtusenskiftet.

– Det var som om Putin skrev selve håndboken om autokratiet, en håndbok disse lederne nå følger, sier han.

Mange av de autoritære lederne har hatt svært tette bånd til Russlands president – i stor grad på grunn av en bevisst russisk strategi.

– Putin har til og med økonomisk støttet bevegelser og politikere på ytre høyre, påpeker Lindberg.

Dyrker kontakten

Kontakter har blitt dyrket med Russland, og sikkerhetstjenestene deres deler strategier om hva som fungerer.

Modellen for avdemokratisering kan omfatte restriksjoner på mediefrihet, at opposisjonen blir trakassert eller truet med rettslige skritt, og en retorikk som sprer desinformasjon og polariserer.

– Den russiske invasjonen av Ukraina viser hvor utviklingen kan ende, sier Lindberg.

Ungarn har lenge vært et av de mest Russland-vennlige landene i EU, og Orban har blant annet nektet å tillate at våpen til Ukraina passerer gjennom ungarsk territorium.

Selv om befolkningen i store deler av verden ser med avsky på det Russland gjør mot nabolandet sitt, trenger det ikke bety at autoritære ledere med nære bånd til Putin, må gå.

I Ungarn, for eksempel, har Orban endret valgsystemet mye til sin egen fordel. Orbáns Fidesz-partiet anses derfor til å ha gode muligheter til å vinne valget søndag. Statskontrollerte medier har dessuten pumpet ut Kreml-vennlig propaganda og kommet med mye feilinformasjon. Det kan også bidra til å sikre seieren for Orbán.

Døende demokratier

I tillegg til Ungarn, Filippinene og Brasil styrker autoritære ledere også makten i regionale stormakter som India og Tyrkia.

Polens lov og rettferdighetsparti regnes også blant strømmen av populister som kom til makten ved å polarisere og så splittelse i samfunnet, slik som tidligere president Donald Trump gjorde i USA.

I India, Tyrkia og Polen er det valg neste år.

Ifølge V-dem-instituttet, som undersøkte land som ble avdemokratisert på 1900-tallet, ender en slik autokratiseringsperiode i åtte av ti tilfeller med at demokratiet kollapser for godt.

– Eller i det minste for lang tid, sier Lindberg.

Det ser ut til å gjelde nå også. Sjansene for at demokratiet skal overleve i land som er inne i en autokratisk bølge er svært liten, hvis ikke noe drastisk skjer, mener han.