Når statlige virksomheter skal kjøpe inn eller bygge nytt, er det fare for at de som i siste instans skal gjøre jobben utsettes for sosial dumping, påpeker Riksrevisjonen. (Foto: iStock/Sam Edwards)
Anskaffelser og innkjøp i staten: Fare for sosial dumping
«Statlige virksomheter kontrollerer ikke lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene de kjøper tjenester og bygg- og anleggsarbeid av. Det er sterkt kritikkverdig, og øker risikoen for sosial dumping», konkluderer Riksrevisjonen i en fersk rapport, som ble lagt fram i forbindelse med at revisjonen presenterte sitt årsregnskap for statlige virksomheter.
Offentlige oppdragsgivere plikter å ta med klausuler om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med leverandører som utfører tjenester og arbeid for dem. Forskriften krever også at det skal gjennomføres nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår følges.
Riksrevisjonen har i forbindelse med sin årlige gjennomgang av statsregnskapet undersøkt hvordan 20 statlige virksomheter følger opp regelverket.
I disse bransjene er det høy risiko for sosial dumping
Utvalgte risikobransjer ifølge Riksrevisjonen:
-
Bygge- og anleggsvirksomhet og reparasjon og vedlikeholdstjenester
-
Renholdstjenester
-
Kantinevirksomhet
-
Hotelltjenester
-
Vakttjenester
-
Beplanting og vedlikehold av grøntområder
-
Transporttjenester
Kontrollerer ikke
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. (Foto: Javad Parsa / NTB)
Fra disse 20 virksomhetene har Riksrevisjonen valgt ut 49 anskaffelser på til sammen 1,5 milliarder kroner. Dette er innenfor bransjer der det er økt risiko for dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Resultatet av undersøkelsen er nedslående:
I kun 5 av de 49 anskaffelsene ble det kontrollert om leverandørenes ansatte hadde lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtaler
De fleste virksomhetene manglet rutiner for internkontroll som skal sikre at kravene i anskaffelsesregelverket om lønns- og arbeidsvilkår blir etterlevd
– Staten har en enorm innkjøpsmakt og sysselsetter tusenvis av mennesker gjennom tjenestene de kjøper og byggeprosjektene de setter i gang. Det innebærer et stort ansvar. At det er så dårlig kontroll med vilkårene til disse arbeidstakerne, er rett og slett nedslående, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
– De fleste virksomhetene vi har undersøkt, stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene, men så svikter det i neste ledd, de følger ikke opp at kravene etterleves. De vet for lite om hva slags forhold de ansatte hos leverandørene jobber under. Er det å ta en ledende rolle i kampen mot sosial dumping? Svaret gir seg selv. Her må det ryddes opp, sier Schjøtt-Pedersen.
Virksomhetene Riksrevisjonen har undersøkt
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) • Forsvarsbygg Havforskningsinstituttet • Jernbanedirektoratet • Justervesenet • Landbruksdirektoratet • Meteorologisk institutt • Miljødirektoratet • NIBIO-Norsk institutt for bioøkonomi • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet • Norges vassdrags- og energidirektorat • Politiets fellestjenester • Statens lånekasse for utdanning • Statens vegvesen • Statistisk sentralbyrå • Statsforvalternes fellestjenester • Statsbygg • Tolletaten • Universitetet i Tromsø • Norges arktiske universitet • Utlendingsdirektoratet
Utydelig regelverk
I følge riksrevisoren har ikke Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt gode nok føringer om hva kontrollplikten innebærer, sier Schjøtt-Pedersen og fortsetter:
– Brudd på lønns- og arbeidsvilkår er en alvorlig sak for den enkelte arbeidstaker. Det kan også ha store konsekvenser for næringslivet. Useriøse leverandører kan svekke konkurranseevnen til de seriøse leverandørene og presse dem ut av markedet. Her hviler det et særlig ansvar på en statlig sektor som kjøper varer og tjenester for rundt 300 milliarder kroner i året. Det er på tide at de tar dette ansvaret, sier Schjøtt-Pedersen.
