Jobbmøte på video

Vi blir ikke like oppslukt av samtaler med andre i et videomøte som vi blir ansikt til ansikt. 

Foto

Istock / AndreyPopov

5 grunner til at videomøter blir kunstige og slitsomme

Publisert: 23. november 2022 kl 07.55
Oppdatert: 23. november 2022 kl 07.55

­LEST OM LEDELSE. Videomøter kan være en slitsomme, og danske Jesper Aagaard, lektor i psykologi ved universitetet Aarhus, belyser i en ny studie fem grunner til hvorfor det er slik, skriver videnskab.dk:

  •  Selv små forsinkelser i videoforbindelsen gir klønete pauser eller overlappinger når den neste personen vil ta ordet. 

  • Fordi all lyd til møtet er i fokus på én gang, må folk bokstavelig talt ta og ha ordet etter tur; noe som kan føles veldig formelt.  

  • Ettersom deltagerne må sitte helt stille foran skjermen for å delta, blir møtet relativt statisk.

  • All den tid kamera og skjerm er skjevt plassert i forhold til hverandre, kan ikke deltagerne ha reell øyekontakt.

  • Å se vårt eget ansikt på skjermen gjør oss forfengelige og fjerner fokus fra selve samtalen.

Videomøter har mindre dynamikk

I videomøter forsvinner viktig sosial dynamikk, forklarer Jesper Aagaard.

Bare det at det blir lengre pauser mellom når den ene og den andre snakker, gjør at samtalen flyter dårligere. Noe av musikaliteten i samtalen forsvinner. Det blir kunstig.

Spontaniteten forsvinner, i og med at vi må snakke etter tur.

– Det betyr at vi ikke blir like oppslukt av samtalen med andre, og det gjør oss mer fraværende og mer trøtte i hodet etter et videomøte, sier Aagaard til videnskab.dk.

Saken fortsetter under annonsen

Forskeren er opptatt av å få i gang diskusjoner om hva videomøter gjør med oss og mener vi bør være oss bevisst de begrensningene videomøter kan ha og hvordan vi kan imøtekomme utfordringene.

Men det er noen fordeler

Professor Claus Rosenstand fra Institut for Kommunikation og Psykologi ved Aalborg Universitet forsker på digital innovasjon og disrupsjon.

Han påpeker i artikkelen at selv om teknologi kan gjøre videomøter mer klønete, så har møteformen også sine fordeler.

Rosenstand viser blant annet til at møtene blir mer strukturerte og at folk får snakke ferdig.

Studien til Aagaard er publisert i tidsskriftet Convergence.

 

Saken fortsetter under annonsen