LO-leder Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre (AP) og NHO-leder Ole Erik Almlid under pressekonferansen om strømtiltak for næringslivet fredag formiddag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
− 45 prosent av regningen er altfor lite
− Dette er ikke tilstrekkelig for mange av de små og mellomstore bedriftene. Det vil ikke stoppe en kommende konkursbølge i Norge. Jeg håper jeg tar feil, men å få dekket 25 eller 45 prosent av strømregningen i tre måneder, vil ikke monne for svært mange bedrifter etter to år med pandemi, sier administrerende direktør i SMB Norge Jørund Rytman.
25 eller 45 prosent
Alle bedrifter der strømprisen utgjør mer enn 3 prosent av total omsetningen kan søke om strømstøtte fra staten. Da kan en bedrift få dekket 25 prosent av strømregningen over 70 øre per kw/t. Men du må gjennomføre en energikartlegging av eget strømforbruk for å kunne få støtte.
Dersom du i tillegg kan vise til at dere har gjennomført konkrete strømsparingstiltak, vil støtten øke til 45 prosent over 70 øre. Ifølge regjeringen vil ordningen kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter som i dag sliter med høye strømpriser.
Dette er hovedingrediensene i regjeringens nye energitilskuddsordning for næringslivet som ble presentert av næringsminister Jan Christian Vestre i formiddag.
Alt fra bakerier, butikker, museer, biblioteker, hoteller, restauranter og ulike typer produksjonsbedrifter, vil komme inn under ordningen, fastslo næringsministeren.
Men ordningen, som regjeringen vil sette av 3 milliarder kroner til, vil kun gjelde fram til nyttår. Da trer nemlig den nye fastprisordningen for næringslivet inn, noe regjeringen mener vil avhjelpe situasjonen for næringslivet.
Regjeringen har tidligere varslet endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Forslagene legges frem for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår.
– Vi oppfordrer kraftselskapene til å starte konkurransen om fastpriskundene allerede nå. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Usikker på effekten
Dette at statsråden 'oppfordrer' energiselskapene, viser at effekten av de kommende fastprismulighetene er usikre, noe blant annet NHO også er bekymret for. Det gjenstår med andre ord å se hvor god og effektiv den nye fastprisordningen blir.
I tillegg til den nye energitilskuddsordningen vil regjeringen også tilby en lånegarantiordning for bedrifter som sliter med strømkostnadene, der staten garanterer for 90 prosent av lånet. Denne lånegarantiordningen vil imidlertid vare utover årsskiftet.
− Dersom Stortinget godkjenner dette opplegget, vil bedriftene kunne få de første utbetalingene fra strømstøtteordningen allerede i november, sier næringsminister Vestre.
Frykter konkursbølge
Jørund Rytman er administrerende direktør i SMB Norge. Foto: SMB
Men for Jørund Rytman i SMB Norge, er altså ikke dette nok. Hver sjette av hans små og mellomstore medlemsbedrifter sier at det er en reell sjanse for at de kan gå konkurs i løpet av det neste året.
− Vår umiddelbare reaksjon er at heldigvis er det ikke bare lån, for det siste de små og mellomstore bedriftene trenger nå, er mer gjeld etter to år med pandemi og økonomisk unntakstilstand, sier Rytman til Dagens Perspektiv.
− Mye i denne pakken handler om energieffektivisering og enøktiltak. I og for seg er det bra, men det er ikke noe som hjelper de små og mellomstore bedriftene her og nå. Mener man alvor og ønsker å treffe de minste bedriftene, bør man dekke langt mer enn 45 prosent av regningen, mener SMB Norge-direktøren, som også frykter at den nye ordningen vil bli nok en byråkratisk papirmølle for de minste bedriftene.
− Vi er skuffet over at regjeringen ikke velger å fjerne eller redusere elavgiften. Det mener vi ville vært et treffsikkert og ubyråkratisk tiltak for de små og mellomstore bedriftene, sier Rytman.
Kompromiss mellom partene
Representanter for de største aktørene i arbeidslivet var tilstede da næringsminister Jan Christian Vestre presenterte regjeringens nye «strømpakke for næringslivet».
De har alle svelget noen kameler i kampens hete, men som LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier det: − Dette er trepartssamarbeidet i praksis.
− Dette stiller vi oss bak, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
− Et kompromiss er godt hvis alle involverte er litt misfornøyde, sier, direktør for samfunnspåvirkning i Virke, Stian Sigurdsen.
Det oppsummerer nok oppfatningen om at dette var «det beste man kunne få til».
NHO og Virke ville ha direkte strømstøtte, og ikke bare en låneordning, mens det for LO var viktig at bedrifter ikke kunne tjene seg rike på ordningen, slik man hadde noen eksempler på i forbindelse med korona-støtten.
Slik blir tiltakene
Energitilskuddsordning
Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.
Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn. Alle bedrifter som kvalifiserer til ordningen og som gjennomfører energikartlegging kan søke om og motta tilskudd. Tilskuddet vil øke dersom bedriften også gjennomfører energitiltak
- Støttetrinn I: inntil 25 prosent av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må som minimum gjennomføre energikartlegging.
- Støttetrinn II: inntil 45 prosent av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må gjennomføre energikartlegging, og i tillegg søke om tilskudd til og gjennomføre energitiltak.
Makstaket for støtte gjennom trinn I og II til hver bedrift under ordningen er på 3,5 millioner kroner.
Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november.
Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023. Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år) vil ikke kunne få tilskudd under ordningen.
Lånegarantiordning for å sikre likviditet
Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene.
Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
