45 millioner kvinner globalt forlot arbeidsstyrken helt under pandemien

­11 norske organisasjoner har gått sammen får å starte kampanjen #stripesofsolidarity og under Arendalsuka lanserte de notatet «Stripes of Solidarity: SOS For Women’s Rights». Totalt representerer kampenjen 1,5 millioner norske kvinner gjennom organisasjonene som deltar.

Rapporten viser at Kvinners rettigheter er under sterkt press i mange land i verden.

– Vi har valgt ut tre områder som er svært kritisk for kvinner. Disse områdene omhandler seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter, arbeidsliv og økonomi og klima og miljø, sier Gro Lindstad, leder i FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål.

I 2022 ser man for første gang siden undersøkelsen Global Gap Report startet for 16 år siden, et globalt tilbakeslag for kvinners og jenters likestilling, frihet og rettigheter på mange viktige områder.

13. juli 2022 publiserte WEF sin siste Global Gender Gap Report. Etter deres beregninger vil det ta ytterligere 132 år å lukke det globale kjønnsgapet. Blant annet har den økonomiske likestillingen blitt satt en hel generasjon tilbake etter pandemien.

– Når til og med gutteklubben «kjekk og grei» - som World Economic Forum er kjent for å være, med mange menn i toppstillinger, roper ut varsko og sier at likestilling står stille, da er det alvorlig. Jeg er dau og niesene mine og deres barn er mest sannsynlig ikke i live lenger, sier hun.

Forverret siden 2019

Notatet viser, med støtte i tall fra UN Women, World Economic Forum (WEF), Verdens Helseorganisasjon (WHO), Orgaisasjonen for Økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), at situasjonen for verdens kvinner nå er markant forverret.

Korona-pandemien har forårsaket at 54 millioner kvinner mistet jobben i 2020 og det er blitt 36,5 millioner flere kvinner som lever på under 2 dollar dagen siden 2019.

– Det er ille når det går den gærne veien. Kvinner som mistet jobben under pandemien, får i mindre grad jobben tilbake enn det menn gjør, sier Lindstad.

Tallene i notatet viser at kvinner stadig får mindre betalt. Likestilte økonomiske rettigheter og kvinners deltakelse i det betalte arbeidslivet er nøkkel til mye annen bærekraftig utvikling.

– Kvinner og jenter er mye større tapere enn menn og gutter under pandemien. Pandemien har satt likestillingen i revers. Samtidig som vi har stått på balkongene og applaudert helse- og omsorgsarbeidere som har sørget for at ikke flere har dødd under pandemien, ble det med klappingen. Skal de fortsette å stå i førstelinjen, må de ha lønn og rettigheter. De må ha jobber som ikke utgjør en prosentandel her og der.

Kvinner har i mye større grad enn menn arbeid knyttet til uformell sektor, med manglende sikkerhetsnett og få formelle rettigheter. De utfører samtidig ubetalt omsorgsarbeid som gjør mulighet til deltakelse i det formelle arbeidslivet utfordrende eller ikke mulig.

–  I Asia er 90 prosent av alle i uformell sektor kvinner. I Latin-Amerika og Karibia er 59 prosent kvinner i uformell sektor og i Afrika er det mellom 75 og 80 prosent kvinner i uformell sektor. Her finnes kvinner med lav lønn, uten sikkerhetsnett og uten pensjonsrettigheter som sliter, noe som fører til at hele familien sliter.

Hindrer kvinner i å jobbe

Notatet viser at nesten halvparten av 95 land har aktivt begrenset kvinners mulighet til å ta enkelte jobber.

– Det er ganske mange land som har yrker som kvinner ikke er tillat å ha. I Russland kan ikke kvinner være skippere på elvebåter. Det er også andre typer yrker kvinner ikke får lov å ha, sier Lindstad og fortsetter:

– Det er en rekke land hvor kvinner må ha tillatelse fra ektefelle for å skaffe seg en jobb. Kvinner må ha underskrift fra et mannlig familiemedlem for å få tilgang til å opprette egen bankkonto eller kunne etablere egen bedrift.

Verdensbanken utgir hvert år en rapport som heter Women, Business and The Law, hvor man dokumenterer alle land i verden for å se på hva som skjer av endringer.

– Hva er du mest overrasket over med funnene i notatet?

– Jeg har jobbet så lenge med denne problematikken at det er ikke noe som burde overraske meg. Jeg blir mer trist over at det skal være en så seig sak å jobbe med og at ikke regjeringer, parlamenter og myndigheter ser merverdien å få flere kvinner ut i arbeidslivet.

– Skal du vinne en kamp, uansett hva du spiller, må du ha med deg hele laget. Man får ikke til sunn økonomi, gode helsesystemer og like rettigheter dersom halve laget sitter stille på benken. At det sitter så langt inne for mange, bekymrer meg.

Hun forklarer at mange politikere tror at så lenge de er for likestilling og sier de riktige tingene, er jobben gjort.

– Du har ikke gjort jobben hvis du ikke er i rommet for å kjempe for at et vedtak går gjennom. Vi går med striper fordi kvinner verden over sitter fengslet for å kjempe for rettighetene sine.

Politisk kjønnsgap

Gender Gap Report 2020 viser med et lengre perspektiv over de 16 årene man har publisert rapportene, at med dagens fremskritt vil det ta 155 år å lukke det politiske kjønnsgapet – 11 år mer enn det som var anslaget i 2021.

Det vil ta 151 år å tette kjønnsgapet knyttet til økonomisk deltakelse og muligheter. I 2022 er kjønnspariteten (likestilling mellom kvinner og menn) i den globale arbeidsstyrken på 62,9 prosent, det laveste nivået som er registrert siden indeksen ble utarbeidet første gang.

Det betyr at kun 62,9 prosent av kvinner globalt er i arbeid, selv om mange flere ønsker det. De regionale forskjellene i verden er store. Det kommer etter en periode der korona-pandemien og flere sjokk i den globale økonomien har hindret fremskritt med å tette kjønnsgapet.

Kvinners jobber var 1,8 ganger mer sårbare enn menns jobb gjennom pandemien, og lider mer av forstyrrelser i det påfølgende økonomiske tilbakeslaget. Også den globale arbeidsledigheten er høyere blant kvinner enn menn.

Kunne gjort u-land til i-land

Kjønnsulikhet i økonomien koster kvinner i utviklingsland 9 billioner dollar i året – en sum som ikke bare vil gi ny kjøpekraft til kvinner og være til fordel for familiene deres og for lokalsamfunnet, men også gi et massivt løft til lands økonomi som helhet.

Utviklingen fører stadig flere kvinner ut i fattigdom og hindrer dem i å delta i yrkeslivet. 150 millioner kan unnslippe ekstrem fattigdom innen 2030, men det vil kreve tilgang til utdanning, familieplanlegging, og utjevning av kjønnsbaserte forskjeller.

– Undersøkelser fra Verdensbanken viser at dersom land prioriterer og sørger for at kvinner også får delta i arbeidslivet, får bedre personlig økonomi, lønn og arbeidsrettigheter, kan det i ytterste konsekvens føre til at en land øker sitt bruttonasjonalprodukt med opp mot 20 prosent. Det betyr at land som i dag er utviklingsland, ikke vil være det, sier Lindstad.  

• 36,5 millioner flere kvinner i ekstrem fattigdom: Antallet kvinner og jenter som lever på mindre enn $1,90 dagen nådde 435 millioner i 2021, sammenlignet med 398,5 millioner i 2019

• Antall kvinner som mistet jobben i 2020: 54 millioner

• Antall kvinner som forlot arbeidsstyrken helt i 2020: 45 millioner

• Helse- og omsorgsarbeiderne globalt: Ca. 3,4 prosnet  av den totale globale sysselsettingen

• Andel kvinner sysselsatt globale i helse- og omsorgssektoren (Sektoren har en betydelig grad av kjønnssegregering): Omtrent 67 prosent

• Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i helse- og omsorgssektoren: Mellom 14 og 24 prosent

• Antall kvinner i arbeidsfør alder som ikke gis like økonomiske muligheter: Rundt 2,4 milliarder

• Antall land globalt som opprettholder juridiske barrierer som hindrer kvinners fulle økonomiske deltakelse: 178 land

• Inntjeningen stuper: I juni 2020 falt inntjeningene til kvinner i uformell sektor med økt omsorgsbyrde til 42,4 prosent av nivåene før pandemien. Inntektene til menn i uformell sektor sank kun til 61,8 prosent

• Flest kvinner blant småskalabønder tjener minst: Småskalabønder står for over 90 prosent av matprodusentene, mens de tjener to til tre ganger mindre enn storskalaprodusentene

• Menn tjener 30 prosent mer: Data fra 28 land viser at småskala produsenthusholdninger ledet av kvinner i gjennomsnitt tjener 30 prosent mindre enn de ledet av menn.

• Kvinner bruker mer tid på barn og hjem etter pandemien: Data fra 16 land avdekker at kvinner med barn i hjemmet i 2022 bruker 31 timer per uke på barneomsorg, mot 26 timer før pandemien

• Kvinner bruker 55 prosent av tiden i ulønnet arbeid: Allerede før pandemien var menns andel av tiden i ulønnet arbeid som andel brukt av totalt arbeid 19 prosent, mens dette for kvinner var 55 prosent

• Satser ikke på kvinnelige politikere: Data fra 95 land, innhentet i 2020 viser at mer enn halvparten av landene manglet kjønnskvotering for å øke kvinners representasjon i parlamenter

• Kan ikke velge yrke: Nesten halvparten av 95 land har aktivt begrenset kvinners mulighet til å ta enkelte jobber

• Ikke krav om å være voksen før ekteskap: Tre fjerdedeler av 95 land har ikke fastsatte 18 år som minstealder for ekteskap for kvinner og menn

• Kvinner blir ikke ledere: I 2019 var kun 28 prosent av lederstillinger på arbeidsplassen besatt av kvinner

• Få kvinner i parlamentene: I 2021 var kun en av fire representanter i verdens parlamenter kvinner

• Få kvinner i kommunestyrene: I 2021 var kun 36% av representantene i lokalpolitikken kvinner