Krf-leder Olaug Bollestad er utdannet intensivsykepleier og har vært leder i helsevesenet. Hun tror Kjerkols kanskje største utfordring er at hun har lovet mye.

Foto

Javad Parsa / NTB

– Vil ha nytte av flere alliansepartnere

Publisert: 2. desember 2021 kl 10.21
Oppdatert: 2. desember 2021 kl 10.21

Krf-leder Olaug Bollestad var intensivsykepleier og leder i helsevesenet før hun ble politiker på heltid. Hun har jobbet med og mot Kjerkol i helsekomiteen i mange år. 

– Hun er en flott og omgjengelig dame, og det er viktig når du er statsråd. Av ledererfaring har hun jo vært fylkesråd, så det er ikke akkurat nytt for henne, sier hun. 

Slik Bollestad ser det, er Kjerkols utfordring nå at hun har lovet mye og vil bli målt på det fremover. 

– Ta for eksempel sykehusene som de har tildelt 700 millioner kroner ekstra til. Det er ikke mye penger for sykehusene. Det brukes mer på medisiner i måneden. Men med slike utdelinger skapes det store forventninger og fallhøyden blir også desto større, sier hun. 

Med sin bakgrunn fra helsevesenet vet Bollestad godt hvor krevende det er få gjort noe med de mer gjenstridige utfordringene. Et problem er at løsningene må ta lang tid. 

– Det er for få fastleger. Men en fastlege har lang utdanning og er i praksis i to år. Å fikse dette er ikke gjort med et pennestrøk og en bevilgning. Det handler om å øke utdanningskapasiteten, bygge kultur og la det få tid, sier hun.

Bollestad tror ikke vi vil lykkes med å bemanne oss ut av problemene. I hvert fall ikke alle. 

Saken fortsetter under annonsen

– Joda, vi skal ta i bruk ny teknologi og finne nye måter å jobbe på, men en økning av en profesjonsgruppe isolert vil ikke fungere. Profesjonene jobber sammen, det vil kreves flere i alle jobber på sikt. Nå tror jeg Kjerkol må konsentrere seg om å bevare de som allerede jobber i helsevesenet. 

Hun viser til at en spesialistsykepleier kan ha opp mot fem års utdanning, tilsvarende for eksempel en ingeniør, men at lønnsnivået er av forskjellige verdener.

– Hun kan forsøke å heve lønnsnivået til sykepleierne. Men lønn er ikke alt. Fagutvikling og deltagelse og involvering er også viktige biter i det, sier hun. 

Da Bollestad selv var leder i helsevesenet var det vanlig at de ansatte fikk innflytelse over utformingen av turnusplanen. De som for eksempel hadde en mann som jobbet i Nordsjøen kunne da ha glede av å ta på seg så mange vakter som mulig mens  han var borte. 

– Kjerkol må klare å heie frem helsearbeiderne. Hun bør lytte og heie dem frem, da gjør hun en god jobb.

Om sammenligningen med Høie tror Bollestad det eneste riktige er å «gå i egne sko». 

– Han satt i åtte år, og han brukte tid på å bugge seg opp tillit i fagmiljøet og befolkningen. Han var god til å bruke et språk som folk forstår. Det er nok et godt råd til Kjerkol også, å bruke et språk som gjør at folk forstår at de kanskje må akseptere nye tøffe tiltak og som gjør at de ønsker å være med på enda en runde. Tillit er noe du får, ikke noe du kan kreve.

Saken fortsetter under annonsen

– Bør hun søke allianser? 

– Nå sitter hun i et samarbeid med Senterpartiet. Samtidig må en statsråd har tillit til de andre partiene også. Det er klokt, kanskje særlig innen helsefeltet og nå som vi står i en pandemi. Vi er enige og uenige om private og idelles rolle i helsevesenet og sånt, men hun vil ha nytte av flere alliansepartnere, og det er en fordel for helsefeltet at hun har god kontakt med både posisjon og opposisjon, sier Bollestad.