Vi snakker for mye om 70-åringene

Hvis noen trenger kalde fakta om gamliser i arbeidslivet ringer de gjerne Kari Østerud.

Da kommer det på løpende bånd fakta om diskriminering av seniorer i arbeidslivet er vanligere enn diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet.

Eller du får vite at dersom du mister jobben som 55 åring, tar det dobbelt så lang tid å finne en ny.

I 10 år har hun ledet Senter for seniorpolitikk, som vel er den eneste organisasjonen der alle partene i arbeidslivet er medlemmer.

Senter for seniorpolitikk er i så måte en veldig stor organisasjon, mens administrasjonen er liten, med kun sju ansatte. De er offentlig finansiert, men drevet av partene i arbeidslivet.

Kan ikke dy seg

Senter for seniorpolitikk skal egentlig ikke mene så mye. De er en kunnskapsleverandør som skal serve alle de ulike partene i arbeidslivet. Derfor deltar de sjelden i det politiske ordskiftet, som for eksempel om særskilte aldersgrenser.

Men noen ganger er kunnskapsløsheten opplagt problematisk, og da klarer ikke Kari Østerud å dy seg.  

For eksempel når undersøkelser viser at dersom du har fylt 55 år, så vil du slite med å få ny jobb. Myter om «eldre arbeidstakere» gjør at du havner langt ned i bunken, og blir sjelden blir innkalt til jobbintervju.  

Da våkner myteknuseren i Østerud, og hun slår i bordet med fakta om at seniorer sjelden har korttidsfravær, at de er like omstillingsdyktige som en 30-åring og at lojalitet sitter i ryggmargen deres.

− Vi er jo kjøpt og betalt for å bidra til målet om at folk skal jobbe lenger, sier hun nesten unnskyldende.

− Men er det ikke sånn at folk helst vil pensjonere seg tidligere, og ikke ønsker å stå et sekund lenger i jobb enn de absolutt må?

− Nei, det er ikke slik. Det er en myte at seniorene trives best på golfbanen i arbeidstida, sier Kari Østerud.

Utviklingen har stoppet litt opp

Faktum er at både avgangsalder og den enkeltes ønske om avgangsalder har økt jevnt og trutt. Fram til nå.  

I løpet av 15 år har ønsket avgangsalder for norske seniorer økt med 4 år. I dag kan 1 av 3 over 60 år tenke seg å jobbe til de er 70.

Så det har gått den rette veien, men med små skritt.

Men de skrittene er blitt enda mindre de siste par årene. Kari Østerud & co ser en gryende tendens til at ønsket om høyere avgangsalder stagnerer. Det har stått stille på 1 av 3 i to år nå, og det bekymrer.

− Faktum er at kun fire av ti 65-åringer i Norge er i arbeid. Resten er enten alderspensjonister eller uførepensjonister. Det er ikke bra, sier hun.

− Kun to av ti jobber til de er 67 år. Du er en sjelden vare hvis du jobber til du er 70.

Det er en myte at seniorene trives best på golfbanen i arbeidstida

− Det hender det blir litt oppstyr når for eksempel NRK-veteraner «tvinges» til å gå av når de blir 70 år, selv om de gjerne vil jobbe videre?

− Ja. Og ofte får de da en litt uverdig sorti etter et langt arbeidsliv. Det er trist. I det private er den øvre aldersgrensen 72 år, mens den altså er 70 i det offentlige. Det burde i alle fall vært likt både i offentlig og privat sektor, sier Østerud, og avbryter seg selv:

− Men vi snakker for mye om 70-åringene. Det er mye viktigere at 65-åringene jobber lenger.

Myter og sterotepier

Hva kan du selv og arbeidsplassen din gjøre for at du kan tenke deg å jobbe ett, to eller tre år lenger? Det er det store spørsmålet, ifølge Kari Østerud.

− Og det er viktig. Arbeidslivet bør speile samfunnet, mener hun.

Kari Østerud stopper opp, og ser på meg:

− Hvor mange journalister er over 62 år? spør hun.

Og svarer selv: − Det er ikke mange. Jeg er nyhetsjunkie. Men jeg blir litt fornærmet av at det nesten ikke finnes journalister på min alder.

Hun vet at hele mediebransjen har vært igjennom mange år med omstilling, endring og ofte nedbemanninger.

− Å fase ut de eldste er et gammeldags omstillingstiltak.  

Myter og sterotepier styrer i alt for stor grad beslutninger som angår eldre arbeidstakere, mener Østerud. Det stemmer rett og slett ikke at de er mindre produktive og mindre omstillingsdyktige enn sine yngre kolleger.

− Men disse mytene sitter dypt. Arbeidstilsynet, av alle, ble jo nylig dømt for aldersdiskriminering i Diskrimineringsnemda. Tenk det, Arbeidstilsynet?

Ung leder i finansbransjen

Kari Østerud har vært leder i 25 år, og store deler av tiden har hun jobbet i finansbransjen.

− Under omstilling og endring får ofte «kritiske seniorer» stempel som «grinebiter». Men jeg, som ung leder, skulle nok ha lyttet litt mer til innvendinger og råd fra folk som har vært i gamet lenge. Det er dårlig gjort å ta all kritikk som bakstreversk. Det går an å være konstruktiv kritisk, framhever Østerud, før hun legger til:

− Her må ledere lytte. Og seniorer må tenke på hvordan de eventuelt skal framstå hvis de har innvendinger.

− Men mange seniorer tar endringer på strak arm. De fleste har jo omstilt før ...

Likevel, det er et faktum: Jo eldre du er, jo vanskeligere er det å få ny jobb. Mange seniorer klarer det ikke.

− Det tar lenger tid, men det er viser seg at det er fullt mulig, hvis du har litt tålmodighet, påpeker Østerud, som mener at andre aktører, som Nav, burde ta mer hensyn til seniorene i sitt arbeid med å skaffe folk jobb.

− Det er ikke alltid så hensiktsmessig å putte 55 år gamle ingeniører på kurs i CV-skriving sammen med en gjeng 20-åringer. NAV i Bærum har skjønt det. Der hadde  de tidligere et eget program for langtidsledige seniorer med høy kompetanse, og resultatene er svært positive. De fleste av de som deltok i programmet fikk jobb.

«Ikke flyt på flesket»

− Hvorfor er det vanskeligere for en oppegående 55-åring å få ny jobb?:

− Det handler mye om arbeidsgivere som ikke en gang kaller inn seniorer på intervju. Men også den enkelte senior bør gå litt i seg selv, og tenke over hvor aktiv hen er. Du bør bruke nettverkene dine, og spørre gamle kolleger og kjente.

− Gå ut av komfortsonen. Det er viktig å tørre det. Du må våge å rekke opp hånda. Og det viser seg ofte å funke. Tenk gjennom hvordan du kan bruke kompetansen din på en annen måte. Hvis noen du kjenner gir deg et «godkjenningsstempel, er det ofte en fordel.

Å søke ny jobb som 55 åring er en jobb i seg selv, mener Kari Østerud, som har ett viktig råd til seniorer på jobbjakt:

− Kommer du på intervju, ikke fokuser på gamle bragder. Ikke flyt på flesket ... Ikke bare snakk om hvor flink du var før.  Legg heller vekt på hvordan du kan bidra nå og fremover.

Ett råd til mens vi er i gang: Selv som senior må du prøve å få hovedfortellingen i søknaden inn på én side.

Og til rekruttererne: Prøv å utfordre myten om at seniorer vil kreve både høy lønn og høy prestisje. Det er ikke sikkert det stemmer. All forskning viser at indre motivasjon er viktigere enn lønn når seniorer vurderer en ny jobb.

− Hør her. Gir du en 35 åring høyere lønn, er hen fornøyd i tre måneder. Gir du lønnsøkning til en på 55, vil vedkommende være happy i tre år, sier seniorsjefen.

Foto

Snakker seniorsak. Her er Kari Østerud under årets Arendalsuka, sammen med sin kommunikasjonsrådgiver Berit Sollie (til venstre). (Foto: Senter for seniorpolitikk)

Det handler om trivsel

Senter for seniorpolitikk har undersøkt hvorfor folk fortsetter i jobben etter fylte 55. Og bildet er krystallklart. Det handler om innhold, om arbeidsmiljø, trivsel og arbeidsoppgaver. I tillegg til helse.

− Har du liten innflytelse på egne arbeidsoppgaver, gir ikke det deg lyst til å jobbe til du blir 70.

Det er tre årsaker til at folk slutter å jobbe før de fyller 65 år, ifølge Senter for seniorpolitikk:

Pensjon og økonomi.

Privatliv – hva ektefellen gjør, helse, hobbyer og familiesituasjon.

Hvordan du har det på jobben. Har du det ikke så bra, så trekker du deg tidligere. Da går man av så fort man har mulighet.

− Vi konsentrerer oss om den tredje biten, sier Kari Østerud. – Om hva arbeidslivet selv kan gjøre. Om ledelse, miljø og kompetanseutvikling. Det er tre viktige stikkord i denne sammenheng.

− Ledelsen kan gjøre veldig mye mer enn den gjerne tror. Og det er mye enklere å gjøre noe enn mange ledere tror.

Men da må du som leder ifølge Østerud «Walk the Talk». Du må anerkjenne seniorkompetansen i virksomheten og si det høyt.  

− Og du må basere det du gjør på kunnskap, ikke på myter.

− Ledere må stille krav, og gi muligheter også overfor seniorene. Krav og forventinger er meningsfylt for alle. Å bli satt på tørkeloftet er jo drepen ...

«Landets beste allmennutdanning»

Selv mener Kari Østerud at hun har hatt et veldig interessant (arbeids)liv. Hun er utdannet jurist, og som hun selv sier det, «juridikum er landets beste allmennutdanning».

Etter mange år i finans, fant Østerud ut at hun vill «dyrke sin indre motivasjon».

− Og den fant jeg her, sier hun. – Jeg så annonsen, og skrev en søknad på vanlig måte.

At hun hadde jobbet med pensjon i 10 år i Storebrand, var nok heller ingen ulempe da hun ble ansatt som daglig leder i Senter for seniorpolitikk.

Jeg ble etter hvert litt lei av å kutte kostnader. Vi ble faktisk tildelt en senior- pris av Senter for seniorpolitikk da jeg jobbet i Storebrand, så jeg kjente til organisasjonen fra før.  Det var mange kjempeflinke seniorer i Storebrand.

Da Kari Østerud begynte som leder for Senter for seniorpolitikk i 2010, var hun 49 år gammel. 10. juli fylte hun 60, og er dermed selv trygt plassert innunder betegnelsen «senior». Resten av dem som jobber ved senteret er mellom 45 og 60 år.

− Vi holder oss godt, smiler Østerud.

− Jeg er voksen, frisk og fikser jobben. Økonomien er på stell og jeg har en familie som funker.  Jeg trenger ikke jage noe nytt.

− Jeg tipper at jeg kommer til å jobbe i 10 år til. Jeg kunne aldri tenkt meg å bli 30 år igjen ... I Danmark viser undersøkelser at de som har rundet 60 er mest lykkelig.

− Jeg har mange ting å glede meg over. Jeg er ikke redd for å si, føle og se ut som en 60-åring ...

Frykten for aldring

− Frykten for aldring er stor i Norge. Det er et grunnleggende kulturtrekk i vår sivilisasjon. Vi dyrker ungdommen og har en slags forakt for alderdom og de skrøpelighetene yngre forbinder med å bli eldre, sier Kari Østerud.

Når eldre herre møter moden kvinne, slik som i dette intervjuet, kommer samtalen fort over på «nåtida og før i tida».

Vi dyrker ungdommen og har en slags forakt for alderdom og de skrøpelighetene yngre forbinder med å bli eldre

Et trekk ved nåtida som opprører Østerud er at mange kvinner, både eldre og helt unge, justerer på utseende sitt. Vi kommer inn på en ganske fersk SoMe-storm etter at superstjernen Kate Winslet nektet å «retusjere vekk mageflesket» etter en nakenscene i TV-serien «Mare of Easttown». For det ble hun hyllet i sosiale og tradisjonelle medier. Østerud stusset over at magen til Winslet i det hele tatt var aktuell for «retusjering».

− Det viser jo hvor sykt samfunnet er, og sier mye om vårt grunnleggende syn på alder og aldring.

− Du må akseptere din egen alder, hvis ikke kan du ikke regne med at omgivelsene dine gjør det, konstaterer hun.

Typisk klassereise

− Hva med hobbyer? Golf eller brodering?

− Jeg har ikke så mange hobbyer. Jeg har jobba mye. Jeg liker å jobbe.

− Så prøver jeg å ta vare på helsa da...

Kari Østerud har nemlig begynt med turorientering under korona-nedstengingen.

− Det var helt nytt for meg, men kjempegøy. Og så leser jeg veldig mye bøker, sier hun.

− Men jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke hadde en jobb å gå til. Jeg ser jo at mange fikser det fint, men jeg er ikke helt der.

Kari Østerud er bestemor. Og for noen uker siden «rantet» hun litt i avisspaltene mot det hun mener er «stakkarsliggjøring av bestemødre».

− Hvis mediene skal beskrive noen det er synd på og som er både syk og gammel, så brukes ofte «bestemor» som bilde. Men det finnes mange yrkesaktive og spreke bestemødre. Det de mener å beskrive er vel en oldemor ...  

Kari Østerud bor sammen med sin mann på Stabekk i Bærum. Men snart går flyttelasset til en moderne leilighet i Sandvika. Der vil både to barn og to barnebarn komme på besøk ganske ofte.

− Vi er blitt en ganske stor familie. Og fire generasjoner av oss vi samles ofte.

Det ble Norges-ferie på Kari Østerud og familien også i år. 60-årsdagen ble feiret med fire generasjoner på hytta i Sandefjord.

Hus, hytte, lederjobb. Østerud er klar over at hun er privilegert.

− Jeg er nok et typisk eksempel på den klassereisen mange har tatt i Norge, sier hun.

Moren hennes kom fra enkle kår i Nord Odal. Hun måtte slutte på skolen som 15 åring. Faren var fra Eidsvoll.

− Jeg var den første i familien som tok universitetsutdanning.  

− Mor tok etterutdanning og fagbrev, og jobbet siden i mange år som hjelpepleier. Det er slike ting vi kan takke Norge for.