Verdens elitekvalitet
«The Elite Quality Index 2021» (EQx2021) tegner et unikt kart over verdens eliter, og bedømmer kvaliteten på disse utfra 107 ulike kriterier. Hovedkriteriene handler om økonomisk og politisk makt og verdiskaping. De landene som har eliter som gir mer til egen befolkningen enn de tar selv, scorer høyt. Hensikten med hele analysen er å identifisere hvilke land som ligger best an til vekst og fremgang basert på sine egne kriterier og muligheter.
- Kommentar: Kan godt lederskap måles?
Singapore «vinner»
EQx2021 har rangert Singapore som nummer 1 totalt. Bystatens forretningseliter er uten tvil de mest verdifulle skaperne på planeten, ifølge rapporten.
På de neste pallplassene følger Sveits og Storbritannia. Deretter Nederland, mens USA forsvarer sin femteplass fra fjorårts mindre omfattende indeks, til tross for store koronaproblemer.
Den store overraskelsen, slik St. Gallen-forskerne ser det, er at Tyskland rykker ned fra 3. til 15. plass. Det får pandemien mye av skylda for.
Størst sprang oppover, begrunnes også med korona-håndtering. Israel har rykket opp fra en middels plassering i 2020 til 7. plass i år. Israel fikk de største gevinstene i EQx2021 og rykket opp den globale rang til 7. Covid 19-håndtering har også ført både Singapore, Sveits, Norge og New Zealand høyere på listen, heter det. Disse landene har alle utmerket seg ved å ha vært bedre i stand enn andre til å beskytte sine innbyggere mot helse- og økonomiske konsekvenser av Covid-19.
Her er topp-10:
-
Singapore
-
Sveits
-
Storbritannia
-
Nederland
-
USA
-
Sverige
-
Israel
-
Norge
-
Australia
-
Danmark
De nordiske landene ligger alle pent plassert mellom 6. og 14. plass (Finland).
St. Gallen-forskerne legger også vekt på at flere østeuropeiske land scorer bedre i år enn i fjor. Både Litauen (24.), Ungarn (33.) og Polen (35.) er på nivå med land som Frankrike (23.), Spania (27.) og Italia (36.).
De østeuropeiske statene er nå på nivå med sør-europeere. Og dersom de tendense forskerne mener å se fortsetter, vil Øst-Europa nærme seg det rike Nord-Europa før Middelhavslandene gjør det. Det er er i så fall overraskende, heter det.
Amerikanske og britiske eliter
Til tross for utfordringer som brexit og velgerpolarisering har både Storbritannia og USA robuste elitesystemer drevet av jaget etter verdiskaping. En viktig årsak er at de britiske og amerikanske elitene, innenfor sine egne politiske økonomier, er blant de minst mektige i verden. Det er med andre ord ganske mange rike og mektige, slik at makten fordeles bredere. Styrken til USA og Storbritannia er med andre ord deres mangfoldige og komplekse økonomier.
De landene som har eliter som gir mer til egen befolkningen enn de tar selv, scorer høyt
Brics-landene
Hva med «de nye vekst-økonomiene» vi har hørt så mye om de siste 10 årene?
Kina gjør det sterkt. Med sin 26. plass er landet på nivå med historsik sett mer «avenserte økonomier i Europa». I en post covid-verden vil verdiskapingen til de kinesiske elitene drive Kinas og verdens vekst videre i samme fart som nå i minst ti år til, om ikke mer, heter det i rapporten.
De andre Brics-landene sliter noe mer. Russland (65.), Brasil (85.), Sør-Afrika (99.) og India (118.) Spørsmålet som dukker opp: Hva kan elitene i disse landene gjøre for å inkludere flere av sine medborgere i verdiskapningen?
Afrika
Faktisk er ståa i flere afrikanske land ganske god. Resultatene EQx2021 forutsier bærekraftig og langsiktig vekst i over 70 prosent av de afrikanske landene som er med i analysen. Mange afrikanske land nyter nå elitekvalitet som er proporsjonalt høyere enn BNP per innbygger (i kjøpekraftsparitetsbetingelser). St.Gallen-forskerne mener rangeringen har identifiserte land som er klar til å vokse betydelig det kommende tiåret på grunn av deres relativt høye elitekvalitet: Rwanda (52.), Benin (58.), Kenya (66.), Ghana (63.) og Uganda (75.).