Vanskeligere å lede fra hjemmekontoret

Tekna har spurt sine medlemmer om erfaringer ved jobbing hjemmefra under pandemien.

594 av de spurte var ledere som ble spurt om hvilke erfaringer de har gjort seg i tiden med hjemmekontor.

Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at mange ledere ser for seg at fleksible og frivillige hjemmekontorordninger blir vanligere fremover.

Lise Lyngsnes Randeberg er president i Tekna og professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU i Trondheim.

Hun mener undersøkelsen til Tekna om hjemmekontor, er interessant fordi man ikke bare har spurt vanlige medlemmer, men også tillitsvalgte og ledere.

Undersøkelsen viser at det er mange ledere som synes det er vanskelig med hjemmekontor.

Mange er slitne av digitale møter. Nesten hver tredje leder sliter med motivasjonen og hver femte oppgir å ha mistet handlekraft og oversikt.

– Det er ensomt å være leder på hjemmekontor. Og vi ser av svarene at lederne er bekymret for de ansattes og egen psykiske helse, sier hun.

Randeberg mener det er positivt at så mange er opptatt av hvordan de ansatte har det.

Undersøkelsen avdekker også et misforhold mellom vanlige medarbeidere og ledere.

– Mens 60 prosent av medlemmene opplever at arbeidsgiver ikke har lagt til rette for hjemmekontor, mener de fleste leder at de faktisk har gjort det, sier Randeberg.

Nyansatte som ikke får et arbeidsmiljø rundt seg de første viktige ukene har av flere blitt pekt på som en av det mer krevende sidene ved hjemmekontor. Også dette bekreftes av Tekna-lederne.

– Det er en stor utfordring. Vi ser at det er denne gruppen som sliter mest. De får ingen kalibrering i det daglige, ingen kaffemaskin å møte kollegaer ved, og dette er også noe lederne er opptatt av, og da har vi et godt utgangspunkt for å få gjort noe med det, sier hun.

Det har det også vært mange positive erfaringer med hjemmekontoret. Hele ni av ti av Teknas medlemmer ønsker å fortsette med det etter pandemien er overvunnet.

Det ser ikke ut til at det har gått utover arbeidsevnen heller. Mens mange ledere i tiden før koronatiden gjerne uttrykte skepsis til at ansatte ville være like produktive på hjemmekontoret, er det færre som mener dette i dag. Det bildet forsterkes av undersøkelsen.

– Lederne ser at ansatte er produktive på hjemmekontoret. 80 prosent mener den er uendret eller bedre, sier Randeberg. – Det er imponerende tatt i betraktning at enkelte til og med har hatt hjemmeskole.

Det pågår for tiden et arbeid departementene for å oppdatere regelverket for hjemmekontor. Tekna spiller inn til dette arbeidet gjennom sin hovedorganisasjon Akademikerne.

Mange som i dag har levd med fleksitid og hjemmekontor i flere år har kanskje ikke hatt et skikkelig rammeverk på plass med regler for dette. Fortsett er det en del uklartheter rundt ansvarsdelingen når ting går galt på et hjemmekontor. En forsikring er for eksempel kanskje bare tilknyttet arbeidsplassen og ikke uhell som skjer på hjemmekontoret.

– Det arbeidet blir viktig for å legge bunnplanken, sier Randeberg som ønsker seg et fremtidig arbeidsliv med noe mer fleksibilitet og bedre muligheter for tilpasning for den enkelte.

For Tekna handler det om å få på plass et ryddig avtaleverk med god fysisk og psykisk tilrettelegging. Ledere må ha tillit til at de ansatte faktisk gjør jobben sin.

– Kontorets død er ikke nært forestående. Men kanskje vi skal bruke det på en annen måte, da må et godt rammeverk for den nye situasjonen ligge som et fundament, sier Randeberg.