Konsernsjefene Runar Hollevik i Norgesgruppen og Gunnar Hovland i Tine er stolte av det klimasamarbeidet mat og landbruksbransjen har fått til gjennom Skift.
Knut Petter Rønne
Topptung klimasatsing i Mat-Norge
Norgesgruppen, Tine, Coca-Cola, Bama, Nortura Yara, Arntzen de Besche og PWC utgjør en av flere arbeidsgrupper som er etablert gjennom næringslivets klimaintitiativ Skift. De sju næringslivsaktørene har dannet en egen arbeidsgruppe som har forpliktet seg til å bidra til å redusere klimagassutslipp på fem prioriterte områder innen mat og landbruk (se faktaboks).
Mens verdens toppledere diskuterer globale klimamål i Glasgow i Skottland, møter Dagens Perspektiv toppsjefene for to av deltakerne i Mat og landbruks-gruppen i Skift.
Engasjementet står i alle fall ikke tilbake for det toppolitikerne i Glasgow kan vise til. Dessuten er nok veien til tiltak som monner kortere.
Det mener i alle fall konsernsjefene Runar Hollevik i Norgesgruppen og Gunnar Hovland i Tine.
Tydelige prioriteringer
− I dette samarbeidet ble vi enige om å prioritere noen få områder der vi ville etablere konkrete samarbeidsprosjekter, istedenfor å ha hundrevis av målsettinger som det er vanskelig å ta skikkelig grep om, sier Runar Hollevik.
− Ved å velge fem prioriterte områder, så unngår vi også å gå i beina på alt mulig annet. Våre prioriterte satsinger går på tvers av verdikjeden. Men det blir vanskeligere og vanskeligere å få effekt jo lenger mot sisteleddet, mot forbrukerne, du kommer, sier Gunnar Hovland.
Sammen med sine kolleger har «Mat- og landbruk-gruppa» i Skift forpliktet seg til konkrete klimatiltak på følgende fem områder: Redusere matsvinn, klimavennlig emballasje, fornybare og sirkulære ressurser, sunn og bærekraftig mat og ny teknologi.
− Hovedfokus hittil har vært å rydde i eget hus. Men nå ser vi etter samarbeid og gode løsninger i hele verdikjeden. Det vil monne mer, tror de to konsernsjefene.
Uavhengig av «politisk farge»
− Verdens stats- og regjeringssjefer har vært i Glasgow hele uka og her hjemme har vi nettopp hatt regjeringsskifte. Hvor viktig er politikerne for deres satsinger?
− For at næringslivet skal gjøre nødvendige investeringer er forutsigbarhet viktig sier Hovland. Her spiller politikk en viktig rolle.
Som et eksempel trekker de fram bruken av biogass produsert av husdyrgjødsel og matavfall som et meget klimapositivt tiltak. Utfordringen for næringslivet er at lastebiler som kan kjøre på slik gass foreløpig koster 30 prosent mer enn konvensjonelle biler og investering i nye lastebiler har 6-7 års nedskrivingstid. Næringen og myndighetene har lenge jobbet for at slike kjøretøy skal kunne kjøre gratis gjennom bomstasjoner, nettopp for å stimulere til mer klimavennlig transport. Klima og miljøkomiteen på Stortinget besluttet derfor dette i våres, men den forrige regjeringen droppet det tidligere i høst. Det var visst for vanskelig å implementere som løsning.
Gunnar Hovland i Tine framhever at den nye regjeringen sammen med næringslivet må finne løsninger på denne utfordringen, slik Klima og miljøkomiteen ønsker.
Men ellers er Skift-kameratene opptatt av tiltak som er uavhengig av «politisk farge».
− Næringen ønsker å ta ansvar på egenhånd. De tiltakene vi har satt i gang, gjør vi uansett «farge på regjering», sier Hollevik.
Myndighetene kan bidra med «en balansert bruk av både pisk og gulrot», mener duoen Hollevik/Hovland.
− Pisken og gulroten må brukes rett. Det bør være avgifter på det som ikke er bra, men det er like viktig å stimulere det som er bra.
− De fleste politikerne tar jo dette på alvor. Like regler for alle, er for eksempel viktig.
Hvis kjøleskapet ditt 'sier fra' om at det er på tide å lage noe godt med de eggene eller den kjøttdeigen … Da vil man virkelig få redusert matsvinnet
Matsvinn
− Hvilke av tiltakene i «mat- og landbruksgruppa» deres vil monne mest, rent klimamessig, mener dere?
− Å få ned matsvinnet er nok det som monner aller mest. Vi har redusert matsvinnet betraktelig de siste årene, men det gjenstår fortsatt ytterligere reduksjon i verdikjeden, og spesielt ønsker vi å bidra med gode tiltak hjemme hos forbrukerne, sier Runar Hollevik.
Og det er ikke alltid de store teknologiske innovasjonene som må til. Siden 2015 har NorgesGruppen redusert matsvinnet med 38 prosent. De viktigste årsakene til det er bedre vareflyt og nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato forteller Hollevik.
Men det er den siste biten – nær forbrukeren − som er vanskeligst «å ta».
Holdbarhetsstempelet på matvarene er noe de jobber aktivt med blant «Skift-kameratene» innen mat og landbruk. Det er et faktum at nordmenn frykter datostempelet, og mye god mat går i søpla fordi det nærmer seg denne helt spesielle datoen.
Men dette med holdbarhetsdato er veldig formalisert. Mattilsynet har utviklet reglene for hvordan man setter holdbarhetsdato. Nå skal myndighetene revidere disse reglene.
Det bransjen ønsker seg er at man skal kunne automatisere en slags «datovarsling» på en slik måte at man i butikk for eksempel får beskjed når en gruppe varer «nærmer seg holdbarhetsdatoen».
På den måten kan man «gjøre noe med disse varene. For eksempel sette ned prisen eller bruke de i butikkens egne ferskvareprodukter.
Men ideen stopper ikke der. Hollevik og Hovland ønsker seg et system – kanskje en app – som gjør at også forbrukeren få beskjed når maten i kjøleskapet hjemme nærmer seg holdbarhetsdatoen.
− Hvis kjøleskapet ditt «sier fra» om at det er på tide å lage noe godt med de eggene eller den kjøttdeigen … Da vil man virkelig få redusert matsvinnet, sier Hollevik.
Hvor er nå det rømmebegeret..? Runar Hollevik og Gunnar Hovland leter etter klimavennlig emballasje i butikkhyllene. (Foto: kpr)
Fra bonde til butikk
En annen måte å få økt holdbarhet i butikk og hos forbruker er ved å kutte ned på den tiden det tar å få et produkt fra bonden til butikken. Ta for eksempel melk. Hvis en bonde leverer melk en fredag, kan den melken stå på lager hos meieriet over helgen, og være i butikken mandag. Da har det gått tre dager. Dersom man bruker melk levert søndag, vil holdbarheten på melken kunne øke med to dager, noe som kan redusere matsvinnet.
Sirkulær verdikjede er også et satsingsområde for Hollevik, Hovland og de andre i «mat- og landbruksgruppa».
− Gjødsel og avfall som kan brukes til biogass, er nevnt som kilde til fornybart drivstoff. Poenget er at teknologi vil bidra til flere klimavennlige løsninger, påpeker Hovland.
Emballasje er også en klimautfordring. Og en kinkig en sådan. God emballasje gir lenger holdbarhet for maten, og dermed mindre matsvinn. Samtidig er plast den beste emballasjen …
− Plast er jo et viktig materiale for økt holdbarhet og mindre matsvinn. Vi tok vekk plast på paprika og merket fort at matsvinnet økte betydelig, forteller Runar Hollevik. Så nå er plasten tilbake på paprikaen i Norgesgruppens butikker.
−Økt bruk av resirkulert plast, og dermed også mer gjenvinning, er løsningen. Derfor er det viktig å redusere bruken av plast på produkter som lett havner i naturen, og at den plasten vi bruker er resirkulert og i såkalt monomateriale, sier Hovland.
− Vi har allerede kommet langt med mineralvann, påpeker Hollevik.
Mer eller mindre kjøtt?
Forsyningskjedene for mat står for 18 prosent av klimagassutslippene i såkalt ikke kvotepliktig sektor i Norge. Og av dette står drøvtyggende husdyr for halvparten. Mesteparten av dette igjen handler om metangass fra kyr.
Dette er et delikat spørsmål i norsk klimadebatt. Mange mener vi bør spise betraktelig mindre kjøtt, og at landbruket må kutte utslippene sine drastisk. Gunnar Hovland i Tine er naturlig nok ikke den mest radikale stemmen akkurat på dette punktet.
− Norge er jo allerede i verdenstoppen når det kommer til klimavennlig landbruk. Vi bruker kua to ganger. Både til melk og kjøtt, sier han, samtidig som han understreker at landbruket selvsagt må ta sin del av utslippskuttene.
− Polariserte debatter kan skape handlingslammelse. Det bør vi slutte med, skyter Runar Hollevik inn.
− Ok. Men spørsmålet er jo om vi bør spise mindre kjøtt? Enig eller uenig?
− Vi bør følge de nasjonale kostholdsrådene som angir at vi bør spise litt mer av noe og litt mindre av noe annet.. Så, ja, vi bør spise litt mindre kjøtt, sier Hollevik.
− Og så bør vi legge til rette for at forbrukere kan ta litt grønnere valg også på kjøtt, sier Hovland.
De to viser til FNs Klimarapport som sier at man bør utnytte den nasjonale matproduksjonen og bruke nasjonale ressurser. Det er faktisk viktig både for klimaet og for å dekke behovet for mat i verden.
− Du kan ikke dyrke avocado i Finnmark. I Norge er forholdene gode for gressbeitende dyr. Vi skal gjøre alt vi kan for en bærekraftig matproduksjon slik at folk ikke har dårlig samvittighet når de spiser norskprodusert mat, mener Gunnar Hovland.
Ny verdikjeder
En av målsettingene til Norgesgruppen er at lastebiltransporten deres skal være helt fornybar innen 2030. Dette er et ganske ambisiøst mål, tatt i betrakting av at Norgesgruppen eier Asko, landets desidert største på distribusjon av mat.
− Lastebiltransporten i Norgesgruppen er på vei mot 100 prosent fornybar. Vår ambisjon er å nå det målet i 2026, altså med god margin til 2030, forteller Hollevik.
Man ser altså resultater av klimasatsingen, som jo er avhengig av at flere aktører i den samme verdikjeden samarbeider.
Årsaken til at man får til disse tingene i Norge tror de to klimakameratene bunner i den grunnleggende tilliten mellom aktørene i verdikjeden. Det er altså et resultat av den velkjente «norske tilliten» − den som trekkes fram som årsak når man snakker om suksessen til «Den norske modellen» og om Norges vellykkede håndtering av koronakrisen.
Norge har bidratt til å lage nye verdikjeder, mener Hollevik. For eksempel når det kommer til produksjon av elbiler. Bilindustrien har satset mer på elbil fordi den har hatt et marked i Norge. Det markedet er bittelite i den store verden, men det er først i en utvikling den store verden vet vil komme.
− Dermed kan det norske markedet bli et eksempel for andre.
− Noen av de største internasjonale lastebilprodusentene jobber med oss, sier Runar Hollevik. For eksempel Scania. Norgesgruppen er jo bitteliten i global sammenheng og har liten betydning for deres topplinje. Men de blir likevel med, og utvikler lastebiler som går på fornybart drivstoff.
− Vi ser det samme når det er snakk om emballasje, fortsetter konsernsjefen i Norgesgruppen. − Pink Lady er av verdens største epleprodusenter. Men de har utviklet den pappkurven vi bruker til eplene i dag. Og denne «norske løsningen» brukes nå i andre markeder i andre deler av verden.
− Vi trenger høye ambisjoner. Når de store aktørene ser at noe virker, så går utviklingen raskere. Når vi kjører el-lastebiler i Finnmark, så setter vi agendaen.
Du kan ikke dyrke avocado i Finnmark. I Norge er forholdene gode for gressbeitende dyr
Ikke «grønnvasking»
Pink Lady, en av verdens største epleprodusenter, valgte å starte med klimavennlig emballasje etter påtrykk fra Norge og Norgesgruppen, forteller Runar Hollevik. (Foto: kpr)
− Hvordan reagerer de ansatte på dette «bærekraftfokuset». Det var jo kanskje ikke derfor de begynte å jobbe i butikk eller på et meieri?
− For 10 år siden måtte vi jobbe mye for å få de ansatte med oss, forteller Hollevik.
De kunne argumentere med at «hvorfor skal vi få folk til ikke å kaste mat? Hvis de kaster mat fort, så kommer de jo raskere tilbake i butikken for å handle mer?».
− I dag hører vi aldri slike ting. I dag er bærekraft og klimaansvar en forutsetning for å kunne tilby en attraktiv arbeidsplass.
− Husk at 8 av 10 nordmenn vil ta bærekraftige velg. Men de sliter med å finne ut hvordan de skal gjøre det. Det kan vi hjelpe dem med, sier Gunnar Hovland.
− Vi må handle nå, fortsetter han. − Det vært nok ord. Og det er en klar fordel å sitte i førersetet og ikke i baksetet når dette toget går. Vi trenger spydspisser som virkelig har «en impact».
− Noen vil kanskje kalle alt dette snakket om bærekraft og klima for «grønnvasking»?
− Vi driver ikke med grønnvasking. Vi legger snarere hodet på blokka fordi vi for eksempel satser på teknologi som ikke finnes i dag. Det må vi våge, hvis vi skal få gjort noe. Dere får måle oss på resultater, svarer Runar Hollevik kontant. Og legger til:
− Det er ikke alt vi får til. Vi prøver og feiler. Men vi må tørre å prøve.
Rømmebeger fra plast til papp, var for eksempel ikke vellykket. Rømmen gjorde pappen fuktig.
Og på de første nye posene av papir til de norske eplene, røyk hanken nesten med en gang man tok i dem. Men det er fiksa nå.
Pappemballasje er nemlig ikke så enkelt å få til, forklarer de to konsernsjefene. Det funker på epler, men altså ikke på rømme. I alle fall ikke ennå.
− Man må begynne i det små. For ti år siden produserte vi en el-lastebil i en liten garasje i Belgia ... Den bilen hadde liten innvirkning på Norgesgruppens klimaregnskap, for å si det slik, forteller Hollevik.
− Men vi hadde aldri fått med Scania på å utvikle el-lastebiler uten at vi hadde den lille bilen fra Belgia å vise fram.
Noen ganger må man også bidra økonomisk for at et klimatiltak skal få satt seg. Da Norgesgruppen fikk fjernet antiparasittmiddelet nasarin fra kyllingene de solgte, ble produksjonen dyrere i en overgangsperiode. Derfor gikk Hollevik & co aktivt inn og reduserte prisen til forbruker. Det var viktig både for å få produsentene til å endre seg, og for at forbrukerne skulle fortsette å handle deres kyllingprodukter.
− Å drive lønnsomt er en forutsetning for bærekraft.
Selv om Tine, Norgesgruppen, Nortura, Coca Cola og de andre i Skifts mat- og landbruksgruppe alle er svært tunge aktører innen sin sektor, er jo ikke alle i bransjen med på deres Skift-samarbeid.
− Det kan være greit å starte en omstilling med noen få aktører. Blir man for mange og for altomfattende, kan det gå ut over gjennomføringskraften, påpeker Gunnar Hovland.
− Men det er jo ikke slik at våre konkurrenter eller andre aktører i bransjen ikke tenker klima og bærekraft. Dette står på agendaen hos de fleste, sier Runar Hollevik.
Kollega Hovland fra Tine oppsummerer egentlig ganske greit.
− Det er bærekraft nok til alle.
Bransjens 5 prioriteringer
Norgesgruppen, Tine, Coca-Cola, Bama, Nortura, Yara, Arntzen de Besche og PWC har dannet en egen arbeidsgruppe som har forpliktet seg til å bidra til å redusere klimagassutslipp på fem prioriterte områder innen mat og landbruk.
De sju virksomhetene har i fellesskap definert fem områder som er «sentrale for å sørge for en dreining mot et mer klimavennlig matsystem»:
1. Matsvinn – halvere matsvinnet i verdikjeden
Over halvparten av matsvinnet skjer hjemme hos forbrukere. Samtidig er det fortsatt et betydelig svinn i resten av verdikjeden. Matbransjens reduserte matsvinn på 12% over fire år fra 2015 til 2019 er i underkant av den utviklingen vi må ha for å nå målet om halvert matsvinn i 2030. Hvis kuttene så langt er de lettest tilgjengelige tiltakene, vil årene som kommer kreve større grad av samarbeid, innovasjon og teknologiutvikling, heter det i notatet.
De sju virksomhetene har forplikter seg til – og oppfordrer alle Skiftmedlemmer til – å redusere eget matsvinn med minimum 50 prosent senest innen 2030, og minimum halvparten av dette før 2025.
Blant tiltakene for å få dette til navnes blant annet muligheten for å få holdbarhetsdato inn i strekkoden på forbrukerpakning, noe som «vil gi bedre oversikt over varebeholdningen og gjøre det mulig å identifisere enkeltvarer som nærmer seg holdbarhetsdatoen».
2. Emballasje – redusere plastforsøpling og klimaavtrykk gjennom sirkularitet og innovasjon
På grunn av sin lave vekt og gode beskyttelsesegenskaper for matvarer, som blant annet begrenser matsvinnet, kommer plast ofte godt ut i klima- og miljøsammenligninger. Plast på avveie er imidlertid et problem grunnet sin lange levetid, og det er avgjørende at plasten er lett å gjenvinne. Det er mulig å redusere klimaavtrykket fra emballasje betydelig gjennom å redusere materialbruken, øke innsamling og gjenvinning, samt utvikle alternative materialer som også ivaretar krav til holdbarhet.
«De sju» forplikter seg til å sørge for at all ny plast skal være 100 % materialgjenvinnbar og bestå av minst 30 % resirkulert plastmateriale innen 2025. Videre skal man benytte økt sirkularitet for mat- og drikkevareemballasje basert på ny teknologi og forbrukeres krav til bærekraftige løsninger.
3. Ressurser – fornybare og sirkulære løsninger
Det er en utfordring når mat produseres ved hjelp av fossile energikilder, som resulterer i klimagassutslipp. Vi må forvente økte krav fra både myndigheter og forbrukere om å øke bruken av fornybare energikilder, og ta bedre vare på ressursene vi bruker, heter det i notatet.
«Vi vil bidra til å gjøre verdikjeden for mat mer sirkulær, ved å benytte matavfall og restråstoff til produksjon av nye råvarer, dyrefôr, biodrivstoff og biogjødsel».
Mat- og landbruksgruppa» i Skift forplikter seg til kun å benytte fornybar energi innen utgangen av 2030. «Vi forplikter oss til at restråvarer og matavfall ikke skal gå til forbrenning, med mindre det er nødvendig av trygghetshensyn».
4. Maten – kosthold i tråd med kostholdsrådene
Kostholdsrådene fra Helsedirektoratet anbefaler: «Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker».
«Som en del av den nasjonale klimaplanen, samt gjennom intensjonsavtalene for klimakutt og sunnere kosthold, vil matbransjen i samarbeid med myndighetene bidra til å endre matforbruket».
En omlegging av kostholdet vil kreve en endring i den landbruksbaserte norske matproduksjonen hvis andelen norsk mat skal opprettholdes, skriver de sju aktørene i Skiftnotatet.
5. Teknologi – for et mer bærekraftig matsystem
Samarbeid er spesielt viktig for mange av produsentene fra jord til bord, som nå vil stå overfor store investeringer det neste tiåret. Teknologiutvikling ligger til grunn og vil være sentralt for en bærekraftig framdrift innen de fire øvrige hovedområdene, og teknologi reflekteres således i disse punktene og samarbeidsområdene, heter det i notatet.
«Arbeidet med å investere i, og utvikle, digitale verktøy må intensiveres i løpet av den neste tiårsperioden».
Kilde: Skift, 2021
