Spennende ledervalg i Merkels parti
Tre kandidater deltar i kampen om å ta over vervet som leder når det kristendemokratiske partiet CDU har sitt landsmøte i helgen. Den sittende partilederen, forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer, ble i 2018 håndplukket av Merkel selv som hennes etterfølger, men trakk seg i fjor etter en rekke feilskjær og kritikk.
Nå er spørsmålet om partiet vil velge en leder som er tro mot Merkels linje eller stake ut en ny kurs.
Til høyre
En av kandidatene, forretningsadvokaten Friedrich Merz, er populær blant de mer konservative partimedlemmene og vil ta partiet til høyre. Håpet er å hente tilbake CDU-velgere som har gått til det høyreradikale partiet Alternativ for Tyskland (AfD).
Men ifølge en rekke meningsmålinger er Merz, som var CDUs parlamentariske leder på begynnelsen av 2000-tallet, den av lederkandidatene som er minst populær blant tyske velgere. Blant annet har han høstet storm for uttalelser om homofile. 65-åringen har også ergret partifeller ved å anklage det etablerte partiet for å ville ødelegge for hans kandidatur ved å utsette landsmøtet og ledervalget.
Landsmøtet skulle vært holdt i desember, men ble utsatt på grunn av pandemien. Det digitale landsmøtet i helgen samler over tusen delegater, men en avklaring om hvem som blir ny partileder, blir først kjent 22. januar, når alle poststemmene er talt opp.
Favoritt fra folkerik delstat
De to andre kandidatene er Armin Laschet, statsminister i delstaten Nordrhein-Westfalen, og Norbert Röttgen, som leder utenrikskomiteen i Forbundsdagen.
En seier for Röttgen har vært ansett som et langskudd, men han har styrket sin posisjon gjennom sin håndtering av internasjonale forhold, deriblant Donald Trumps presidentskap.
Favoritten Laschet har på sin side opplevd økende kritikk for sin håndtering av koronapandemien i Nordrhein-Westfalen, som er Tysklands mest folkerike delstat. Laschet er imidlertid en alliert med Merkel og blir av mange ansett som kandidaten som vil videreføre hennes linje.
Et brudd?
En seier for Merz vil på den andre siden innebære et symbolsk brudd med Merkel, ifølge professor Herfried Münkler ved Humboldt-universitetet i Berlin. Statsviteren peker også på at valget av Merz ville gi CDU færre muligheter i valg av koalisjonspartner.
Tysklands «landsmoder» Angela Merkel trakk seg som partileder i 2018 og har varslet at hun ikke vil fortsette som regjeringssjef til høsten, når hun har sittet 16 år i stolen.
Statsministerkandidat neste
Normalt ville den neste partilederen også være CDUs statsministerkandidat, men det er ikke selvsagt.
Markus Söder, som leder CSU, CDUs søsterparti delstaten Bayern, og leder delstatsregjeringen der, seiler opp som statsministerkandidat. Det til tross for at han selv har avvist at han vurderer å stille som kandidat.
Söders håndtering av pandemien har økt hans popularitet både blant CDU-medlemmer og tyske velgere.
CSU, som bare eksisterer i Bayern, og CDU er separate partier, men utgjør en koalisjon på føderalt nivå og har felles gruppe i den tyske nasjonalforsamlingen.
Flere analytikere tror nå at 54-åringen vil bli utpekt til statsministerkandidat når koalisjonen CDU-CSU skal avgjøre spørsmålet i mars.
– Det er i den retningen det går, sier professor Münkler.
CSU er mer konservativt enn CDU, men Söder har tatt et skritt mot midten ved å ta opp spørsmål som klimaendringer og mangelen på kvinner i tyske styrerom. Han har også strakt ut hånden til De grønne, som kan være en koalisjonspartner for de konservative etter valget i september.
Også helseminister Jens Spahn omtales som potensiell statsministerkandidat, men har sagt offentlig at han støtter Laschet.
Tysklands statsminister Angela Merkel går av til høsten. Hennes parti CDU skal velge både ny leder og en statsministerkandidat. Her er navnene som er aktuelle.
-
Armin Laschet:
59-åringen leder delstatsregjeringen i Nordrhein-Westfalen, Tysklands mest folkerike stat og kjerneområde for landets industri. Han ansees som en sterk kandidat både til å bli partileder og statsministerkandidat for CDU og søsterpartiet CSU.
Laschet er lojal mot Merkel og antas å ville fortsette hennes sentrumsorienterte politikk. Han sto bak Merkel da hun besluttet å slippe en million migranter inn i landet under flyktningkrisen i 2015. Men koronapandemien har gitt ham utfordringer. Det har vært flere alvorlige utbrudd i delstaten han styrer.
-
Friedrich Merz:
Til tross for stor suksess i forretningsverdenen har 65 år gamle Merz aldri gitt opp drømmen om å bli statsminister i Tyskland. Han klarte nesten å slå Annegret Kramp-Karrenbauer under partiledervalget i 2018. Nå kjemper han på nytt om å sikre seg vervet på CDUs landsmøte til helgen.
Merz var parlamentarisk leder for CDU i Forbundsdagen på begynnelsen av 2000-tallet og har også sittet i EU-parlamentet. Han ga seg med politikk i 2009 etter å ha tapt en maktkamp med Merkel. Forretningsadvokaten appellerer til høyrefløyen i partiet. Han har sett seg som en forkjemper for tysk nasjonal identitet og avvist multikulturalisme.
-
Norbert Röttgen:
55-åringen var den første som kastet seg inn i lederkampen i CDU etter at Kramp-Karrenbauer kastet kortene. Han hadde en høy stjerne blant toppene i partiet, men fikk et kraftig tilbakeslag da han som CDU-leder i Nordrhein-Westfalia ikke lyktes med å slå sosialdemokratene i delstatsvalget i 2012. Senere samme år sparket Merkel ham fra jobben som miljøminister.
De siste årene har han styrket sin posisjon gjennom jobben han har gjort som leder av utenrikskomiteen i Forbundsdagen.
-
Markus Söder:
53-åringen leder delstatsregjeringen i Bayern og er partileder for CSU, som er CDUs søsterparti i delstaten. Ryktene sier nå at han er aktuell som statsministerkandidat, selv om han offisielt avviser det. Söder har fått anerkjennelse for sin krisehåndtering under pandemien. Men det er bare et par år siden han møtte kraftig kritikk for å næme seg retorikken til høyreradikale Alternativ for Tyskland (AfD). Det endte med at CSU tapte flertallet i den bayerske delstatsforsamlingen i 2018.
-
Jens Spahn:
Den tyske helseministeren er med sine 40 år blant de yngste i Merkels regjering. Han har fått mye ros for sin håndtering av pandemien. Men en trøblete start på vaksinasjonsarbeidet kan ha fått ham til miste glansen i noen velgeres øyne. Spahn har aldri lagt skjul på at han higer etter statsministerposten, men har til nå sagt at han støtter Laschet.
Som åpent homofil har han en viss appell blant liberale, men han har samtidig tatt til orde for en tøffere innvandringspolitikk, noe som kan ha gitt ham støtte blant de konservative.