Slik skaper du en sunn prestasjonskultur

Hjemmekontor seiler opp som en viktigere del av arbeidslivet fremover.

Allerede har mange selskaper luftet tanken på å kutte i kontorkostnadene ved å la flere ansatte jobbe hjemme hjemmefra.

Det kan få store helsemessige konsekvenser. Det tror i hvert fall professor Rune Bjerke ved Høyskolen Kristiania.

– Tilrettelegging av aktiviteter er alltid smart, men i lys av pandemien er det kanskje blitt enda viktigere, sier han.

Bjerke har skrevet kapittelet «Helseledelse på arbeidsplassen – sunn prestasjonskultur og individuelle HR-drivere bak organisatoriske prestasjoner» i boken «Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet».

Her viser han til at sykefraværet har ligget stabilt på 6 prosent de siste årene. Samtidig er kostnadene ved sykefravær svært høye for mange virksomheter.

Nordic Choice anslo, riktignok før koronakrisen, at med totale personalkostander på 2,9 milliarder kroner, ville bare et prosentpoeng lavere sykefravær bety 20-25 millioner kroner i årlige besparelser for dem. Videre har Aker ASA kommer frem til at de reduserte sitt sykefravær med 0,5 prosentpoeng gjennom å sponse skilandslaget og innføre et helsefremmende program rettet mot de ansatte. Totalt ga det 50 millioner i besparelser.

Bjerke er opptatt av hvordan virksomheter kan bygge opp en en helsekultur eller en sunn prestasjonskultur som fremmer ansatte-relasjoner, gøy på jobben, arbeidsytelse, prestasjon og verdiskaping. Med fremveksten av hjemmekontor er mange av disse problemstillingene i ferd med å bli enda mer aktuelle.

– Faren nå er at negative sider ved jobben som stress, tas med tilbake til det som skal være et fristed, hjemmet, sier han. – Og mange av de positive sidene ved en jobb, som sosial interaksjon og bygging av relasjoner, blir også vanskeligere fra hjemmekontoret.

Det er med andre ord behov for noen drastiske grep for å ivareta de ansattes fysiske og mentale helse.

Samles ute

Bjerke peker på at det man gjorde før, som å arrangere interne eventer, blir enda viktigere.

– Man må sørge for å ha det gøy. Spise sammen og bygge kultur og bli kjent. Og så må man for all del ikke ha det i kontorlandskapet, men finn et passende sted ute hvis smitteregelverket tillater det.

Han peker på at store konserner som IT-selskapene Bouvet og Atea regnes som noen av de beste i klassen når det kommer til slike arrangementer.

– Gjensidige har også blitt flinkere til å understreke dette med å se de ansatte i større grad (denne må utgå).

Eventuelt og viktig for bedriftene, de ansatte og meg fordi jeg skal ha dem med videre i et FoU-prosjekt: Bjerkes kapittel «Helseledelse på arbeidsplassen» baseres på casene Findus, Gjensidige, Wilhemsen og Schibsted. Alle er gode på å tilrettelegge for fysisk aktivitet i arbeidstiden og sørger for et sunt lunch-tilbud. Men de kan bli bedre på å transformere sunne bedriftsverdier til en helsefremmende HR-strategi med mål om å få med alle.

Lav terskel

Godt trente ansatte, for eksempel de i type Birken-segmentet, blir omtalt for å være sjeldnere syke og de presterer som regel bra på jobben over lang tid. Men det er ikke disse arbeidsgiverne skal forsøke å nå ut til med tiltak.

– Det er viktig at tilbudene når alle, særlig de som ikke er like selvgående, sier Bjerke.

Tilrette­legging av aktiviteter er alltid smart, men i lys av pandemien er det kanskje blitt enda ­viktigere

Hos rederiet Wilhelmsen innførte de salsa-kurs for de ansatte. Det var veldig populært, og et dansekurs inspirerer grupper som ikke nødvendigvis ønsker å kjøre harde intervaller på parkeringsplassen.

– Dans er kanskje en av de beste treningsformene vi har. I tillegg til de helsemessige og sosiale fordelene, påstår britiske forskere at danseøkter styrker arbeidshukommelsen og beslutningsevnen, sier Bjerke.

Men det er selvsagt også de som ikke vil danse, og det bør man ta hensyn til.

– Det gjelder å være kreativ. Poenget er at man tilbyr et mangfold av aktiviteter og treffer så mange som mulig med noe, sier Bjerke.

Han viser til et pågående FoU-prosjekt hvor noen virksomheter skal tilby selvforsvarkurs til kvinner, styrkeøkter og danseøkter med toppidrettsutøvere som instruktører. Det appellerer kanskje mer enn å sitte på en spinningsykkel. Flere bedrifter leier inn egne massører.

– Man kan jo se for seg at det bygges ut videre til man har et eget helseteam med personlig trener og kostholdseksperter også. Det hadde vært spennende, sier han.

Vis omsorg

Det å sponse kulturarrangementer og kunstnere kan også være interessant for å pleie den mentale helsen.

– Kanskje man kan ha et lite digitalt kulturinnslag i lunsjen for de som sitter på hjemmekontor, sier Bjerke.

Det avgjørende er ikke hva man gjør, men at de ansatte føler at ledelsen og HR-avdelingen ønsker det best mulige for de ansatte og signaliserer dette gjennom tilbud av en rekke helsefremmende aktiviteter.

– Mange ledere og organisasjoner ønsker å få mest mulig ut av de ansatte, og man skal selvsagt stille krav, men i en sunn prestasjonskultur handler det om at man oppnår mest ved å ta vare på medarbeiderne og vise omtanke, sier Bjerke. – Kanskje de på hjemmekontoret får tilbud om en digital treningsøkt, får tilsendt et måltid eller en annen oppmerksomhet en gang iblant.

Selvledelse og hjemmekontor

Bjerke mener at den viktigste drivkraften bak god praktisk ledelse er mental helse som betyr at man må jobbe med seg selv for å være i god mental form – eller mer presist «good mental fitness» på engelsk:

– Jeg mener at sunn prestasjonskultur må overføres ned på individnivå som krever innsikt i selvledelse. Men det er virksomhetene som må ta dette ansvaret for trene opp og inspirere til at den enkelte kan praktisere sunn selvledelse på hjemmekontoret. Hvis ikke kan kostnadene i form av redusert folkehelse for den sysselsatte delen av befolkningen bli store.