Slik forbereder Støre neste fase

Omikron.

Strømkrise.

Bråk om pendlerboliger.

En kraftig nedtur på meningsmålingene før jul.

Og rundt 100.000 russiske soldater oppmarsjert på grensa til Ukraina.

Det var neppe den velkomsten statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde håpet på. Men sånn er livet i regjering, konstaterer han.

– Du kan ikke tenke at politikk er å få utdelt blanke ark, og så er det du som skal fargelegge dem, sier Støre til NTB.

– Det vil alltid komme utfordringer som ikke kan skyves til side.

Et tidssluk

Ti uker ut i regjeringsprosjektet innrømmer Støre at krisehåndteringen har lagt beslag på en god del av statsrådenes tid.

– Det er klart at kriser som dette, som treffer så bredt i samfunnet, og som opptar tid i regjeringen, de går på bekostning av noe annet, sier han.

– Men sånn må det være, for krisene må håndteres.

Spesielt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) har hatt det travelt. Men også næringsministeren, justis- og beredskapsministeren, kunnskapsministeren og kulturministeren – for ikke å snakke om finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Støre selv.

– Men for alle andre statsråder så har oppgaven vært: kom i gang med arbeidet, start forberedelsene, gjennomfør det vi har i Hurdalsplattformen, sier statsministeren.

Støre forteller at han selv har fulgt nøye med for å sikre at prosessene ikke forsinkes.

– Som statsminister må du løfte blikket og se andre veier også. Hvis du blir dratt ned i én situasjon, slik som denne, så kan du komme til å overse andre viktige saker, sier han.

– Vi har lagt vekt på at alt annet arbeid skal gå videre.

Forbi 100 dager

Og så langt er regjeringen i rute med prosjektene, forsikrer Støre.

– Jeg opplever ikke at det er jobber vi skulle i gang med som vi har måttet utsette.

I første omgang har det handlet om å kvittere ut så mange som mulig av de 40 punktene i Arbeiderpartiets 100-dagersplan fra valgkampen. Støre lover en statusrapport når 100-dagersmerket passeres i januar.

– Jeg tror vi kommer til å ha god måloppnåelse, sier han.

Men statsministeren må også se forbi de første 100 dagene. Støre løfter spesielt fram tre satsingsområder for neste etappe:

• en opptrapping av innsatsen for å kvalifisere flere til arbeid

• styrking av den offentlige velferden, som barnevern, barnehage og helsevesen

• grønne satsinger i næringslivet

Men også i krisehåndteringen ligger det politikk. Støre mener målet må være det samme der som ellers: å finne rettferdige løsninger som hjelper vanlige folk i hverdagen.

– Jeg syns ikke synd på noe regjeringsmedlem som må svare på hvordan man håndterer kriser i en tid hvor det rammer vanlige folk. Da er det dette man bør svare på. Og så får man erkjenne at en del av tida går med til å gjøre det, framfor å gjøre alle mulige andre ting, sier statsministeren.

– Det er kjipt for statsråden, men sånn er det når du sitter i regjering.

Lover helseløft

En utfordring som har fått stor oppmerksomhet denne høsten, er presset på helsevesenet.

Støre er enig i at kapasiteten for raskt blir sprengt.

– Jeg mener sykehusene over år har vært for stramt kjørt på grunnbemanning og på kapasitet, slik at kapasiteten er strukket allerede i en normalsituasjon. Da har du lite å gå på når det kommer en krise, sier han.

I forrige uke ble en ny helsepersonellkommisjon nedsatt for å se på hva myndighetene kan gjøre for å sikre nok folk til helsesektoren framover.

Men Støre vil også se på hvordan sykehusene styres.

– Jeg mener vi må ha en gjennomgang av hvordan sykehusene planlegger og innretter ressursbruken sin, i lys av erfaringene fra koronapandemien, sier han.

– Det er klart at vi i dag er veldig sårbare for økt belastning på hele helsesektoren.