Rikssynser en gang i året

Norge har opplevd det største tilbakeslaget i økonomien siden andre verdenskrig. I desember spådde Norges Bank at renten gradvis kommer til å øke i første halvår 2022 etter hvert som aktiviteten nærmer seg et mer normalt nivå.

Etter det har mye skjedd. Flere vaksiner har blitt godkjent og like før jul startet Storbritannia som første land ut en massevaksinasjon blant risikogrupper.

Øystein Olsen forklarer at smittesituasjonen og koronatiltakene er det som vil være styrende for hvordan det vil gå med økonomien.

I fjor høst og i vinter blusset smitten i Norge opp igjen og strengere restriksjoner ble innført. Mange virksomheter måtte igjen stenge ned, permittere og si opp ansatte.

– På grunn av strengere restriksjoner er det grunn til å vente en mer avdempet utvikling i økonomien. Samtidig gir vaksinenyheter grunn til optimisme. Usikkerhet er det som vil prege de økonomiske spådommene dette året. Hovedriveren er pandemien og hvordan det går med den, sier Øystein Olsen over skjermen.

Intervjuet foregår over video for å begrense smitterisiko i ukene som leder opp mot jul.

Noen timer etter intervjuet var over ble Olsen satt i karantene da Oljefond-sjef Nicolai Tangen fikk påvist covid-19.

Nullrente

Det har vært et spesielt år for alle. I Norges Bank måtte kabalen legges på ny da pandemien traff Norge for fullt i mars i fjor og landet stengte ned.

Sentralbanksjefen husker forløpet dag for dag i denne perioden. Før nedstengingen var banken i gang med å utarbeide en ny pengepolitisk rapport som etter planen skulle publiseres 19. mars.

– Oppgavene til Norges Bank ble satt på vent i fjor, sier han.

Norsk økonomi var i god stand før pandemien brøt ut. Renten lå på 1,5 prosent og sentralbanksjefen trodde den positive utviklingen for norsk økonomi ville fortsette.

– Selv om Norge hadde det første smittetilfellet sent i februar, så vi ikke den enorme smellen komme. Noen uker senere gikk alvoret opp for oss alle. Vi samlet troppene og måtte i gang med å legge en ny kabal.

12. mars ble Norges Banks komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet samlet til et ekstraordinært møte. Renten ble satt ned uten forvarsel.

Smittesituasjonen i landet eskalerte, og på vei hjem den dagen visste Olsen at renten kom til å bli satt ytterligere ned. En uke senere ble den satt ned enda en gang. I mai var den nede på null.

– Det var siste knekken, så lav rente har vi aldri hatt i Norge.

Det er en komité med to eksterne medlemmer i tillegg til sentralbankledelsen som bestemmer renten. Under koronapandemien har alle avgjørelser vært enstemmig. 

Jobbet døgnet rundt

Nedstengingen førte til sterk uro i finansmarkedet og førte til sterke utslag i valutamarkedet. I tillegg til rentenedsettingen, gjennomførte Sentralbanken en rekke andre krisetiltak for å stabilisere norsk økonomi.

– Vi sto blant annet klare til å intervenere i valutamarkedet for å sørge for at markedet fungerte etter hensikten. Det ble jobbet døgnet rundt i Norges Bank i den perioden. Det var en hektisk tid.

Olsen understreker at i den situasjonen landet befant seg i, var det viktig å reagere med en ekspansiv pengepolitikk. Men det var først og fremst finanspolitikken som tok  støyten når det gjaldt å sikre inntektene for virksomheter og for folk som ble arbeidsledige eller permitterte.

– Myndighetene handlet rask i finanspolitikken og helsepolitikken. De har virkelig vært handlekraftige i denne helt spesielle situasjonen. 

Olsen forklarer at innhentningen i norsk økonomi var markant i fjor sommer og tidlig på høsten.

– Våre anslag viser at økonomien er på vei til å ta seg opp igjen. Men det vil ta tid før aktivitetsnivået i norsk økonomi er på samme nivå som før smellet i mars.

I en åpen økonomi er valutakursen av sentral betydning, både for utviklingen i realøkonomien og for inflasjonsutsiktene.

Den norske krona har det siste året fått juling under pandemien og mange nordmenn har opplevd at det har vært dyrere å handle varer som er produsert i utlandet.

– Tror du kronekursen vil ta seg opp igjen?

– Jeg kan ikke spå kronekursen fremover. Det er en situasjon som Norges Bank følger nøye med på. I mars i fjor tok vi et spesielt ansvar for de finansmarkedene som vi kan påvirke i vesentlig grad, som kronemarkedet. Når de markedene ikke er velfungerende, har vi en jobb å gjøre med å sørge for at det både er kjøpere og selgere til stede og at prisinger skjer rundt et vanlig mønster.

Årets morsomste oppgave

Tradisjon tro, er det også i år planlagt at sentralbanksjefen skal holde årstale i februar. Vanligvis er rundt 300 gjester og medlemmene av Norges Banks representantskap til stede for å lytte til talen, for deretter å spise middag sammen. Talen har tradisjon tilbake til 1922.

Olsen forteller at han allerede før jul begynte å jobbe med innholdet i talen, men forklarer at det neppe blir en tale etter samme modell som årene før.

– Årets tale blir veldig spesiell. Den vil ikke være mulig å gjennomføre innfor de vanlige rammene.

– Er talen noe av det morsomste du gjør i løpet av året?

– Ja, det er det absolutt. Det er en viktig tale, med lange tradisjoner. Talen tas på alvor, den får oppmerksomhet og det jobbes godt og grundig med innholdet og budskapet internt i banken. Det er spennende, engasjerende og morsomt.

– Liker du å fortelle politikerne hva de burde gjøre?

– Det har hendt at jeg har gitt noen signaler og kommet med noen tanker og synspunkter som ligger utenfor sentralbankens ansvarsområder, sier Olsen med et smil.

Årstalen er stort sett den eneste anledningen i året hvor han snakker om politikk i litt bredere forstand – og hvor han kommenterer andres ansvarsområder.

– Sentralbanksjefen har tradisjonelt sett en rolle som rikssynser og analytiker under årstalen. Dette er noe jeg er veldig tilbakeholden med resten av året.

– Årstalen, formulert på en passende måte og kanskje litt underfundig med en undertekst, sender et tydelig signal som blir oppfattet av politikere og samfunnet. Det forventes nok at jeg går litt utenfor Sentralbankens rammer.

Endret lederstilen

Olsen startet karrieren sin som ung forsker i Statistisk sentralbyrå på midten av 1970-tallet. På den tiden hadde han ingen tanker eller ambisjoner om å bli leder.

– Jeg vokste med oppgavene jeg ble tildelt og fikk signaler, oppfordringer og hint fra omgivelsene om å ta mer ansvar. Det er noe jeg av natur liker å ha.

Hans første lederjobb var som gruppeleder for en liten forskningsenhet. Deretter ble han gruppeleder, forskningsleder, forskningsdirektør og endte til slutt karrieren i SSB som administrerende direktør.

– Har lederstilen din endret seg gjennom årene?

– Ja, det vil jeg si. Men det er noen personlige egenskaper man har med seg gjennom hele livet. Jeg er den samme personen som jeg alltid har vært, men det er veldig annerledes å lede en liten gjeng med forskere sammenlignet med det å lede en stor organisasjon som SSB eller Norges Bank.

– Jeg håper og tror at jeg har modnet som leder. At jeg har fått evnen til å lede på en annen måte som toppsjef enn det man gjør som leder av en gruppe på sju selvstendige forskere.

Banksjefen forklarer at når man leder en stor institusjon, må man lede mer overordnet og helhetlig.

– Å lede en forskningsgruppe handler om ren, faglig ledelse. Da var jeg fagperson nesten 100 prosent, samtidig som jeg gikk i spissen for det aktuelle prosjektet. Toppledere må ha bredere fokus, samtidig som de er opptatt av det faglige.

Olsen mener at ledelse ikke behøver å være så veldig komplisert, uavhengig av nivå.

– Jeg er opptatt av hvordan folk har det. Jeg har ledet kompetansemiljøer, men det betyr ikke at man behøver å være den skarpeste kniven i skuffen. Det er jeg slett ikke lenger, men man burde være faglig interessert.

Som leder mener Olsen man må være engasjert, delta aktivt, trives med å kommunisere og være opptatt av hvordan medarbeiderne har det.

Kompis med sjefen

– Er du en leder som liker å ha kontroll?

– Det er en balansegang mellom å delegere og ha kontroll. Som toppleder må man delegere i stort monn. Som leder i Norges Bank er man privilegert fordi man får lede en kompetansevirksomhet som tar ansvar, som følger løpende med og som blant annet forbereder rentebeslutninger. Jeg blir servert denne kunnskapen.

Sentralbanken har beredskapsplaner for en rekke scenarioer og en strategiperiode på tre år, samtidig må banken kunne handle raskt når det skjer uventede hendinger – som pandemien.

– Folk tar ansvar og leverer vurderinger og analyser på løpende bånd. Jeg må ha kontroll på hvordan organisasjonen fungerer, men samtidig må man overlate ting man ønsker å gjennomføre til andre.

– Har du at noen forbilder i karrieren?

– Jeg har vært så privilegert at jeg har hatt mange gode ledere. Svein Longva var en fantastisk sjef i SSB som jeg senere ble veldig god venn med.

Han forteller at sjefene han har hatt opp gjennom årene, har vært veldig forskjellige personlighetsmessig. Dette ble veldig tydelig de årene han jobbet i Finansdepartementet og hadde ulike statsråder som nærmeste leder.

– De hadde alle svært ulike måter å lede på. Det er ikke en bestemt stereotypi eller en type personlighet som gjør deg til en god leder. Ledelse kan fungere på ulike måter. Noen er detaljorienterte, andre er veldig flinke til å delegere. Jeg var i Finansdepartementet i ni år. Statsrådene der, som var mine nærmeste ledere, har veldig ulike personligheter og ledet på ulike måter.

Sta type

Det er ikke bare koronapandemien som har skapt utfordringer på sentralbanksjefen det siste året. Ansettelsen av ny sjef for Oljefondet skapte også debatt og furore hele veien fra kommentarfeltene på Facebook til Stortinget.

– Mange var skeptiske til ansettelsen av Nicolai Tangen, men du rikket deg aldri. Er du alltid like urokkelig og bastant i dine valg?

– Du antar at jeg oppfattes som sta? Hvis du spør min kone og andre i familie- og vennekretsen, tror jeg at du vil få vite at svaret er ja. Jeg erkjenner at jeg kan være ganske sta.

Olsen mener det er viktig for en leder i mange sammenhenger å være nettopp sta.

– Når man gjør grundige forberedelser og vurderinger for så å ta en beslutning basert på den informasjonen, har jeg en bra evne i jobbsammenheng til å stå for den avgjørelsen. Da sover jeg bra om natten. Jeg grubler ikke over om jeg har gjort det riktige på rentesiden når en avgjørelse allerede er tatt og når jeg har brukt så mye gode krefter og ressurser på å komme frem til en vurdering som er riktig og god. Slik var det også i Tangen-saken, understreker Olsen.

Olsen og Tangen er to temmelig forskjellige ledertyper. Begge har ulik personlighet, erfaring og bakgrunn.

– Det er ikke stereotypier som definerer hva som er god, riktig og interessant ledelse. God ledelse kan utføres av ulike personligheter og på ulike måter, gjentar han.

For å kunne ta de beste avgjørelsene som leder, mener Olsen det er en fordel at man har en sammensatt ledergruppe med ulike personligheter og folk som tenker ulikt.

– Man skal utfylle og utfordre hverandre på ulike områder. En viktig grunn til å velge Tangen som ny oljefondsjef var at han har en annen erfaringsbakgrunn enn det tradisjonelle alternativet – å hente inn en byråkrat fra Norge. En byråkrat hadde hatt veldig lik kompetanse som mange i organisasjonen allerede sitter på. Nicolai Tangen, nettopp fordi han er så ulik, kan supplere kompetansen til resten av oss, sier Olsen.

Uavhengighet under press

Flere har stilt spørsmål om uavhengigheten til noen av verdens sentralbanker har kommet under press på grunn av ledelsen og myndighetene i landet.

Olsen mener det er en urovekkende trend at en sentralbanker flere steder i verden er under politisk press.

– Det kan settes spørsmålstegn ved deres uavhengighet, sier han.

Olsen tror derimot ikke at Donald Trump, med sine fire år i Det hvite hus, rokket ved uavhengigheten til den amerikanske sentralbanken FED.

– Den veldig spesielle presidenten er nå på vei ut og FED vil bestå. Det er jeg optimistisk til.

Generelt mener Olsen at det er grunn til å være bekymret, men ikke i Norge.

– Jeg er ikke bekymret for vår uavhengighet. Vi har en ny sentralbanklov som ble vedtatt enstemmig i Stortinget ganske nylig, som understreket vår uavhengighet.

– Ble ikke uavhengigheten utfordret da Tangen-ansettelsen ble tatt opp i Stortinget?

– Svaret på det er nei. Sentralbanken ble ikke utfordret, men beslutningen om ansettelsen av Tangen ble utfordret av politikerne.

– Norges Bank har en veldig spesiell oppgave, nemlig å forvalte Oljefondet. I den oppgaven har vi ikke den samme uavhengigheten. Det er et mandat som er gitt til oss av politikerne og Finansdepartementet. Tangen-ansettelsen var ikke et uavhengighetsproblem for oss som sentralbank, forklarer Olsen.

Undervise som pensjonist

Om to år går åremålet til Olsen ut. Da har han bikket 70 år og har planer om å trekke seg tilbake som pensjonist. Hvis helsen og energien er i behold, håper han å fremdeles være aktiv og engasjert i faglige oppgaver.

– Jeg kommer ikke til å ta noen ny fulltidsjobb, men jeg trives med å undervise. Kanskje får jeg et verv inn mot noe som er faglig. Jeg vil alltid være veldig engasjert i faget samfunnsøkonomi, som jeg har jobbet med fra en tidlig forskerkarriere til i dag. 

– Du har allerede hatt en lang karriere som leder. Har det vært noen vendepunkt på det personlige plan som du husker ekstra godt?

– Jeg har levd et brukbart langt liv etterhvert, så ja, det er noen minneverdige øyeblikk.

Det viktigste var da han traff sin kone da hun var bare 17 år. Sammen fikk de to barn og har i dag fem barnebarn.

– Jobben er selvsagt kjempeviktig for meg, men som for de fleste andre som er så heldige å ha familie, barn og barnebarn, er det dem som er det aller viktigste. Det er familie som gjør oss rikere. De menneskene som fremdeles er rundt meg, er de aller viktigste.

Etter et langt liv må man også regne med noen skjær i sjøen og at man mister folk man er veldig glad i. Olsen mistet broen sin kun syv dager etter at han tilrådte som sentralbanksjef.

– Broren min Knut og jeg sto hverandre veldig nært. Å miste ham var veldig tøft. Det var en tøff inngang til denne jobben, men slik er livet. Det blir noen oppturer, men så går man også på noen skjær i livet.

Høstdagene i 2010 da Knut Olsen fikk påvist kreft og døde like etter nyttår står sterkt i minnet til sentralbanksjefen. Han husker denne perioden som det skulle vært i går.

– Ny jobb, sykdom og Knuts bortgang. Likevel er han med meg hver eneste dag. Han var en fantastisk person på den måten at han var min beste, klareste og sterkeste medierådgiver helt til han åndet ut.

Få dager før den profilerte NRK-programlederen gikk bort, sendte han en tekstmelding til broren med terningkast på talen den påtroppende sentralbanksjefen holdt.

– Selv helt på slutten tenkte han på meg. Han hadde et skråblikk på livet og glimt i øyet som jeg selv prøver å ha med meg i hverdagen. På den måten har jeg ham med meg litt hver dag. Det er viktig å tenke på hvordan han var og de enkle rådene han ga når det gjaldt å snakke med media, sier han.

Det er tydelig at Knut Olsen var en av de viktigste støttespillerne og et forbilde på det personlige plan for sentralbanksjefen.

– Vi hadde et tett forhold som brødre. Knut sa en gang at vi hadde likhetstrekk, samtidig som vi var ganske forskjellige på noen områder. 

Ihuga Stabæk-fan

Tro det eller ei, men samtidig som Olsen fikk sin første forskerjobb i SSB, spilte han også i eliteserien i basket for Eikeli basketballklubb.

– Var drømmen egentlig å bli basketballproff?

– Hvis jeg hadde hatt fysiske forutsetninger og talent, så ville jeg nok vært det. Norsk basketball er fremdeles på et begrenset nivå. Men jeg ville overhodet ikke byttet ut karrieren min i dag med en suksessfull idrettskarriere.

Det var ikke bare basketball som interesserte Olsen som ung. Han vokste opp et steinkast fra Nadderud stadion og har fulgt Stabæk siden tiårsalderen.

Det hele startet med et bandy-lag som spilte fotball om sommeren i 3. divisjon. Men på 1990-tallet ble ting hakket mer seriøst og fotballaget rykket opp til eliteserienivå. I 2008 vant Bærumslaget for første gang tippeligaen.

I hele denne perioden satt Olsen på sete nummer 10 på tribunen, ved siden kulturprofilen Jørgen Roll. I etterkant av tippeligaseieren var Roll med på å skrive supporter-sangen «Skjønner du nå?».

– Sangen handlet om relasjoner, følelser og vennskap som oppstår på tribunen fordi man har et felles engasjement. Man deler sorger og gleder. Det gjorde jeg med Jørgen, derfor ble jeg Øystein på sete nummer 10 i den sangen.