Chelsea-manager Thomas Tuchel feirer med den store pokalen etter at hans engelske lag 29. mai hadde slått et annet engelsk lag, Manchester City, i finalen i verdens største klubbturnering, den europeiske Champions League.
REUTERS/Susana Vera TPX
På toppen i verdens beste liga
Sist helg vant Chelsea finalen i Champions League. Londonlaget slo Manchester City 1 – 0 i det som er verdens største turnering for klubblag. To engelske lag var altså i finalen, og det var ikke første gang. Hvorfor er engelsk klubbfotball best i verden? Mange mener det har med trenerne å gjøre − eller managerne, som de gjerne omtales som. Verdens beste fotballedere lokkes til fotballøya av god lønn og gode spillere.
Mange av verdens beste managere leder engelske toppklubber. Det er nok å nevne navn som Josep Guardiola, Jürgen Klopp, Carlo Ancelotti og kanskje også trekke med Ole Gunnar Solskjær i dette eminente selskapet. Betegnende er kanskje det faktum at det i dag er få britiske managere som leder klubber helt i toppen av den engelske ligaen. Brenda Rogers i Leicester City er i så måte et av unntakene.
Seamus Kelly er foreleser og direktør for Centre for Sport Studies ved University College Dublin.
Ifølge Seamus Kelly er det i England i dag en oppfatning av at utenlandske managerne er bedre. Han er foreleser og direktør for Centre for Sport Studies ved University College Dublin. I nesten 15 år har han forsket på rollen til den profesjonelle fotballmanageren. Han har også selv spilt som keeper i både Irland og England på 90-tallet og inn i dette århundre. Blant annet spilte han for engelske Cardiff.
– Noe av problemet i England er at enkelte klubber fortsatt tror at en høyt profilert spiller vil bli en vellykket manager i løpet av kort tid. Men det tar tid å bli en god manager. Ikke desto mindre tror jeg det finnes håndfull britiske managere som gjør det veldig bra, som Brendan Rogers og Steven Gerrard, sier Kelly til Dagens Perspektiv.
– Til syvende og sist tror jeg utenlandsk eierskap er nøkkelen til det vi ser i dag.
Mange klubbeiere og direktører i Premier League er utenlandske, og de har gjerne en oppfatning av at den tradisjonelle, engelske eller britiske manager ikke er god nok. Noen engelske managere Kelly har intervjuet, forteller at de aldri vil kunne få en topp fire jobb eller en topp ti jobb i England.
Transnasjonal fotball
Professor Hallgeir Gammelsæter ved Høgskolen i Molde, har forsket på sportsledelse i mange år.
Professor Hallgeir Gammelsæter ved Høgskolen i Molde, som har forsket på sportsledelse, mener at årsaken til at det er få britiske managere i England, henger sammen med hyperkommersialiseringen av fotballen. Fotballen er ikke lenger et engelsk spill, men er blitt transnasjonalt.
– Markedet for engelsk fotball ikke er England, men nærmest globalt. Det er ikke lenger et så stort poeng at aktørene skal være engelske. Da handler man i et globalt marked, enten det er spillere eller trenere, uttaler Gammelsæter.
– Det gir en effekt ved at en får inn nye kulturer og nye måter å se ting på, sånn at engelsk fotball i dag i mye større grad er en smeltedigel enn den var for 20 år siden.
Går en tilbake i tid, var trenerne mye mer autoritære. Det var roping og brøling, litt sånn bygget på tilnærmingen til arbeiderklassen/gruvelederen. I dag har lagene et støtteapparat som er minst like stort som laget – og det er ofte folk som kommer fra universitetet, som psykologer og leger. Dagens managere må være i stand til å håndtere et stort støtteapparat.
– De er i mye større grad nettopp managere, ledere, ikke bare trenere, konstaterer Gammelsæter.
Markedet for engelsk fotball ikke er England, men nærmest globalt
Gått for langt
Teddy Moen, leder i Norsk Fotballtrenerforening. Her sammen med den største norske trenerlegenden, Egil Drillo Olsen
Det at managerne i de største klubbene i dag kommer utenfra de britiske øyene, mener Teddy Moen, daglig leder i Norsk fotballtrenerforbund, ikke helt er en tilfeldighet. Han peker på at pendelen har svingt fra at det bare skulle være britiske trenere og spillere. De første utlendingene i engelsk fotball kom i 1978 da Tottenham fant ut at laget skulle hente to argentinere.
Men det var først da Premier League ble etablert i 1992 at det for alvor ble åpnet opp for ikke-britiske trenere. Og det hadde ikke mint sammenheng med at pengestrømmen begynte å tilta og de store klubben fikk råd til å hente inn de beste trenerne i verden.
– Den som egentlig skapte det store gjennombruddet, var Arsène Wenger da han ble hentet til Arsenal, påpeker Moen.
Det skjedde i 1996, og han brakte inn en god del nye elementer som gjorde Arsenal utrolig suksessrike. Ikke minst har Arsenals suksess åpnet opp interessen for å finne flere utenlandske trenere. Og på den lei har det bare fortsatt.
– Nå virker det som man ikke helt har tiltro til sine egne spillere og trenere lenger.
Moen synes det er synd, og at utviklingen kanskje har gått for langt. Engelsk fotball har sitt særpreg og sine kvaliteter. I det mener han at det må ligge rom for både engelske trenere og spillere. Men kommersialiseringen av fotballen og det at utenlandske eiere har kommet inn, har endret forutsetningene. Disse nye aktørene har ingen tilknytning til engelske tradisjoner, de kjenner ikke den engelske fotballkulturen og deres syn på forretningsdrift og klubbdrift, historie og tradisjoner, gjør dem friere.
De innovative
Moen peker på at all utvikling i fotballen hviler på skuldrene til tidligere utvikling, som en naturlig evolusjon. Ofte blir det fremstilt som at managere finner på nye løsninger, mens i de fleste tilfeller dreier det seg om å forsterke elementer i spillet som i ulike perioder har vært viktig. Spesielt kan toppmanagerne være med og bidra med mindre paradigmeskifter.
– De beste lagene setter ofte en skole, som Guardiola gjorde med Barcelona, konstaterer Moen.
– Både Guardiola, i dag i Manchester City, og Klopp i Liverpool regnes blant de mest innovative managerne.
Moen poengterer at kopier aldri blir bedre enn mesteren. Den som kopierer, kan ikke regne med å overkomme mestrene. Derfor vil den dyktige manageren tenke hva som må bringes inn i spillet for å gjøre laget konkurransedyktig. Der var Klopp tidlig ute med å snu på gamle oppfatninger. Han tok inn det høye, aggressive presset, der laget står oppe og forstyrrer motstanderne, og tvinger motstanderne til å gi bort ballen.
– Det har jo blitt litt den tyske skolen. Folk glemmer at Klopp ikke bare er en personlighet og dyktig med medier. Han står for en fotball som er ny og forfriskende. Men han fikk til å begynne med mye kritikk i Liverpool, blant annet fordi han innførte et stramt treningsregime, sier Moen.
– Han gjorde jo det heller ikke så bra til å begynne med, men der var lederne i Liverpool tålmodige med ham.
Det å håndtere så mange dyktige spillere i så omskiftelige og krevende omgivelser, som har så store forventninger … Da må du være en ekstremt dyktig leder
Samme kvaliteter
Noe av det samme var også Barcelonas kjennetegn under Guardiola. Han fokuserte på gjenvinningsdelen, der laget raskt tok tilbake ballen. Dette har han tatt med seg til Manchester City.
Moen mener at Guardiola sannsynligvis er verdens ledende fotballtrener. Han har definitivt de største merittene. Så kan en kanskje si at det skulle bare mangle med de klubbene og de ressursene som han har hatt til rådighet. Men det mener Moen blir for enkelt.
– Det å håndtere så mange dyktige spillere i så omskiftelige og krevende omgivelser, som har så store forventninger … Da må du være en ekstremt dyktig leder. Og det er Guardiola. Han lever og ånder for og med spillet, og har gjort det i alle år. Han er en god rollemodell for mange andre.
Ole Gunnar Solskjær har de samme kvalitetene som de andre før nevnte toppmanagerne ifølge Moen. Han er flink med folk, omgjengelig, og hans store mulighet lå i å komme til sin egen klubb, Manchester United.
Solskjær ønsker å ta laget litt tilbake til røttene og de verdiene som klubben har bygget på i 50–60 år. Det går blant annet ut på å bygge en klubb med egne, unge spillere. Det vil ta litt lenger tid, og det har han fått.
– Ole har selvfølgelig levert. Nå er han trener der på det tredje året. Det er utrolig imponerende. Men da han trente Cardiff, ble han regnet som ubrukelig og fikk sparken. Så han fikk nok sjansen mer i kraft av å være en Manchester United-legende enn å være en god trener.
Premier League
Manchester City feirer etter at det sist søndag ble klart at laget vinner Premier League i 2021. (Peter Powel/Pool via AP)
English Premier League regnes som den beste fotballigaen i verden, og er den ligaen som får desidert størst oppmerksomhet. Det er skapt gjennom ikke minst store inntekter, spesielt rettighetsinntekter. Gjennom tilgang til enorme pengesummer har den engelske toppligaen rekruttert de beste spillerne, tilby de beste lønningene og dermed også virket som en magnet på de beste trenerne.
Nettopp økonomi og ønsket om å bedre inntjeningen var årsaken til at Premier League ble dannet i 1992. Da ble den tidligere første divisjonen skilt ut som eget aksjeselskap fra resten av det engelske ligasystemet, blant annet med tanke på å innhente lukrative TV-avtaler.
I følge tyske Statista omsatte de 20 klubbene i Premier League totalt i sesongen 2018/19 for 7,67 milliarder pund eller rundt 92 milliarder kroner. De seks største klubbene i England regnet etter omsetning er (i rekkefølge): Manchester United, Manchester City, Liverpool, Tottenham Hotspurs, Chelsea og Arsenal.
Forventningenes press
Tore Hillestad er programdirektør ved Norges Handelshøyskole.
For Tore Hillestad, programdirektør ved Norges Handelshøyskole, er det to faktorer som – tilsynelatende – kjennetegner de trenerne i Premier League som gjør det bra, som Klopp og Guardiola. Det ene er at de er veldig sterke fotballfaglig. De har høy kompetanse på fotball, men også til å knytte til seg ressurser og kompetanse på helheten. Og så er de veldig god på å utvikle samhandling i laget og mellom menneskene.
– Det tror jeg de er ganske like på, begge to. Og så synes jeg at de, og kanskje spesielt Klopp, er god på å håndtere omgivelsene, det vil si mediene, sier Hillestad.
Likevel stiller han spørsmål til sammenhengen mellom dem som ledere og resultatene. Han trekker frem Guardiola som et eksempel. Er det først og fremst ham som påvirker Manchester City sine resultater, eller er det resultatene som påvirker oppfattelsen av hans dyktighet?
– Det har med forventinger å gjøre. Dess mer du presterer bedre eller dårligere enn forventningene som er til en klubb, dess mer vil vi peke på lederne som forklaringen.
– Da Lars Arne Nilsen var trener i Brann, så ble han herjet med når det gikk dårlig, men da han kom til Ålesund og tapte alle kampene, var det ikke så mange som sa så mye.
Leter etter forklaring
Han trekker frem Nils Arne Eggen og Drillo. De lyktes ganske ekstremt med veldig begrensede økonomiske og andre demografiske resurser. Det handlet om at de tok i bruk akademisk kunnskap. Det var ikke bare det, men kombinasjonen av kunnskapen i bunn og det å jobbe med å utvikle et lags prestasjoner. De var veldig forskjellige typer som ledere, men hadde også mye felles, som deres faglige skolering.
Hillestad peker på at vi mennesker har behov for å forstå hvorfor ting skjer, og hvis det går enten bedre eller dårligere enn forventet, må vi forenkle det litt. Da blir det naturlig å peke på treneren.
Til tross for disse anmerkningene understreker han at trenerne kan ha vanvittig mye å si, men det er interessant å se på hvor forenklet ting ofte blir. Han trekker frem Klopp som empirien viser har lykkes overalt hvor han har vært. Samtidig må en også se på betingelsene han har hatt i klubber med veldig god betalingsvilje. Pengene har fått utrolig mye å si, spesielt i den profesjonelle idretten som den engelske toppligaen.
– Samtidig er det dødsimponerende, for du vet at når du har de lagene, er det ekstremt krevende å få til det samspillet. Men på den annen side, er Klopp blitt dårligere i år sammenliknet med i fjor?
To akser
Christian Kalvenes er en tidligere venstreback som spilte for Burnley i den engelske toppligaen i 2009. Han har selv erfart hva treneren eller manageren betyr for et lag, både gjennom erfaring fra engelsk, skotsk og selvsagt også norsk fotball.
Christian Kalvenes er tidligere venstreback som spilte for Burnley da laget rykket opp i den engelske toppligaen i 2009. Han har selv erfart hva treneren eller manageren betyr for et lag, både gjennom erfaring fra engelsk, skotsk og selvsagt også norsk fotball – han startet og avsluttet sin fotballkarriere i Brann.
Til Dagens Perspektiv forteller han at da han selv spilte, pleide han å dele treneregenskapene inn langs to dimensjoner. Det ene var det relasjonelle, hvor flink er treneren på det menneskelig og få det beste ut av spillerne. Den andre aksen var hvor sterk han var i faget sitt, hvor flink er han taktisk og fotballteknisk.
– Det som jeg opplevde veldig ofte, var at veldig få trenere var sterke langs begge aksene. Det var ofte at de enten var veldig gode for eksempel det relasjonelle, men da syntes jeg at de var svake i det faglige. Og så har du dem som var veldig sterke faglig, men de evner ikke å få ut kunnskapen sin for de var så svake på det mellommenneskelig og med tanke på å forstå psykologien som påvirker menneskene.
Kalvenes understreker at det er noen som har begge deler. For ham var det de managerne som evnet å kombinere de to dimensjonene, som han fikk mest igjen for, som utviklet ham best, som han hadde størst respekt for og som han også fikk best resultater sammen med.
Klopp og Guardiola
Fra dagens liga trekker han spesielt frem Klopp som en manager som har begge aksene intakt (og Kalvenes innrømmer samtidig at han er Liverpool-fan). Kalvenes opplever at Klopp har en fantastisk måte å inspirere spillerne på. Han virker også faglig sterk.
– Han har tatt klubben opp på et nivå det var vanskelig å tro på. Han utstråler noe som ingen andre gjør. For meg er Klopp en ener.
Kalvenes ser på Guardiola som særdeles sterk på det faglige. Men han legger til at han har hørt litt av hvert fra spillere om Guardiola. Ikke desto mindre virker han sterk også på det relasjonelle.
– De fleste synes jo at Mourinho er en forferdelig type. Men når du hører spillere som har hatt ham, får du inntrykk av at han virkelig er spillernes mann. Sterk faglig, står i front, tar all dritten fra pressen nettopp fordi han skal beskytte spillerne.
Kalvenes peker på at klubbene i Premier League i dag er mye større enn da han spilte. Alt vokser, som han sier, og nå er de største profilene i England på mange måter managerne fremfor spillerne.
Alt kan skje
Det har også skjedd en endring blant managerne på den måten at der de som tidligere oftest ble rekruttert var spillere, er dagens managere mer skolerte, i hvert fall de som lykkes alle best. Før var det på en måte mye enklere, det laget med best utholdenhet og teknikk, vant. I dag er det et mye større marginspill, ifølge Kalvenes.
– En manager har i sitt team kanskje 10-15 resurser med fagkompetanse innenfor snevre fagområder, som fysisk trening, ernæring, spenst og utholdenhet. I dag er det slik at istedenfor å være tettest på å utvikle spillerne selv, må manageren sette sammen fagkompetansen i sitt team for å påvirke spillergruppen.
Manageren har altså både et lag med spillere og et lag med støtteapparat som han må klare å hente ut det beste av. På mange måter er de blitt personalledere. Slik sett tror Kalvenes at bedriftsledere i alle bransjer kan hente noe i forhold til lidenskapen og profesjonaliteten fra toppidretten.
For Kalvenes er det ikke tilfeldig at verdens beste managere finnes i den engelske toppligaen. Som han påpeker, er det to ting som styrer det, pengene, og bredden. Penger gir deg tilgang til de beste spillerne. Men i England er det også en ganske bra bredde i toppen. I de andre europeiske land domineres toppligaene av ett, to eller tre lag.
– Jeg synes det var helt fantastisk da Leicester gikk hen og vant ligaen. Det viser i hvert fall at alle har en mulighet, selv om pengene ofte styrer. Det går an i den engelske toppligaen, sier Kalvenes som i dag er konserndirektør for privatmarkedet i Fjordkraft.
