NHO taper terreng, Virke på frammarsj

Sammenlignet med andre land er det norske arbeidslivet godt organisert. Om lag halvparten av norske arbeidstakere er fagorganisert, en andel som har holdt seg ganske stabil de siste ti årene. Men hvordan står det til på arbeidsgiversiden?

Det har Fafo undersøkt, på oppdrag fra Arbeids- og sosial departementet. Rapporten de la fram i forrige uke viser at organisasjonsgraden øker.

Flere jobber i organiserte bedrifter

Mens det i 2000 var 57 prosent av norske lønnsmottakere som var ansatt i bedrifter som var medlem av en arbeidsgiverorganisasjon, har andelen økt til 71 prosent i 2019.

Kristine Nergaard, en av forskerne bak rapporten, sier tallene fra de ulike årene ikke er helt sammenlignbare fordi det har vært gjort noen omlegginger i registreringen, men at trenden er helt klar.

Foto

– Flere jobber i bedrifter som er organisert, forteller Fafo-forsker Kristine Nergaard. Foto: Fafo

– Flere jobber i bedrifter som er organisert, slår hun fast.

Hva som er grunnen til at andelen har økt er vanskeligere å si. Hun peker på flere grunner til at bedrifter har interesse av å være organiserte.

– En grunn kan være at de har fått krav om tariffavtale fra de ansatte. Da kan det være en fordel for bedriften å knytte seg til en allerede etablert avtale som arbeidsgiverorganisasjonen har inngått, forklarer hun.

Dessuten gir medlemskap rett til å få råd og hjelp i juridiske og personalmessige saker og en mulighet til å være med og påvirke bransjen og rammebetingelsene for å drive en bedrift.

NHO taper terreng

Fafo-rapporten viser at NHO taper terreng blant arbeidsgiverorganisasjonene, i andel av de organiserte virksomhetene. Organisasjonen er fortsatt den absolutt største, og representerer over halvparten av sysselsettingen i organiserte bedrifter.

Men Virke har økt sin andel betraktelig, og gått fra at de i 2000 organiserte bedrifter som sysselsatte 8 prosent av de ansatte i privat sektor til 15 prosent i 2019. Spekter er den tredje store arbeidsgiverorganisasjonen og organiserer virksomheter med om lag 5 prosent av de ansatte i privat sektor.

Undersøkelsen avdekker også at det er flere store enn små bedrifter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner. Det er en tendens man har sett i flere land, ifølge forskeren. Hun tror det har å gjøre med at større bedrifter har mer ressurser og ambisjoner om å delta i et bransjefellesskap og påvirke egne rammebetingelser.

Færre har tariffavtale

Mens andelen organiserte bedrifter har gått opp viser rapporten at andelen arbeidstakere som er ansatt i bedrifter med tariffavtale for sine ansatte gått ned.

Mens alle offentlige virksomheter er omfattet av en tariffavtale, er det bare 46 prosent av lønnstakerne i privat sektor som jobber i en virksomhet som omfattes av tariffavtale (per 2018). Det er en nedgang på seks prosentpoeng fra 52 prosent i 2001.

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og enten arbeidsgiveren eller deres organisasjon, og handler om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Uten slike avtaler er det lover og forskrifter for arbeidslivet som gjelder, og eventuelle individuelle avtaler arbeidstakeren gjør med egen arbeidsgiver.

Undersøkelsen tyder på at arbeidsgivere med tariffavtale er fornøyde med å ha det. Nergaard peker på flere mulige grunner til at andelen bedrifter med avtale likevel går ned.

– Noe handler om strukturendringer i arbeidslivet. Det vokser fram nye bransjer og bedrifter som ikke har den samme tradisjonen for slike avtaler, sier hun.

Nedgangen kan også knyttes til at organisasjonsgraden blant arbeidstakere i privat sektor går ned, mener hun.

– En tariffavtale kommer ofte på plass fordi arbeidstakerne organiserer seg og fremmer et krav om en avtale. Hvis det ikke er organiserte arbeidstakere som krever dette, blir det ofte ikke noen avtale, sier hun.

Det vokser fram nye bransjer og bedrifter som ikke har den samme tradisjonen for slike avtaler

Kan gå utover svake grupper

Hvis det blir færre arbeidsplasser som har tariffavtale, kan det gå utover spesielt de som har svakest forhandlingskraft på egne vegne, mener hun.

– For ansatte som klarer å ivareta interessene sine godt kan det gå greit å gjøre en individuell avtale med arbeidsgiveren sin. Men for mer sårbare grupper, kan det da være vanskelig å hevde sine interesser, sier hun.

Forskeren tror også at slik utvikling kan svekke betydningen av arbeidslivets organisasjoner.

– Partene i arbeidslivet har i dag sterk innflytelse på lønnsdannelsen og vilkårene i arbeidslivet. Tariffavtalene er limet som holder dette sammen. Blir det færre av disse, kan organisasjonenes innflytelse overfor politikerne bli mindre, sier hun.

Fafo-rapporten skal brukes som et kunnskapsgrunnlag for en arbeidsgruppe bestående av departementet og partene i arbeidslivet som ser på tiltak for å fremme et organisert arbeidsliv.