Ronaldo viser sin misnøye under en av kampene til Manchester United.
Marco BERTORELLO / AFP / NTB
Når langsiktig ledelse møter krav om raske resultater
Britiske kommentatorer mener Solskjær er i ferd med å mislykkes som lagleder. Enten det gjelder dårlige taktiske valg, en mangel på riktige forberedelser eller mangel på motivasjon. Det meste peker i feil retning akkurat nå, ifølge dem.
Med andre ord er presset på Solskjær enda litt større enn vanlig.
«Bobby sto imot da supporterne ble utålmodige, fordi han visste hva Ferguson var i ferd med å skape og hvordan han utviklet ungdomsavdelingen»
Pep Guardiola i Manchester City og Jurgen Klopp i Liverpool har hatt medgang og kjøpt dyre spillere, men de har også fått mye skryt for sin moderne spillestil. Klopp er nesten blitt synonymt med det enkelte mener er«moderne fotball» med høyt press og rask gjenvinning av ballen.
Solskjærs kritikere ser lite av dette i dagens Manchester United. Egil Drillo Olsen uttalte nylig til Dagbladet at «laget har verdensklasse i alle ledd. Og så presterer de såpass dårlig. Det ser ikke bra ut».
Teddy Moen, daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening, inntar en annen holdning.
– For øyeblikket er høyt og aggressivt press på moten, men dette går i sykluser. Endring og justeringer av spillestil er en del av fotballens dynamikk og evolusjon. En type stil som er effektiv, får ofte en utfordrer når andre trenere finner mottrekk. Mange ville spille som Barcelona gjorde for noen år siden, nå er det en annen retning som gjelder, sier han. –Utfordringen til United er å få på plass en spillestil som er tydelig nok, gitt de forventningene som ligger over klubben.
Daglig leder i Norsk fotballtrenerforening, Teddy Moen. Foto: NTF.
– Hvor mange år skal han få på seg til å skape noe som fungerer?
– Mange vil nok si at Solskjær har fått mer tid enn de fleste og at han nå har en gruppe spillere han selv har valgt. Men det er eierne som bestemmer til slutt. Ikke alle eiere er så opptatt av å vinne trofeer. Det viktigste er å kvalifisere seg for Champions League, sier han.
– Slik var det for eksempel med Arsenals mangeårige trener Arsène Wenger som sjeldent vant, men alltid sørget for plass i Champions League. Han var en garantist for store inntekter for eierne. Husk også at Jurgen Klopp brukte tre år før han vant noe trofé.
Ifølge Moen må eierne ha et reelt alternativ.
– Kanskje var de ikke trygge nok på at en trener som Antonio Conte som nylig tok over i Tottenham, ville fungert i Manchester United. Noen klubber vil ha sterke og autoritære ledere som stiller krav, andre vil ha trenere som er mer demokratisk anlagt og tilpasser seg klubben.
– Er Solskjær den rake motsetningen til denne krevende autoritære ledertypen?
– Han er ikke den rake motsetning, men representerer en mer involverende lederstil. Hans styrke ligger i at han kjenner klubben og har en legende-status for å ha avgjort Champions League-finalen i 1999. Han har nok fortsatt mye kredibilitet. Jeg synes det er imponerende å se hans evne til å overleve jobben i United. Alle trenere får masse kritikk, men Solskjær har stått i det over tid, og han fremstår trygg med et kaldt hode. At han også har evnen til å le litt innimellom alvoret, er et pluss, sier Moen.
Industrien rundt
I britiske medier har det i det siste vært skapt et bilde av at Solskjær må takle intern uenighet om videre strategi. Enkelte har brukt ord som opprør. Professor Hallgeir Gammelsæter ved Høgskolen i Molde peker på at det ikke finnes noen oppskrift på hvordan man møter slike utfordringer.
– Det er mange personligheter involvert i en klubb. Da er man nødt til å håndtere den enkelte som best man kan, og kanskje på ulike måter, sier han.
Både Solskjær og flere av spillerne har avvist påstandene om indre uroligheter.
Gammelsæter minner om menneskelig psykologi og medias rolle som sirkusdirektør.
– Det som er typisk i alle klubber, er at når ting går bra, så er alle rundt opptatt av å forklare hvor fantastisk alt er. Bare se på Bodø Glimt nå her hjemme. Bare positive artikler. Men begynner man å tape, så ser plutselig alle etter ting som ikke fungerer så bra. Slik er dere i media, og det påvirker også oss andre, sier han.
Professor ved Høgskolen i Molde, Hallgeir Gammelsæter. Foto: Høgskolen i Molde.
– Men hva hvis de rett og slett ikke spiller godt nok?
– Når man ikke lykkes, så ser man ofte ikke trenerens plan. Så kan det jo hende at planen ikke er god nok i utgangspunktet, men det vet man jo ikke før man har prøvd. For alle trenere har planer og ideer, men planene skal også fungere med en stor gruppe mennesker, støtteapparat, speidere og det hele, sier han, – og det er enormt komplekst. Fotballklubber kan ikke lage prototyper og teste ut nye planer og taktikker utenfor kamparenaen. De må eksperimentere og utvikle laget i tellende kamper.
Gammelsæter forklarer med attribusjonsteori.
– Når ting er komplekse og det er vanskelig å peke på klare årsakssammenhenger, så har vi en tendens til å forenkle. I fotballen ser vi det gjennom fokuset på spesielt trener og stjernespillere, sier han. Disse blir forklaringsfaktorer på hvorfor det går godt eller dårlig. Fotball preges nettopp av uklare årsakssammenhenger. Det er jo derfor det er så vanskelig, og samtidig så uforutsigbart og spennende. Noe som gir «ekspertene» gode kår.
– Det er en industri rundt topp-trenere. Det kommenteres og spekuleres i ett sett. Noe må de si alle disse som er ansatt for å mene noe. For å lykkes må klubben utvikle en døvhet til denne støyen, og stå ved det langsiktige arbeidet som de står sammen om, sier han. – Er de kloke, så forstår de at industrien ruller og går og at man internt må holde seg med en egen strategi. Hvis klubben har denne motstandskraften i seg kan en manager tåle å bli litt upopulær også hos fansen for en periode, men vedvarer det så blir det stadig vanskeligere.
– Har det at klubben hentet en superstjerne som Ronaldo, utfordret kulturen i organisasjonen på noe vis?
– Det kommer helt an på superstjernen. Noen kan være arrogante og vanskelige, andre lettere å ha med å gjøre. Men når man henter nye spillere, tenker man helt sikkert på om de passer i gruppen. Igjen: industrien rundt genierklærer et grep når det går bra og slakter det når det går dårlig på banen. Men heller ikke kommentatorene har oppskriften på suksess. Heldigvis, sier han.
Eierne bestemmer
Hans Kristian Hognestad er professor i idrett ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han peker på hvordan økonomi er blitt dominerende i fotballen.
For et lag som Manchester United, som kanskje sammen med Real Madrid har en av verdens største varemerker også utenfor fotballen, er det ikke små summer som står på spill.
I 2016-2017-sesongen (Manchester United bruker avvikende regnskapsår) kom omsetningen inn på 581 millioner pund - om lag 6 milliarder kroner med datidens valutakurs. På bunnlinjen det året satt eierne igjen med nesten en halv milliard kroner. I 2019 var omsetningen økt til 7 milliarder kroner. Selv i de to siste sesongene preget av korona, har klubben hatt inntekter på over 5 milliarder kroner.
Professor Hans Kristian Hognestad ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: USN.
Effekten av spill i Champions League er betydelig. Inntektene fra TV-rettigheter er om lag 1 milliard kroner høyere i år når klubben deltar enn når den ikke gjør det.
– For eierne er det mye penger på spill, og da gambler man ikke nødvendigvis med stadige trenerbytter, sier Hognestad. – Likevel ser vi jo tydelig at det er forskjellig praksis i forskjellige klubber.
Tottenham har byttet manager tre ganger så langt i 2021, mens Chelsea har byttet trener 10 ganger de siste 10 årene. Hognestad mener at for eiere som vil tekkes fansen, er det å kaste treneren en veldig synlig måte å ta grep på. Og det kan de noen ganger ha behov for å gjøre.
Det er eierne Avram og Joel Glazer som til syvende og sist vil avgjøre Solskjærs skjebne. På et styremøte etter det katastrofale hjemmetapet mot Liverpool (0-5), bestemte disse to at Solskjær skulle fortsette. Ifølge flere nettsteder ønsker de også å støtte opp om Solskjær videre.
– Ettersom de lokale fotballklubbene er blitt slukt av globale kapitalkrefter, oppstår det gjerne konfliktlinjer mellom lokalsamfunnet og det som ofte blir oppfattet som spekulanter på eiersiden. Mye av tilliten mellom eier og publikum fordamper når pengene tilsynelatende dominerer beslutningene, sier Hognestad.
Slik sett er kjøpet av Ronaldo vel så mye en økonomisk investering som en sportslig. Salget av United-drakter med navnet hans på, er ventet å dekke betydelige deler av kostnadene ved å hente ham til laget.
– De har nok tenkt at Ronaldo vil bidra til å hente mesterskap, og jeg vil tro Solskjær har vært veldig positiv til det. Men det handler om en del andre ting også. Når du handler kanskje verdens beste spiller, som kanskje har maksimalt 3-4 år igjen av karrièren, så sender du et signal om at det er økonomisk motivert, sier han.
Kjøttvekta rår. Det er nesten alltid de lagene som kan kjøpe de beste spillerne som tar troféene. Men skyhøye spillerlønninger har også en bakside for de rike klubbene. Den dagen spillerne ikke lenger spiller på høyt nok nivå, men fortsatt tjener flere millioner kroner per uke, er det nesten umulig å bli kvitt dem. Ingen andre klubber kan matche lønnen, og resultatet blir overbetalte spillere på benken. Flere kommentatorer har pekt på det som et sentralt problem for det United-laget som Solskjær arvet fra tidligere managere som fikk handle inn sitt drømmelag.
Paradoksalt nok kan nettopp det bidra til at Solskjær får beholde jobben litt lengre. Enda en ny manager må få rom til å ansatte sitt støtteapparat og kjøpe inn enda en ny runde med spillere. Det blir ikke billig.
– Spørsmålet eierne stiller seg er hvor mye det vil lønne seg å sparke Solskjær nå, og hvor mye de kan tjene på å starte med helt nye og blanke ark, sier Hognestad.
Han minner om at også Alex Ferguson var millimeter fra å miste jobben i 1990, fire år etter at han tok over laget. Det er blitt en slags sannhet at Ferguson fikk beholde manager-jobben fordi United hang med i FA-cupen det året (og vant den til slutt etter omkamp). Ringheim viser i boken at det var styret og klubblegenden Bobby Charlton som vernet om Ferguson den gangen. «Folk spurte oss hvorfor vi ikke kvittet oss med ham. Det var fordi vi så at Ferguson ledet klubben i riktig retning», uttalte senere styreformann Martin Edwards.
– Bobby sto imot da supporterne ble utålmodige, fordi han visste hva Ferguson var i ferd med å skape og hvordan han utviklet ungdomsavdelingen. Bobby var til stede på akademiets treninger. Han så at Ferguson fulgte i fotsporene til tidligere trenere. Det er vanskelig for fansen å se og forstå dette. Men det var aldri tvil hos Bobby Charlton eller styreformann Edwards om at han skulle få fortsette, forteller fotballskribent Stuart Mathieson i boken.
– Om samme tålmodighet finnes i dag, er et åpent spørsmål, sier Hognestad. – Skal man bygge et godt lag, trenger man arbeidsrom, men er det er mulig å oppnå med så massiv støy og så store forventninger fra supporterne?
