Deltakerne på COP26 i Glasgow vet at det haster der de haster av gårde.
DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP
Lite drahjelp fra Glasgow
Bjørn K. Haugland er administrerende direktør i Skift næringslivets klimaledere. (Foto: Skift)
Det mener administrerende direktør Bjørn K. Haugland i Skift næringslivets klimaledere .
Han har deltatt på en rekke såkalte COP-møter i regi av FNs klimapanel. De høye forventningene til at verdens politiske ledere sammen skal ta ledelsen på veien mot et helt nødvendig grønt skifte, har mildt sagt falmet hos den erfarne klimalederen.
«De gamle fossilene»
Selve forhandlingene i COP26 skjer i det lukkede rom, uten påvirkning fra alle de tusenvis av besøkende. (Foto: AP Photo/Alberto Pezzali)
− Bildet er selvsagt ikke helt mørkt. Det er også gode eksempler på at politikere tilrettelegger for grønn omstilling.
− Problemet er at vi fremdeles gjør mye mer for å beskytte for «de gamle fossile» gigantene enn å tilrettelegge for en bred, rask og rettferdig grønn omstilling. Kort sagt så gjør vi alt for lite alt for sent, sier Haugland til Dagens Perspektiv, og utdyper:
− De globale, og nasjonale utslippene har steget jevnt og trutt siden COP1 i Berlin i 1995. Med dette som bakteppe er det helt oppsiktsvekkende at fossil energi fremdeles i 2020 blir subsidiert med 5,9 billioner dollar, altså omkring 50,7 billioner norske kroner. Dette tallet tilsvarer 11 millioner dollar i minuttet, og summen består hovedsakelig av manglende prising av konsekvenser av bruken av fossile energikilder.
− Så næringslivet har ingen stor rolle i Glasgow? Det er jo mange «på besøk»?
− Kjernen i COP26 er selve forhandlingene, disse er lukket for offentligheten. Forhandlerne kommer jo i stor grad med sine mandater og det er primært en ren politisk prosess og forhandling, sier Haugland.
Han har også erfart seg at det er mye «som skjer» rundt disse klimatoppmøtene. En lang rekke ulike grupper, NGO-er, sivilsamfunn, ungdomsorganisasjoner og næringsliv kommer for å heie på delegatene og prosessen, og for å oppmuntre dem på en eller annen måte.
− Alle disse ønsker å involvere seg så mye som mulig, men de står på sidelinjen av forhandlingene.
− Aktivitetene rundt selve forhandlingene er et «sirkus» som etter mitt skjønn reelt sett bidrar minimalt, mener Skift-lederen.
− Jeg har deltatt på COP møter siden 2009. Jeg er kommet til den konklusjon at «sirkuset» bidrar bedre for klima ved å holde seg hjemme enn å fly og bruke masse ressurser for å henge rundt på disse møtene. COP26 har nydelige digitale sendinger som gjør at en kan følge debattene der. Jeg har selv hatt gleden av å delta i digitale møter denne uken og fått med meg store deler av høynivå-konferansen på skjerm.
Problemet er at vi fremdeles gjør mye mer for å beskytte for «de gamle fossile» gigantene enn å tilrettelegge for en bred, rask og rettferdig grønn omstilling
Fra mål til tiltak?
− Og hva med den nye norske regjeringen – er den næringsvennlige nok i sin klimapolitikk, slik du ser det?
− Jeg synes den norske regjeringen og hele Stortinget er flinke til å invitere, engasjere og lytte til norsk næringsliv. Vi har et samfunn med høy tillitt og korte avstander. Vi i Skift vil bidra med all vår kapasitet til å tilrettelegge norsk næringsliv for grønn omstilling, og vi har en tett og god dialog med politiske myndigheter, sier Bjørn K. Haugland.
Men han vil vente med det konkrete skrytet av den nye regjeringen. Fortsatt er mye av hva den vil med sin klimapolitikk for uklart.
− Når det gjelder Hurdalsplattformen så gjenstår det etter mitt skjønn ganske mye for å omdanne mål til tiltak, virkemidler og handling.
− Når FN melder kode rødt for menneskeheten må Norges regjering vise mot, handling og solidaritet. Norge ble denne uken kåret til den lite flatterende «Fossil of the Day» av Climate Action Network (CAN) på COP26, foran Japan på andre plass og Australia på tredje plass. Den lite ettertraktede prisen deles ut daglig under COP-møtet til landene som gjør mest for å bidra minst under klimaforhandlingene, og ble først delt ut under klimaforhandlinger i Bonn i 1999, forteller Haugland, som mener verdens toppolitikere snart må innse konsekvensene av egen handlingslammelse:
− De fattigste i verden vil rammes hardest av klimaendringene. Endringene i klimaet er kritiske for oss alle, men for verdens fattigste er det katastrofalt. Klimaendringene driver allerede mennesker på flukt, og kommer til å sende mange flere mennesker ut i fattigdom og på flukt.
Enn så lenge jobber Haugland og hans næringslivskolleger i Skift med å ta noen grønne steg i riktig retning her hjemme.
Dette er Skift
Skift er et næringslivsdrevet klimainitiativ, der mer enn 40 toppledere fra store næringsaktører er medlem. Målet er å være en pådriver for at Norge når sine klimamål innen 2030. Formålet er å «gå foran og vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippssamfunnet».
For selv å bidra til å nå de høye ambisjonene har Skift bedt toppledere i norsk næringsliv å peke på mulighetene som ligger i nullutslippssamfunnet og de virkemidlene som trengs for å komme oss dit.
Ledende næringslivsaktører, med mer enn 40 konsernsjefer og rektorer i spissen, har i ti ulike notat sammen definert ti store systemskift som norsk næringsliv må gjennom for å bygge konkurransekraft, omstille Norge og sikre at vi når klimamålene.
De følgende 10 områdene er hva Skifts medlemmer selv har definert som viktige i et grønt skifte, og som de ti Skift-notatene omhandler:
-
Kompetanse: Mangel på tilstrekkelig kunnskap og kompetanse er en sentral barriere for norsk næringsliv i møte med de store økonomiske og samfunnsmessige endringene vi står overfor.
-
Mat og landbruk: Skiftnotatet innen mat og landbruk peker på hva verdikjeden for mat må gjennom for å skape et konkurransedyktig næringsliv, samtidig som vi når klimamålene.
-
Bygg og eiendom: Bedre utnyttelse av bygningene vi allerede har og reduksjon av klimagassutslipp, er de viktigste grepene for en grønnere bygg- og eiendomsnæring.
-
Klimatilpasning: Klimaet i Norge er i endring. Dette må næringslivet i Norge forholde seg til allerede i dag.
-
Byutvikling: Vi må skifte byutviklingen fra tiltak som vi tror at lønner seg i fremtiden, til tiltak som vi vet reduserer utslipp her og nå.
-
Transport og mobilitet: Utslippsfri teknologi, optimalisering og endrede vaner. I et bærekraftig samfunn må våre transportbehov dekkes på nye måter.
-
Finans: Langsiktige investeringer, krever langsiktige perspektiv. Finansbransjen forvalter pensjonspengene til “millennials”. Det må hele næringslivet ta hensyn til.
-
Sirkulær økonomi: Langsiktige investeringer, krever langsiktige perspektiv. Finansbransjen forvalter pensjonspengene til “millennials”. Det må hele næringslivet ta hensyn til.
-
Energi: Norge trenger nye eksportnæringer. Drivstoff med null utslipp, og teknologien til å anvende den på lengre distanser til havs, bør være en av dem.
-
Grønn digitalisering: Digitaliseringen av samfunnet har det siste året gått inn i et høygir. I dette skiftet ligger det et stort potensiale for utslippskutt.
