Lederne for G20-landene møtes fysisk for første gang siden pandemien startet

Opptakten til møtet har ikke vært den aller beste. Tyrkia utløste nesten en full diplomatisk krise da president Recep Erdogan i forrige uke truet med å kaste ut ambassadørene fra ti vestlige land fordi de i en felles uttalelse hadde tatt opp fengslingen av filantropen Osman Kavala.

Det blir også første gang USA, Australia og Frankrike sitter ved samme bord etter den betente konflikten om innkjøp av ubåter. Australia skrotet tidligere i høst en avtale med Frankrike om kjøp av dieseldrevne ubåter og inngikk i stedet en avtale om kjøp av atomdrevne ubåter fra USA.

Frankrike ble mildt sagt rasende og gikk til det uvanlige skrittet å tilbakekalle landets ambassadører i USA og Australia.

Lunken oppslutning?

Samtidig er oppslutningen om møtet noe lunken. Verken Kinas president Xi Jinping eller Russlands president Vladimir Putin vil delta fysisk. Mexicos president Andrés Manuel López kommer ikke, og Japans statsminister Fumio Kishida, som står midt oppi nasjonale valg, har ennå ikke bekreftet sin deltakelse.

Uansett – det er blir første gang på lenge at lederne for land som står for rundt 75 prosent av verdenshandelen og 60 prosent av verdens befolkning, møtes som en gruppe.

Økonomi og klima

Økonomisk utvikling er selvsagt et viktig punkt på dagsordenen, men vertslandet Italia håper også at møtet vil enes om viktige spørsmål foran klimatoppmøtet i Glasgow som starter neste uke. For eksempel felles enighet om tiltak for å oppnå netto null klimagassutslipp innen midten av århundret og felles forpliktelser til også å redusere metanutslipp.

FN og klimaaktivister håper dessuten at G20-landene skal oppfylle sine mangeårige løfter om å gi 100 milliarder dollar i året i klimahjelp til fattige nasjoner. En slik byrdefordeling er helt nødvendig for at fattige land skal klare å håndtere konsekvensene av global oppvarming. Disse landene er allerede hardt rammet av klimaendringene.

– G20-landene står for over 80 prosent av de globale utslippene. De har derfor et stort ansvar når de nå kommer sammen som en gruppe for å stå ved sine forpliktelser. Og i dag er løftene om klimafinansieringen ikke innfridd, sier Renata Dwan, nestleder i tenketanken Chatham House.

Nye beregninger fra OECD viser at målet om klimafinansiering ikke nås før om rundt tre år.

Dempede forventninger

Selv om ledere fra G20-landene for første gang møtes fysisk i Roma, er altså forventningene på forhånd noe dempet. For hva kan oppnås når lederen fra Kina, verdens største karbonforurenser og verdens andre største økonomi, ikke dukker opp? Eller når Putin, som selger store mengder energi til Europa, holder seg borte?

Det er forventet at Jinping, som ikke har forlatt Kina siden tidlig i 2020, vil delta via skjerm, noe også trolig Putin vil.

– Men hvis Kina ikke kommer til Roma, hvis Russland ikke kommer, vil det være en bekreftelse på sårbarheten til Europa, mener statsviter Massimo Franco, som skriver for den italienske avisa Corriere della Sera.

Spent atmosfære

De ferske, diplomatiske feidene skaper også utvilsomt en spent atmosfære.

USAs president Joe Biden og Frankrikes president Emmanuel Macron har snakket to ganger på telefon siden konflikten brøt ut. De har også avtalt et eget møte i Roma fredag.

Macron ønsker å sikre seg USAs støtte for «etableringen av et sterkere europeisk forsvar, som skal utfylle NATO-samarbeidet og bidra til den globale sikkerheten»

Macron har imidlertid ikke snakket med Australias statsminister Scott Morrison siden konflikten. Det er ikke klart om de to vil møtes i Roma.

Nye strategiske prioriteringer

I tillegg til at ubåtavtalen ble endret, inngikk USA, Australia og Storbritannia også en forsvarspakt.

Det nye forsvarssamarbeidet kan få klare konsekvenser for den fremtidige strategiske balansen i Asia, der både Nato og Europa har sterke interesser.

Professor i europeisk økonomi Carlo Altomonte ved Bocconi-universitetet i Milano, mener at avtalen klart viser nye strategiske prioriteringer. Han mener de tre landene flytter oppmerksomhet til Indo-Stillehavsregionen for å motvirke Kinas økende selvsikkerhet. Han mener også at avtalen viser at de er villige til å gjøre dette på bekostning av sine tradisjonelle, europeiske allierte.

– Dette vil føre til at EU på G20-nivå blir tvunget til ta egne avgjørelser i geopolitiske spørsmål, tror han.

Statsminister Mario Draghi får utvilsomt en tøff oppgave med å lede møtet i Roma.