Koronakrisen kan gjøre kommunene til bedre arbeidsgivere
Det sier Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS.
KS skal nå pusse opp både sin strategi for arbeidsgiverpolitikk og sin ledelsesstrategi. Hovedstyret i kommunenes interesseorganisasjon har gitt til tilslutning til fem grep som skal rigge norske kommuner for nødvendig omstilling.
Denne uken lanserer KS et eget nettsted − der de samler kunnskap, tips, erfaringer og formaliteter på et sted, slik at alle kommuner får rask tilgang til både praktiske verktøy og teoretisk kunnskap om den kommunale arbeidsgiverrollen.
Fem grep
Både lederutvikling og arbeidsgiverpolitikk blir viktig i den omfattende omstillingen norske kommuner i dag står foran, mener KS. Klimaendringer, flere eldre, digitalisering og globalisering er noen stikkord som viser at Kommune-Norge står overfor store endringer.
− Derfor tar KS fem grep som skal rigge kommunene for nødvendig omstilling, forteller avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS sier Marit Roxrud Leinhardt.
De fem grepene kan kanskje virke fluffy, men bak hvert begrep skjuler det seg både utfordringer og muligheter som alle kommunene som arbeidsgivere må forholde seg til:
-
Å våge – utfordre handlingsrommet, mot til å endre, feile og lære
-
Å lede – strategisk ledelse av omstilling, mestringsorientert ledelse
-
Å lære – utvikle læringskultur, mestringsklima, lære for å endre
-
Å mobilisere – ta alle ressurser i bruk; innbyggerperspektivet
-
Å samhandle – utvikle nye løsninger sammen med andre
At norske kommuner har vist evne til både mobilisere, lære og til å våge, har koronapandemien vist oss, mener Leinhardt.
− Den raske digitale omstillingen i kommunene kom på plass på svært kort tid, og lenge før det opprinnelig var tenk, påpeker hun.
Tenke annerledes
− For å lykkes må kommunene tenke annerledes. Å «våge» handler om å utfordre handlingsrommet. Om å ha mot til å endre, til å prøve, og ikke minst feile. Vi må motvirke den nullfeilkulturen som er i kommunal sektor, som har utviklet seg på grunn av at vi har mange tilsyn og «kontrollører» som følger med oss.
− Gjør du feil, kan du få politikernes oppmerksomhet. Det kan komme i lokalavisa. Det er ikke så rart at kommuneansatte er opptatt av å unngå feil. Men det er også et hinder for å tenke nytt, for å våge, mener Leinhardt.
− Men er man for redd for å feile, kommer man ikke videre. Og det er litt artig at det i dag finnes kommuner som deler ut pris for «årets beste feil». Man lærer av feil, sier en engasjert KS-direktør, som selv har 20 års erfaring fra kommunal toppledelse i to ulike kommuner.
Vi må motvirke den nullfeilkulturen som er i kommunal sektor
«Mission Impossible»
Tiden vi lever i preges av uforutsigbarhet og store omstillinger. Da blir ledelse viktig, heter det i KS arbeidsgiverstrategi.
− Dette kan framstå litt som «Mission Impossible». Det er enorme utfordringer som ligger foran oss.
− Og i dette terrenget må kommunelederne gå foran og drive såkalt mestringsorientert ledelse, sier Leinhardt.
Mestringsorientert ledelse kjennetegnes ved at de viktigste oppgavene du som leder gjør, er å legge til rette for at medarbeiderne mestrer jobben sin. Mestringsorientert ledelse er en forutsetning for å lykkes med omstilling, erkjenner KS. Det er ikke en standardisert type adferd, men et adferdsmønster som bidrar til god ledelse, der KS har identifisert 10 faktorer som kjerneelementer i «god ledelse» (les mer i Dagens Perspektiv nr. 38, 2017).
I tillegg vil det være av betydning at ledere på strategisk nivå ser og forstår samhandlingsutfordringer som oppstår i grenseflatene mellom stat og kommunesektor.
Bedre læringskultur
KS innser at samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes kompetansebehov endres og utvikles i tråd med teknologisk utvikling, innbyggeres behov og de ressurser og rammer man jobber innenfor. I takt med endringene, må dermed også læring skje raskere gjennom prøving og eksperimentering av nye løsninger.
− Vi må skape større og bedre læringskultur i kommunal sektor, konstaterer Leinhardt.
− Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen. Vi lærer gjennom å erfare, reflektere og etablere ny praksis.
Felles innsats
− Grepet «mobilisere» dreier seg om å ta alle ressurser i bruk, framhever Leinhardt.
Kommune-Norge står overfor utfordringer det ikke er mulig for den enkelte kommune/fylkeskommune å håndtere alene. Det handler om en aldrende befolkning, klima- og miljøproblematikk, behovet for et mer inkluderende samfunn, synkende produktivitetsutvikling og strammere økonomiske rammebetingelser.
− Denne type komplekse samfunnsutfordringer kan vi best løse ved å mobilisere til felles innsats og samhandle på tvers av tradisjonelle skillelinjer.
Kan ikke fikse alt alene
Det siste grepet som skal bidra til bedre kommuneledelse er samhandling. KS innser at samarbeid og samhandling med andre aktører er avgjørende for å skape og utvikle nye løsninger.
− Kommuner og fylkeskommuner har store kontaktflater og samhandler med mange aktører. Hvordan kan vi utvikle tjenester for eksempel innen velferd og byggesaker i samspill med innbyggerne og nye aktører? Her skal vi bli enda bedre, påpeker Leinhardt.
Må tilpasses lokalt
− Hvordan skal dere nå få ledere og ansatte i alle landets kommuner og fylkeskommuner til å «ta» disse grepene?
− Det skal den nye nettsiden vi lanserer denne uken bidra til. Her skal du finne alt om vår arbeidsgiverpolitikk, vår ledelsesstrategi, samt forskning og fakta om ledelse. Her blir det eksempler fra kommuner som har gjort bra ting og forslag til hvordan den enkelte kommune kan komme i gang med omstilling på ulike områder. Nettsiden er ment som inspirasjon og hjelp.
Marit Leinhardt sier at det er to forutsetninger for at kommunene skal lykkes: Tillit i samfunnet og evne til å gjennomføre.
− Vi har sett at begge deler er til stede nå under pandemien. Koronakrisen har vist at kommuner har evne til rask omstilling, til å prøve, feile og lære. Det er erfaringer vi skal vi ta med videre.
− En del utfordringer har også blitt forsterket under pandemien. Det lærer vi også av.
Marit Leinhardt understreker at en felles arbeidsgiverpolitikk ikke gir noen «quick fix». Norske kommuner er svært ulike, både når det gjelder størrelse, antall innbyggere og demografi.
− Det er jo strekk i laget. Og det er viktig å tenke på at det er lokale forskjeller. Poenget er at alle kan benytte disse grepene og tilpasse dem lokalt.